Prioritering av forebyggende og helsefremmende arbeid bør ifølge meldingen ikke settes opp mot kurativ virksomhet. Målet er helse for alle, ikke behandling for alle. Det framholdes at det er uetisk å fortsette med å la folk bli syke hvis vi kan bidra til å holde dem friske gjennom forebyggende tiltak. Aktører både i offentlig og privat sektor, frivillige organisasjoner, grupper av individer og det enkelte menneske må ta sin del av ansvaret for det forebyggende arbeidet.

       Undersøkelser tyder på at utdanning har mer å si for helsa enn tilgangen på helsetjenester. Data om sykdom og helse må derfor suppleres med opplysninger om ulikheter i levekår for å få et mer fullstendig bilde av helsetilstanden i befolkningen. Det påpekes i meldingen at vi må tilstrebe en mest mulig rettferdig fordeling av alle goder, såvel utdanning og arbeid som helse- og sosialtjenester, for å oppnå god folkehelse.

       I vurdering av virkemidler i forebyggende og helsefremmende arbeid framholder departementet at vi primært må søke å skape bedre folkehelse basert på frivillige tiltak. Virkemidler basert på tvang kan også forsvares hvis en skader andre, og i en del tilfeller også hvis en skader seg selv.

       Komiteen har merket seg at helsetjenesten bare står for 10 % av det som former folks helse. Det å satse på forebyggende arbeid vil bety at en i størst mulig grad unngår at en får behov for behandling. Målet er helse for alle, ikke behandling for alle.

       Komiteen vil allikevel påpeke at det vil være etisk uforsvarlig å ta midler fra de syke og bruke på de friske, og mener derfor at det har liten hensikt å rangere det forebyggende arbeidet i forhold til det kurative. I St.meld. nr. 37 side 37 står det følgende:

« Utgangspunktet må være at vi har en soleklar plikt til å avsette midler og ressurser også til forebyggende arbeid på samme måte som til andre viktige samfunnsoppgaver. »

       Komiteen er enig i dette og vil videre understreke at det forebyggende helsearbeidet ikke skal opprioriteres på bekostning av den kurative helsetjenesten. Gevinsten av det forebyggende arbeidet viser seg ofte først etter en tid, noen ganger først etter flere år.

       Komiteen vil bemerke at et viktig aspekt i debatten om etikk og prioriteringer er målet om likhet i fordelingen av goder. Det å sikre likhet i tilgjengelighet til ulike goder ut fra behov, uavhengig av bosted, kjønn og økonomi er et viktig etisk anliggende. Dette gjelder alle offentlige tjenester som påvirker helsetilstanden.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at de mål som en har satt seg, så langt som mulig må nås med informasjon, fysisk tilrettelegging og tilgjengelighet til tjenesten. En bedre folkehelse bør primært baseres på frivillige tiltak.

       Komiteen mener at det i gitte situasjoner er behov for restriksjoner i forhold til atferd som kan gå utover andre. F.eks. kan en røykelov som ivaretar retten til røykfrie arealer for barn, unge, astmatikere og andre som ønsker et røykfritt miljø, være nødvendig.