15.1 Regnskapsavleggelse i NSB

       Riksrevisjonen har tidligere tatt opp en rekke forhold vedrørende NSBs regnskapsavleggelse for 1990 og 1991.

       Riksrevisjonen har også kommet med merknader til regnskapsavleggelsen for 1992.

       Riksrevisjonen har påpekt svakheter i den overordnete regnskaps- og økonomistyring. De detaljerte og periodiserte budsjettene for divisjonene foreligger først lang tid etter budsjettperiodens begynnelse. Svak koordinering fra Konsernstaben har medført at budsjettene for de ulike divisjonene ikke har blitt tilstrekkelig samordnet.

       De siste årene har NSB også hatt store vanskeligheter med å holde de frister som gjelder for avleggelse av statsregnskapet.

       Videre har NSB også hatt problemer med å forklare forholdet mellom de bevilgninger og fullmakter Stortinget har gitt og de regnskapsmessige disposisjoner som er foretatt i forbindelse med avleggelse av regnskapet.

       Ovennevnte viser at den overordnete regnskaps- og økonomistyringen i NSB som ivaretas av Konsernstaben, ikke har vært tilfredsstillende, verken gjennom regnskapsåret eller i forbindelse med årsavslutningen.

       Riksrevisjonen har også påpekt avvik fra kontantprinsippet ved NSBs innrapportering til statsregnskapet. NSB har delvis benyttet regnskapsprinsippet. I henhold til bevilgningsreglementets § 14 skal statsregnskapet avgis etter kontantprinsippet.

       Riksrevisjonen tok i brev av 10. mai 1993 saken opp med Samferdselsdepartementet. Riksrevisjonen har etter dette uttalt at det forutsettes at NSB iverksetter de nødvendige tiltak som sikrer at det skjer en korrekt konvertering fra regnskaps- til kontantprinsippet ved avleggelse av tall til statsregnskapet.

       Riksrevisjonen har videre påpekt mangler ved regnskapets balansekonto. Det er bl.a. ikke etablert rutiner som sikrer at samtlige balansekonti følges opp og blir løpende avstemt, og avstemmingsdokumentasjoner er i mange tilfeller mangelfull.

       Riksrevisjonen har også vist til at den regnskapsmessige behandlingen av NSBs varelager ikke har vært tilfredsstillende. Problemene skyldes bl.a. at NSB ikke har utarbeidet klare retningslinjer for fastsettelse av den regnskapsmessige verdien av varelageret. Riksrevisjonen mener derfor at det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang og opprydding når det gjelder NSBs varelager. Riksrevisjonen er kjent med at NSB nå har påbegynt et slikt arbeid og forventer at dette vil føre til en bedre forvaltning og regnskapsmessig behandling av varelageret.

       Riksrevisjonen har videre påpekt flere uheldige forhold ved internhandelen, bl.a. at internavtalene ofte er uklare. Dette skyldes bl.a. at det ikke er etablert sentrale retningslinjer for hvordan avtalen skal utformes. Det er også avdekket flere tilfeller av sammenblanding når det gjelder bruk av regnskapskonti for intern og ekstern handel m.v.

       Når det gjelder bilagskvaliteten har Riksrevisjonen tidligere påpekt at NSBs regnskapsbilag ikke var tilfredsstillende. Etter Riksrevisjonens oppfatning har det i 1992 fortsatt vært svakheter ved bilagskvaliteten. I noen divisjoner er bilagene ikke attestert/anvist, og ofte gir de dårlig dokumentasjon for de regnskapsmessige transaksjoner som er foretatt.

       Riksrevisjonen har også påvist feil beregning av merverdiavgift. Resultatet av dette blir bl.a. at regnskapet for den enkelte divisjon ikke blir korrekt.

       Når det gjelder det økonomiske resultatet for Servicedivisjonen, viser regnskapet et underskudd på 84,4 mill. kroner. Riksrevisjonen mener det knytter seg stor usikkerhet til om dette beløpet er korrekt, bl.a. på grunn av uklarheter knyttet til verdien av varelageret pr. 31. desember 1992, og dermed varekostnaden i 1992.

       Samferdselsdepartementet har i sitt svar på antegnelsen beklaget at det i 1992, som i 1990 og 1991, har vært atskillige problemer med regnskapsføringen i NSB. Departementet finner de påpekte forhold lite tilfredsstillende og understreker igjen Styrets tilsynsansvar. Likevel opplyses at en god del tiltak allerede er truffet.

       NSB opplyser også at det i de senere år er gjennomført en omfattende prosess for å legge forholdene til rette for en god økonomistyring og korrekt regnskapsføring.

       Riksrevisjonen viser til at NSBs opplegg for årsavslutningen for 1992 var dårlig planlagt, og at mange tidsfrister ikke ble overholdt. Kvaliteten på det fremlagte regnskapsmateriale var i mange tilfeller ikke tilfredsstillende.

       Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet igjen har understreket Styrets tilsynsansvar på økonomiområdet og at NSBs avlegging av statsregnskapet for 1993 vil basere seg på kontantprinsippet.

       Riksrevisjonen foreslår:

       « Til observasjon. »

Komiteens merknader

       Komiteen har med forundring merket seg at det skal være så vanskelig for en stor organisasjon som NSB å etterkomme de tilrådinger og pålegg som tidligere er gitt både av ledelsen i Samferdselsdepartementet og av Riksrevisjonen.

       Komiteen har merket seg Samferdselsdepartementets sterke understreking av styrets tilsynsansvar på økonomiområdet, og vil avvente utslaget av dette for regnskapsåret 1993.

       Komiteen gir sin tilslutning til Riksrevisjonens desisjonsforslag for 1992 « Til observasjon ».

15.4 Postverkets bygge- og leieaktiviteter

       Postverket har de siste årene inngått en rekke avtaler med private firmaer om oppføring av nybygg og deretter utleie av disse til Postverket gjennom langsiktige, uoppsigelige leiekontrakter over 10, 20 eller 30 år.

       Praksisen ved å inngå leieavtaler som beskrevet ser ut til å ha startet for fullt i 1990. Fra 1991 har Postverket tatt en rekke store byggesaker ut av investeringsbudsjettet for midler som var ønsket disponert til andre formål. I dag er det ca 20 postterminaler og postkontorer som er finansiert på denne måten.

       Ved å benytte denne fremgangsmåten med langsiktige leieavtaler der byggekostnadene blir belastet driftsbudsjettet over tid, vil ikke investeringen bli synlig i regnskapet. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det en omgåelse av etablerte budsjettrutiner når det inngås avtaler som ligger så nær opp til kjøp uten at de belaster investeringsbudsjettet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av Postverkets investeringsbudsjett.

       Etter Riksrevisjonens oppfatning er leieavtalene også i strid med statens retningslinjer for leie av lokaler. Riksrevisjonen tok opp saken med Postdirektoratet i brev av 11. februar 1993 og stilte bl.a. spørsmål om hvorfor Postverket har valgt å inngå denne type leieavtaler fremfor å bygge selv.

       I svar av 19. mars 1993 opplyser Postdirektoratet bl.a. at de søker å finner fram til den løsning som totalt sett gir det rimeligste resultatet og som er med på å styrke deres konkurranseevne.

       Riksrevisjonen forela saken for Samferdselsdepartementet i brev av 5. mai 1993 og stilte bl.a. spørsmål om Postverket hadde hjemmel til å inngå denne type leieavtaler.

       I svarbrev av 22. juni 1993 til Riksrevisjonen viser Samferdselsdepartementet bl.a. til at Postverket er en forvaltningsbedrift som i stor grad er utsatt for konkurranse, og som er pålagt til å drive lønnsomt. Det vises også til at Postverket fra 1992 er gitt utvidete fullmakter i forhold til budsjettet. Departementet opplyser videre at det ikke har noen foranledning til å overprøve det skjønn som Postverket her har utøvet i den enkelte sak og har heller ikke grunnlag for å hevde at lønnsomhetsvurderinger ikke har foreligget.

       I sitt svar på antegnelsen har departementet videre opplyst at det ikke er uenig i at Postverket kan ha opptrådt i strid med hovedregelen i retningslinjer for leie av lokaler. Departementet bemerker likevel at de tidligere retningslinjene også åpnet for stor grad av skjønn.

       Riksrevisjonen har etter dette uttalt at den opprettholder sin kritikk av de omtalte forhold og fastholder at langsiktige leiekontrakter med kjøpsopsjon, regnskapsmessig må likestilles med investeringer. Den regnskapsmessige behandling er uavhengig av om rene lønnsomhetsbetraktninger gjør at det velges leie kontra kjøp.

       Riksrevisjonen har merket seg at Postverket har opplyst til departementet at det vil ta nødvendige forholdsregler for å unngå at reelle investeringer blir belastet driftsbudsjettet.

       Riksrevisjonen foreslår:

       « Til observasjon. »

Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke det kritikkverdige i at klare og reelle investeringer blir belastet driftsbudsjett/driftsregnskap og således blir « usynlige » og dermed holdt utenfor de vedtatte investeringsrammer og prioriteringer.

       Komiteen avventer desisjonen for 1993 før den endelige konklusjon trekkes i og med at Postverket har opplyst til departementet at man vil ta nødvendige forholdsregler for å hindre at dette skjer i framtiden.

       Komiteen slutter seg til desisjonsforslaget « Til observasjon » for 1992.

15.5 Anskaffelsesvirksomheten i Televerket

       Anskaffelsesvirksomheten i Televerket er av betydelig omfang. Som eksempel kan nevnes at materiellkostnadene i 1992 beløp seg til 3,3 mrd. kroner.

       For å få en oversikt over hvorledes denne del av Televerket fungerer, foretok Riksrevisjonen i 1991 og 1992 en kartlegging og vurdering av anskaffelsesprosessen fra bestilling til varemottak.

       Viktige bestemmelser for statens anskaffelsesvirksomhet er gitt bl.a. i Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet m.v. (REFSA) og Reglement for økonomiforvaltningen i departementene med normalinstrukser.

       Riksrevisjonens undersøkelser viste bl.a. at kjøp av varer og tjenester gjennomgående ikke var foretatt etter anbudskonkurranse ved offentlig kunngjøring slik som foreskrevet i regelverket.

       Undersøkelsen viste således at konkurranseprinsippet i Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet m.v. ikke var tilstrekkelig ivaretatt i Televerket, og at det heftet mangler ved Televerkets interne kontrolltiltak.

       I brev av 30. april 1993 til Samferdselsdepartementet ba Riksrevisjonen om departementets uttalelse. I svarbrev av 25. mai 1993 uttaler departementet bl.a. at « det finner de påviste regelverksbrudd og mangler beklagelige og dels urovekkende ». Departementet understerker også den overordnete rolle som Televerket sentralt har i forhold til regionene.

       I svaret på antegnelsene har Samferdselsdepartementet bl.a. vist til at Televerket opplyser at det er satt i verk ytterligere tiltak for å bedre de forhold som Riksrevisjonens undersøkelse avdekte.

       Riksrevisjonen uttaler:

« Riksrevisjonen forutsetter at Televerket, som hvert år bruker milliardbeløp på anskaffelser, etterlever de krav som gjeldende regelverk stiller til anskaffelser i staten, herunder at anskaffelsene så langt mulig baseres på konkurranse. Videre forutsettes at Televerket sentralt følger opp at reglene overholdes. »

       Riksrevisjonen foreslår:

       « Til observasjon. »

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at materiellkostnadene i 1992 beløp seg til 3,3 mrd. kroner, og at kjøp av varer og tjenester gjennomgående ikke var foretatt etter anbudskonkurranse ved offentlig kunngjøring slik som foreskrevet i regelverket. Undersøkelser viste videre at det heftet mangler ved Televerkets interne kontrolltiltak.

       Komiteen er enig med Samferdselsdepartementet som finner de påviste regelbrudd og mangler beklagelige og dels urovekkende.

       Komiteen vil også understreke den overordnede rolle som Televerket sentralt har i forhold til regionene, og dermed toppledelsens totalansvar.

       Komiteen slutter seg til desisjonsforslaget « Til observasjon » for året 1992.

15.8 Etablering av gjenvinningsanlegg for glykol ved Oslo lufthavn, Fornebu

       Sommeren 1989 inngikk Luftfartsverket, Oslo lufthavn, Fornebu, og det svenske firmaet DE-Icing System AB en avtale om prosjektering, montering og idriftsetting av et gjenvinningsanlegg for glykol ved Oslo lufthavn, Fornebu.

       Driftsplanene for anlegget forutsatte balanse i driftsregnskapet innen 1990, og overskudd i de påfølgende fire år med til sammen 7,3 mill. kroner. Luftfartsverket har imidlertid forpliktet seg til å dekke det faktiske underskudd DE-Icing System AB kan dokumentere angående driften.

       Det viser seg at driften av gjenvinningsanlegget har gått med underskudd i årene 1990-92. Til sammen utgjør underskuddene 11,7 mill. kroner, som i sin helhelt er utgiftsført Luftfartsverkets regnskap for 1992 uten at utgiftene var forutsatt dekket i budsjettet. Likevel har Luftfartsverket ifølge internt brev av 18. desember 1992 besluttet « at beløpet på interimskontoen skal nulles ut ved oppdekning på budsjettet i 1992 ».

       Riksrevisjonen har i brev av 9. februar 1993 til Luftfartsverket bedt om nærmere redegjørelse for flere forhold vedrørende ovennevnte avtale.

       Riksrevisjonen har senere bemerket at avtalen om prosjektering, montering og idriftsetting av gjenvinningsanlegget for glykol er inngått uten at saken er forelagt Samferdselsdepartementet. Etter planen skulle driften gi et større overskudd, men har hittil gått med betydelig underskudd. Ytterligere underskudd ventes de to neste årene.

       Riksrevisjonen forela saken for Samferdselsdepartementet i brev av 19. april 1993. Samferdselsdepartementet har i brev av 25. juni 1993 bl.a. vist til at denne avtalen burde ha vært forelagt Samferdselsdepartementet på forhånd. Departementet viser også til at underskuddet først ble utgiftsført i Luftfartsverkets regnskap for 1992. Saken burde senest ha vært omtalt i forklaringen til statsregnskapet for 1992.

       Riksrevisjonen har merket seg Samferdselsdepartementets reaksjon på saken. Riksrevisjonen uttaler:

« Det er kritikkverdig at Luftfartsverket inngikk avtale om prosjektering, montering og idriftsetting av et gjenvinningsanlegg for glykol som forutsatte at den forretningsmessige risiko helt eller i det vesentlige lå hos etaten, uten at saken ble forelagt Samferdselsdepartementet på forhånd. Også den regnskapsmessige behandling av underskuddet er kritikkverdig. »

       Riksrevisjonen foreslår:

       « Kan passere. »

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av håndteringen av gjenvinningsanlegg for glykol på Fornebu. Både at saken ikke ble forelagt Samferdselsdepartementet på forhånd, og den regnskapsmessige behandling av underskuddet, er etter komiteens syn kritikkverdig.

       Komiteen kan bare under sterk tvil slutte seg til desisjonsforslaget « Kan passere ».

15.12 NSBs rekvirering av midler fra statskassen og tilbakeføring til samme

       Etter gjeldende regler beregnes renter på lån fra statskassen på grunnlag av saldo ved utløpet av hver to-måneders periode.

       NSB har i 1993 foretatt store transaksjoner overfor statskassen ved renteberegningstidspunktene. Som eksempler kan nevnes at NSB trafikkdelen pr 30. august 1992 hadde en gjeld til statskassen på 620 mill. kroner. Gjelden ble redusert med 310 mill. kroner 31. desember 1992, slik at saldo på renteberegningstidspunktet var nede i 310 mill. kroner. Neste dag, 1. september 1992, ble 300 mill. kroner rekvirert fra statskassen, slik at saldo økte til 610 mill. kroner. På denne måten ble ca 300 mill. kroner unntatt fra renteberegning. De rekvirerte midlene er blitt overført til NSBs konsernkonto i Sparebanken NOR.

       Gjennom disse transaksjonene har NSB redusert sine rentekostnader på lån fra statskassen med anslagsvis 20-30 mill. kroner i 1992 i forhold til hva som hadde vært tilfelle ved dagsrenteberegning på lån fra statskassen.

       Etter gjeldende regelverk plikter institusjoner å ikke sitte inne med større beholdninger av kontante midler og bank/postgiroinnskudd enn det som er nødvendig for å dekke løpende utgifter i nærmeste framtid. Det er således ikke meningen at statsinstitusjoner skal kunne oppnå store finansinntekter ved å plassere slike midler på rentebærende konti. Iht. til Reglement for økonomiforvaltning i departementene, jf. § 8 nr. 1, er det departementets ansvar å påse at regnskapsførere ikke sitter inne med midler utover det som er nødvendig for å dekke løpende utgifter for nærmeste framtid. Saken ble derfor forelagt Samferdselsdepartementet i brev av 26. april 1993. Utifra den ovennevnte beskrivelse mente departementet at likviditeten på enkelte tidspunkter synes å ha vært uheldig stor. Departementet opplyser også at det vil be NSB om at alle begjæringer om kasseforsterkninger inntil videre blir ledsaget av inn- og utbetalingsprognoser.

       Departementet har også i tilleggskommentar opplyst at dette er blitt fulgt opp selv om prognosegrunnlaget foreløpig ikke er tilstrekkelig godt. Departementet viser også til at NSB fra og med 1994 vil utarbeide likviditetsbudsjetter og månedlige likviditetsrapportering i alle divisjoner.

Komiteens merknader

       Komiteen har med undring merket seg den praksis som NSB over tid har utviklet for å redusere sine rentekostnader ved rekvirering av midler fra statskassen. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen kommer tilbake til Stortinget med nødvendig orientering dersom problemet igjen skulle oppstå i denne eller tilsvarende bedrifter.