Departementet mener at kommunal handlefrihet må ivaretas gjennom fortsatt rammefinansiering. Det kan likevel være aktuelt å bruke øremerkede midler innenfor avgrensede områder for å prioritere virksomheten i en begrenset periode.

       Erfaringene med kommunal delbetaling av fylkeskommunale sosialinstitusjoner kan gjøre det aktuelt å utprøve lignende ordninger i institusjoner innenfor psykisk helsevern. Departementet vurderer planer for å gjennomføre forsøk med kommunalt delansvar for sykepengeutbetalinger i samarbeid med Rikstrygdeverket. Det framholdes som viktig at forebyggende tiltak i sosialtjenesten blir prioritert.

       En utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen vil kunne stimulere virksomheten til å drive fraværsforebyggende arbeid. Dette vil imidlertid kunne føre til en forsterket siling av arbeidstakere for å unngå folk med helseproblemer, og det er derfor sterke motargumenter til en slik utvikling. Departementet vil komme tilbake til utformingen av sykelønnsordningen, jf. innstillingen fra Kleppe-II-utvalget.

       Viktige sentrale virkemidler er avgifts- og subsidiepolitikken. Departementet går inn for fortsatt høyt avgiftsnivå på tobakk og alkohol. Pris framholdes som et viktig virkemiddel for å holde ungdommen røyk- og rusfri.

       Komiteen mener at en mer forpliktende, langsiktig og målrettet innsats for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeid fordrer en aktiv bruk av ulike økonomiske virkemidler.

       Selv om kommunenes inntekter i det vesentlige er basert på rammefinansiering, ser komiteen nødvendigheten av å videreføre ordningen med enkelte øremerkede tilskudd til forsøksprosjekter. Dette er spesielt viktig i en tid der mange kommuner opplever at kommunenes disponible inntekter i stor grad går med til å løse lovpålagte oppgaver. Siden nivået på det helsefremmende og forebyggende arbeid i hovedsak baserer seg på den enkelte kommunes vilje og evne til å følge opp de mål Stortinget har satt, mener komiteen det er viktig, om man skal oppnå gode resultater på dette området, at de sentrale myndigheter gjennom fastlegging av de økonomiske rammebetingelsene legger til rette for en slik satsing lokalt.

       Komiteen mener dette også er en viktig forutsetning om Regjeringens ønske om at « det ikke skal lønne seg for kommunene å forskyve problemene til de kurative tjenestene » skal la seg gjennomføre i praksis.

       I forbindelse med Regjeringens årlige redegjørelse for Stortinget om statusen i det helsefremmende og forebyggende arbeid ser komiteen det som naturlig at virkemidlene i dette arbeidet blir satt i fokus. En vurdering av de ulike økonomiske virkemidlene og effekten av disse bør sammen med de konkrete resultatene gi et godt grunnlag for en påfølgende behandling i Stortinget.

       Komiteen er innforstått med viktigheten av at mennesker tidlig i et sykdomsforløp tar kontakt med behandlingsapparatet. Skal man hindre en forverring av sykdomstilstanden og dermed forebygge sykefravær, attføring og uføretrygd, er det ofte nødvendig med profesjonell behandling på et tidlig tidspunkt.

       Komiteen er i den sammenheng opptatt av at egenandeler på nødvendige helsetjenester og nivået på disse ikke blir så stort at pasienter utsetter eller avstår fra kontakt med helsetjenesten. I et forebyggingsperspektiv er det derfor viktig med en fortløpende vurdering av effekten av egenandeler på nødvendige helsetjenester og hvordan disse påvirker det helsefremmende og forebyggende arbeid.

       Foruten de endringer Stortinget har vedtatt når det gjelder refusjon fra folketrygden, har komiteen merket seg at Regjeringen arbeider videre med problemstillinger knyttet til finansieringsordningene for legetjenesten og fysioterapitjenesten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i den sammenheng minne om at flertallet i B.innst.S.nr.11 (1992-1993) uttalte:

« frigjorte midler i folketrygden som følge av endringer i refusjonsretten må føre til at kommuneøkonomien blir styrket slik at kommuner kan ansette flere faste leger og leger med driftsavtale ».

       Flertallet ser ansettelse av flere faste leger og fysioterapeuter som et viktig tiltak for også å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeid.

       Komiteen har videre merket seg at departementet planlegger et forsøk med kommunalt delansvar for sykepengeutbetalinger i samarbeid med Rikstrygdeverket. Foruten de budsjettmessige konsekvenser et slikt prosjekt har, er dette et område som berører viktige helsepolitiske prinsipper.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti forutsetter at et eventuelt forslag om et slikt prosjekt blir framlagt Stortinget før iverksetting.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre de prosjektene som ble iverksatt gjennom « Samlet plan », og som skal videreføres, fortsatt økonomisk støtte fra staten. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i forbindelse med budsjettbehandlingen fremmer konkret forslag med sikte på å videreføre disse prosjektene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringen når den tar til orde for å videreføre et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk. Alkoholpolitikken har vært en viktig del av norsk helse- og sosialpolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge i internasjonal sammenheng bør videreføre et relativt høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk. Alkoholpolitikken har vært en viktig del av norsk helse- og sosialpolitikk. Det er likevel et mål at avgiftsnivået i Norge kommer mer på linje med våre viktigste handelspartnere.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke si seg enig i at de høye avgiftene på alkohol har hatt noen særlig betydning for det totale alkoholkonsum i Norge. Dette medlem mener snarere tvert imot; at de høye avgiftene på alkohol de seneste år har medført at vi har fått en økning av hjemmebrenning og økt innførsel av smuglersprit. Mørketallene når det gjelder totalkonsum av alkohol, er i dag, på grunn av de høye alkoholavgiftene, langt vanskeligere å forutse enn tidligere, men svært mye taler for at alkoholkonsumet i realiteten har gått opp takket være lett tilgjengelighet på billig sprit fra det illegale markedet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er bekymret når Regjeringen nå gjennom medlemskapsforhandlingene i EU har akseptert at dette i første rekke dreier seg om handelspolitikk. Dette er et klart brudd med dagens politikk og vil på sikt kunne hindre et godt forebyggingsarbeid på dette området. Det er i første rekke økte importkvoter og manglende garantier for fortsatt å kunne videreføre vår monopolordning som vil kunne hindre dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er kjent med at flere land, deriblant Finland, har et system der en øremerker en del av tobakksavgiften til forebyggende arbeid. Disse medlemmer vil i den forbindelse minne om at Verdens helseorganisasjon anbefaler en slik øremerking til helseformål.

       Disse medlemmer vil understreke at det f.eks. er en klar sammenheng mellom røyking/passiv røyking og forekomsten av astma- og allergilidelser, spesielt hos barn. Disse medlemmer mener at en slik øremerket avgift bl.a kunne brukes til en forsterket satsing på forebygging og forskning omkring disse forholdene. Det finnes for øvrig mange andre viktige formål.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere konsekvensene ved å øremerke en del av tobakksavgiften til forebyggende arbeid, og eventuelt legge fram konkrete forslag om dette for Stortinget. »

       Komiteen mener det er viktig at en ser på det totale avgiftssystemet med den hensikt å fremme større sikkerhet og forebygging av skader og lidelser i tillegg til miljøhensyn. I noen tilfeller vil det være naturlig å se på effekten av å redusere avgifter, f.eks. avgiften på sikkerhetsutstyr i kjøretøy.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere reduserte avgifter på sikkerhetsutstyr i kjøretøy. »