Verdens helseorganisasjon har konkretisert målet om helse for alle ved å beskrive til sammen 38 konkrete resultatmål. I dette kapitlet ser en nærmere på de 12 resultatmålene som er beskrevet i den norske versjonen av Helse for alle-strategien, og relaterer disse til situasjonen her i landet.

       Målet om en gjennomsnittlig forventet levealder på 75 år er nådd i Norge, trass i at det fortsatt eksisterer forskjeller mellom fylker og sosiale grupper. Mødredødeligheten ved nedkomst er nå tilnærmet lik null her i landet. Spedbarnsdødeligheten (dødeligheten det første leveåret) og den perinatale dødeligheten (dødeligheten under fødsel og første leveuke) har gått kraftig tilbake etter 2. verdenskrig. Mer enn halvparten av de spedbarnsdødsfall som inntrer, diagnostiseres som krybbedød.

       Vi nærmer oss i dag utryddelse av smittsomme sykdommer som meslinger, røde hunder, kikhoste, difteri og poliomyelitt, takket være en god oppslutning om vaksinasjonsprogrammer og en høy vaksinasjonsdekning blant barn og unge. Nye vaksinasjonsprogrammer mot ulike typer hjernehinnebetennelse er under oppbygging. HIV/AIDS epidemien har ikke fått det omfang man fryktet på midten av 1980-tallet. Flere smittsomme kjønnssykdommer er i klar nedgang, trolig som et resultat av tiltakene mot spredning av HIV/AIDS.

       Målet om reduksjon i dødeligheten av hjerte-/karsykdommer for personer under 65 år med minst 25 % innen år 2000 ser ut til å kunne nås.

       Dødeligheten av kreftsykdommer har lenge vært økende, men har vist en stagnerende tendens siden begynnelsen av 1980- tallet. Det er usikkert om vi kan nå målet om en 15 % reduksjon for personer under 65 år før år 2000.

       Det forebyggende arbeidet mot enkelte sykdommer som kreft og hjerte-/karlidelser kan ikke sees isolert, men som et resultat av en reduksjon av den totale risikobelastningen. Et allsidig og variert kosthold med lite alkohol, et dagligliv med allsidig fysisk aktivitet, mindre røyking og gode sosiale relasjoner, vil sammen med gode behandlingsprogrammer føre til lavere sykelighet og dødelighet av både hjerte-/karsykdommer og kreft.

       De tolv resultatmålene i Helse for alle-strategien omfattet ikke forebygging av allergi og astma. Forekomsten av allergiske lidelser og astma viser en sterk økning, og utgjør et stort helseproblem. Anstrengelser for å bedre miljøforhold og inneklima i boliger, skoler, barnehager, på arbeidsplasser og i nærmiljøet vil bl.a. være av vesentlig betydning for å redusere forekomsten av disse lidelsene.

       For å redusere forekomsten av psykososiale problemer, belastningslidelser og skader etter ulykker trenges en betydelig innsats. Disse tre gruppene av helseproblemer er de som rammer flest, og som koster mest. Dessuten er de til nå ikke blitt tilstrekkelig høyt prioritert. Dette er bakgrunnen for at departementet går inn for å utpeke disse som spesielle innsatsområder. Departementet vil likevel understreke at hjerte-/karsykdommer, kreft, astma/allergi og infeksjonssykdommer fortsatt utgjør vesentlige utfordringer i det forebyggende helsearbeidet.

       Departementet går inn for å styrke innsatsen i mat- og ernæringspolitiske spørsmål og bygge på det grunnlaget som er lagt i mat- og ernæringsarbeidet siden 1975.

       Med psykososiale problemer menes i denne meldingen bl.a. ensomhets- og isolasjonsproblemer, mobbing, omsorgssvikt og mishandling, rusproblemer, spiseforstyrrelser, selvmord og selvmordsforsøk. Arbeidsledighet og gjeldskrise bidrar til å øke omfanget av psykososiale helseproblemer. Stress og belastninger i skole og arbeidsliv har også stor betydning for de psykososiale helseproblemene. I statistikk knyttet til helse- og sosialsektorens virksomhetsområde framkommer problemene i form av økende antall sosialhjelpsklienter, uføretrygdede og langtidssykmeldte.

       Plager, lidelser og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og bindevevet (også kalt belastningslidelser) er de helseproblemer som angår flest mennesker her i landet. Denne typen helseproblemer opptrer ofte i kombinasjon med psykiske og sosiale problemer.

       Konsekvensene av belastningslidelsene er meget store og kan føre til redusert livskvalitet for enkeltmennesket, kostnader for næringslivet og ha samfunnsmessige virkninger som følge av de mange som faller utenfor.

       Når det gjelder dødelighet ved ulykker, har vi hatt en nedgang på 19 % fra 1956 til 1988 for begge kjønn i Norge. Målet er å oppnå en 25 % reduksjon i ulykkesdødeligheten fra 1980 til år 2000. Til tross for ovennevnte reduksjon totalt sett, har vi høyere ulykkesdødelighet enn Sverige i alle aldersgrupper. Hjemmeulykkene er den største kategorien av ulykker, og den som stadig øker, særlig blant eldre.

       Velferdstap og senvirkninger av ulykkesskader har nær sammenheng med utvikling av kroniske lidelser og redusert funksjonsevne med den følge at deltakelse i arbeidsliv og sosiale aktiviteter m.v. må begrenses eller i verste fall oppgis. Målt i kostnader er de tre store ulykkesarenaene trafikken, arbeidsplassen og hjemmet. Ulykker rammer i stor grad barn og unge.

       Felles for de nevnte spesielle innsatsområdene er at årsaksforholdene er sammensatte, og at innsatser må settes inn på mange sektorer og forvaltningsnivåer dersom problemene skal kunne forebygges. Dette kan illustreres i forholdet mellom inntektsfordeling og helse. Problemer forårsaket av f.eks arbeidsledighet og gjeldskrise kan bli svært alvorlige i tida framover. Engelske undersøkelser har vist at en blant de med lavest inntekt har en sterkt økende sykelighet og dødelighet, en utvikling vi kan risikere også her i landet. Et sentralt punkt i NOU 1991:10 og i denne meldingen er derfor at helse- og sosialsektoren ikke alene kan være ansvarlig for helsefremmende og forebyggende arbeid. Departementet mener derfor at tiltak må settes inn blant annet i nærmiljøet og må involvere andre sektorer som viktige og likeverdige medspillere sammen med helse- og sosialtjenesten.

       Komiteen er enig med Regjeringens mål om flere gode leveår for alle og at dette er et felles ansvar. En viktig strategi for å realisere et slikt mål er en utstrakt satsing på det helsefremmende og forebyggende arbeid. Regjeringens hovedsatsingsområder gir et godt grunnlag for at flere mennesker skal få et kvalitativt bedre og lengre liv.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen legger til grunn at arbeidet for å nå målet om flere gode leveår for alle omfatter:

« 1.	forebyggende tiltak, nærmere bestemt en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og reduksjon av risikofaktorer og

2.	helsefremmende tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. »

       Etter komiteens syn innebærer dette en utvidet forståelse av hvilke faktorer som påvirker folks helse og trivsel. En slik tilnærming må etter komiteens mening føre til et omfattende samarbeid på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer så vel som mellom offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Komiteen ser derfor nødvendigheten av at det for å ivareta helheten blir iverksatt konkrete tiltak som kan formalisere slikt samarbeid på tvers av sektorenes egne interesseområder.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak for å formalisere samarbeidet på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer med sikte på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeid. »

       Komiteen er i likhet med Regjeringen svært bekymret for det økende omfang av psykososiale problemer i vårt samfunn. Utviklingen er foruroligende og krever målrettet innsats med sikte på å forebygge slike problemer.

       Komiteen ser en klar sammenheng mellom økningen av disse lidelsene og samfunnsutviklingen for øvrig. Ensomhet, utstøting, omsorgssvikt, mishandling, arbeidsledighet og gjeldsproblemer er alle problemområder som sammen eller enkeltvis ofte fører til store psykiske påkjenninger. En kan ikke se bort fra at det økende antall selvmord i Norge kan ha sammenheng med dette.

       I stortingsmeldingen blir det slått fast at det er en sammenheng mellom inntekt og helsetilstand. Dette bekreftes ved undersøkelser utført i England som viser at de med lavest inntekt har den største økningen av sykelighet og dødelighet. Når vi samtidig vet at lønnet arbeid er den viktigste fordelingspolitiske faktor i vårt samfunn ser komiteen med bekymring på den høye arbeidsledigheten.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en slik erkjennelse av sammenhenger må føre til at det settes inn tilstrekkelig med ressurser og tiltak for å løse det som er de grunnleggende årsaker til de psykososiale problemene.

       Komiteen er av den oppfatning at det store flertallet i Norge har det bra gjennom sikker inntekt og bolig, tilhørighet i arbeidslivet, høy materiell levestandard og en trygg tilværelse med et stabilt sosialt nettverk. Men komiteen registrerer samtidig at et økende mindretall er i ferd med å bli skjøvet ut av arbeidsmarkedet og over på trygd og sosialhjelp. Komiteen har i den sammenheng merket seg FAFO-rapporten som omhandler situasjonen på Oslos østkant. Den bekrefter framveksten av « forskjells-Norge » og at nyfattigdommen har fått festet seg også i deler av vårt land.

       Komiteen er bekymret over denne utviklingen og ser ut fra Regjeringens egen definisjon av det helsefremmende og forebyggende arbeid nødvendigheten av å sette inn tiltak for aktivt å kunne forebygge årsakene til psykososiale problemer.

       Endringer i trygdeordninger og nivået på ulike stønader for grupper som fra før av er svært utsatt, må derfor nøye vurderes og analyseres med sikte på å kartlegge utilsiktede konsekvenser/virkninger av endringene. Innstramninger i ordninger som fører til at mennesker blir satt under et sterkt økonomisk press, med påfølgende forringelse av levekårene, kan være medvirkende eller utløsende årsak til omfattende psykososiale problemer.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen selv vektlegger denne sammenhengen i meldingen og deler dens oppfatning når den skriver at « Folketrygden er samfunnets viktigste virkemiddel når det gjelder å forebygge fattigdom og nød ».

       Komiteen har merket seg at det i meldingen er anslått at belastningslidelsene påfører samfunnet 25 mrd. kroner i årlige utgifter. Lidelser og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er et helseproblem som angår folk flest her i landet.

       Komiteen mener det må være mulig å redusere disse utgiftene ved et målbevisst og godt forebyggingsarbeid. Men komiteen mener at det vil være nødvendig å øke kunnskapen om årsakene til belastningslidelser for å kunne utarbeide gode metoder for forebygging. Høyt medisinforbruk er et økende helseproblem i Norge. Dette gjelder både for dem med psykososiale problemer og dem med belastningslidelser. Komiteen forutsetter derfor at forskningen og konkrete tiltak innen dette området blir forsterket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for økt forskning med sikte på å bedre kunnskapen om årsaken til belastningslidelser og iverksette konkrete tiltak for å motvirke slike skader. »

       Komiteen vil vise til Innst.S.nr.11 (1992-1993) (Attføringsmeldingen) der Stortinget sluttet opp om Regjeringens « arbeidslinje ». Komiteen holder fast ved at alle mennesker har rett til å bruke sine krefter og evner i nyttig og skapende arbeid, også de med redusert arbeidsevne. Komiteen er derfor bekymret når bedrifter rasjonaliserer og effektiviserer med det resultat at arbeidsledigheten stiger og antall belastningslidelser øker.

       Komiteen vil understreke at det er Regjeringen i samarbeid med næringslivet, som har et overordnet ansvar for at krav om effektivitet ikke fører til utstøting. Om « arbeidslinja » skal bli reell, mener komiteen at tempo og arbeidsrutiner må tilrettelegges for dem som har svekket helse eller arbeidsevne. Det må legges opp til ordninger som gjør at dette kan gjennomføres uten urimelige belastninger for næringslivet.

       Komiteen mener at en økt innsats innen attføring og rehabilitering i offentlig regi, og en bedre bedriftsintern rådgivning og attføring er nødvendig. Bedriftshelsetjenesten er her en viktig del.

       Komiteen er enig i at konsekvensene av belastningslidelser er store og ofte vil føre til redusert livskvalitet for den enkelte og ha samfunnsmessige virkninger som følge av de mange som faller utenfor. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om at belastningslidelser må være et av hovedsatsingsområdene. Det er da viktig å bruke den kompetansen som allerede er bygd opp bl.a. gjennom bedriftshelsetjenesten.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår ulykker/skader som et tredje satsingsområde i det forebyggende arbeid og støtter dette. Komiteen har videre merket seg at hjemmeulykker er den kategorien av ulykker som er størst, og som stadig øker, særlig blant eldre. Ulykker i hjemmet, i trafikken og på arbeidsplassene skaper store helsemessige problemer og regnes som ett av barns og unges største helseproblem. Ulykker tar mange liv, fører til mange varige men og har nær sammenheng med utviklingen av kroniske lidelser og redusert sosial funksjonsevne.

       Komiteen har merket seg at datagrunnlaget for personskader er usikkert og mener det er behov for å utvikle et bedre prioriterings- og styringsverktøy. Komiteen mener det er lite tilfredsstillende når samfunnet ikke har oversikt over antall personer som får varig men eller som blir invalidisert hvert år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak for bedre ulykkesregistrering. »

       Selv om ulykkesregistreringen i dag er noe mangelfull, er det i meldingen anslått at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av ulykker koster ca 24 mrd. kroner årlig. Komiteen mener at årsakene til ulykker er forholdsvis lette å kartlegge, og dermed burde det også være raskt å sette inn nødvendige forebyggende tiltak. Komiteen vil i den sammenheng påpeke at dette er et område hvor effekten av tiltak vil være størst i andre sektorer enn helsesektoren.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Arbeidstilsynet må få økte ressurser for å drive oppsøkende og kontrollerende virksomhet på arbeidsplassene, og at arbeidsmiljøloven må praktiseres strengt slik at ulykker og skader kan forebygges på den enkelte arbeidsplass.

       Komiteen vil understreke at trygge og gode oppvekstmiljøer for barn er viktig i det ulykkesforebyggende arbeid, og mener at gode og trygge lekeplasser og sikre veier til barnehage og skole er nødvendige tiltak. Komiteen forutsetter at Regjeringen vil komme med konkrete tiltak i tråd med dette i sin satsing på det forebyggende arbeid for å redusere omfanget av ulykker og skader.

       Komiteen har merket seg at astma og allergi er et økende helseproblem som særlig rammer barn og ungdom. Utredning nr. 2/91 fra Helsedirektoratet viser at omtrent 40 % av barn og unge har hatt, har eller vil få overfølsomhet/allergi i en eller annen form og styrke. Komiteen har videre merket seg at sykelighet og dødelighet av astma er tredoblet de siste 30-40 åra.

       Komiteen vil peke på at denne utviklingen må ses i sammenheng med bl.a. inneklima og utemiljø både i skolen, arbeidsplassen og hjemme. Komiteen vil videre vise til at det allerede er nedlagt et omfattende og grundig forarbeid på dette området i henholdsvis handlingsplanen « Godt inneklima i Norge » og « Handlingsplan for barn og unge med allergi/ overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer ». I disse vises det klart at man er inne i en utvikling med en dramatisk økning av allergier og astma, særlig hos barn.

       Allergi og astma innebærer betydelige belastninger både for pasienten og omgivelsene, og fører ofte til andre plager, slik som psykososiale problemer. Komiteen mener derfor at det er nødvendig med tiltak for å motvirke denne utviklingen så raskt som mulig, og vil derfor foreslå at astma og allergi blir et av hovedsatsingsområdene for kommende tiårsperiode på linje med de tre innsatsområdene som Regjeringen har foreslått.