Kostholdet påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor befolkningens helsetilstand, bl.a. hjerte-/karlidelser og kreft.

       Innsatsen må settes inn der den helsemessige gevinsten blir størst. Hovedmålene innen mat- og ernæringspolitikken er å:

-	Redusere omfanget av ulikheter i helse

-	Sikre at matvarene er helsemessig trygge

-	Styrke forbrukernes innflytelse i ernæringspolitikken

-	Bidra til en helse-, miljø- og ressursmessig forsvarlig produksjon, distribusjon og markedsføring av matvarer og til et forsvarlig forbruksmønster.

       Av tiltak nevnes spesielt bedring av barn og ungdoms kostvaner. Herunder omtales arbeidet for å fremme amming. Forebygging av spiseforstyrrelser er også prioritert. Generelt er det viktig å utvikle gode indikatorer for overvåkning av kostholdet spesielt for utsatte grupper hvor overforbruk eller mangel på næringsstoffer øker risikoen for sykdom.

       Departementet vil arbeide for en utjevning av kostholdsrelaterte helseforskjeller i befolkningen. Dette innebærer bl.a. å gi høy prioritet til tiltak som gjør det lettere å velge de helsemessig gunstigste alternativene. Dette omfatter bruk av målrettet informasjon til utsatte grupper, sikring av at lovverket ivaretar forbruker- og ernæringsmessige hensyn, og prispolitiske virkemidler.

       Departementet går inn for en helhetlig politikk i mat- og ernæringsarbeidet. Dette betyr bruk av et bredt spekter av virkemidler, og et nært samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Ansvaret for en samordning må ifølge meldingen ligge i Sosial- og helsedepartementet med Statens ernæringsråd som sekretariat.

       Departementet mener at nåværende system for overvåking av kostholdet bør styrkes. Ansvaret for dette systemet legges til Statens ernæringsråd og Statens næringsmiddeltilsyn.

       For å bidra til et mer helsegunstig kosthold foreslår departementet at en utreder mulighetene for å bruke prispolitiske virkemidler, slik at det sunneste blir billigst. Departementet mener at prispolitiske virkemidler i langt sterkere grad bør benyttes for å få et mer helsegunstig kosthold.

       Departementet vil vurdere om ernæringsmessige hensyn tilsier en annen utforming av avgiftene på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade, sukkervarer og sukker.

       Ernæringsinteressene må ifølge meldingen inn i den politiske beslutningsprosessen på linje med næringsinteressene.

       God ernæring har avgjørende betydning for menneskets vekst, utvikling og trivsel. En fortsatt satsing innen området kosthold og ernæring mener komiteen er en viktig del av den samlende samfunnsinnsatsen for helsefremmende og forebyggende arbeid.

       Et sunt kosthold med et lavt nivå av helseskadelige stoffer og mikroorganismer er en viktig forutsetning for et godt resultat i ernæringspolitikken. Komiteen støtter Regjeringen i vektleggingen av disse forhold, og er for øvrig enig i hovedtrekkene i Regjeringens strategier i mat- og ernæringspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at naturgitte forhold, små besetninger med god geografisk spredning og omfattende, effektive tiltak ved påvisning av alvorlige husdyrsykdommer har gitt Norge en høy dyrehelsestatus internasjonalt. Norge er kjent for å bruke lite sprøytemidler i matvareproduksjonen. Dette gir norske matvarer et særlig konkurransefortrinn og har lagt grunnlaget for satsing på konkurransestrategien « Godt norsk ».

       I dag produserer Norge 50 prosent av eget kaloriinntak. Gjennom en ratifisering av Uruguay-runden i GATT vil importen av matvarer øke. Dette sammen med et eventuelt medlemskap i EU bidrar til at disse medlemmer er bekymret for en utvikling der hverdagen for forbrukerne vil innebære flere fremmedstoffer i matvarene, dårligere merking og redusert vektlegging av « føre var » prinsippet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil i den forbindelse vise til miljøvernminister Torbjørn Berntsen som i Aftenposten så sent som 13. mars i år uttalte følgende: « For å sette det på spissen: Det norske systemet er mer føre-var-basert, mens EU liksom forlanger liket på bordet før de faremerker et stoff. »

       Disse medlemmer har også merket seg at Danmark har blitt nedstemt i EUs ministerråd når det gjelder retten til å forby farvestoffer og andre tilsetningsstoffer i mat, det såkalte « matsminke-direktivet ». For Norge som EU-medlem vil det være ulovlig med obligatorisk merking av farlige stoffer så lenge produktet er godkjent i et EU-land eller av et EU-direktiv. Disse medlemmer frykter en slik utvikling, og ser at dette vil kunne hindre oss i å føre en god ernæringspolitikk til beste for folks helse.

       På grunn av den alarmerende økningen av spiseforstyrrelser, spesielt blant barn og unge, mener komiteen det bl.a. er nødvendig å se på sammenhengen mellom dagens ernæringspolitikk og den økende forekomsten av spiseforstyrrelser.

       Komiteen er opptatt av å finne en forsvarlig balanse mellom et sunt og godt kosthold som innebærer mindre mettet fett, sukker og salt, uten samtidig å legge til rette for holdninger som forskere og behandlere advarer mot som utløsende faktorer for diagnosene anorexia og bulimia.

       Komiteen vil minne om at reduksjon av fettkonsumet til ca 35 prosent av energiopptaket ble nådd allerede i 1989. På bakgrunn av bl.a. undersøkelser gjort i Sverige angående hvilke negative effekter flerumettede fettsyrer kan ha på hjerte-kar-systemet, mener komiteen det er nødvendig at Statens ernæringsråd bruker mer tid på å belyse hvilken innvirkning fortsatt senking at fettforbruket vil kunne få. Det er videre viktig at Statens ernæringsråd initierer økt forskningsinnsats for ytterligere å belyse hvilke konsekvenser tilsetningsstoffer, kjemikalier og bestrålt mat har for næringsemnene i matvarer.