10.1 Bruk av eksterne edb-konsulenter i Arbeidsdirektoratet

       Arbeidsdirektoratet har siden begynnelsen av 1980-årene engasjert eksterne edb-konsulenter med kontorplass i direktoratet. Konsulentene har utført system- og programmeringsarbeid i forbindelse med utvikling og vedlikehold av statens edb-systemer. Bistanden har vært honorert etter avtalt timepris, og direktoratet har holdt kontorlokaler, rekvisita og div. ressurser. I 1992 ble det utbetalt ca 6,5 mill. kroner vedrørende 8 eksterne konsulenter etter en timesats på 480 kroner.

       Riksrevisjonen tok i brev av 11. mai 1989 til Arbeidsdirektoratet opp spørsmålet om det hadde vært vurdert muligheten for å redusere bruken av kostbar konsulentbistand og selv bygge opp tilstrekkelig kompetanse. Videre ba Riksrevisjonen opplyst om firmaene var valgt ut på grunnlag av konkurranse. Det ble også pekt på en del andre forhold vedrørende konsulentbistand.

       Arbeidsdirektoratet understreket i svarbrev av 12. juni 1989 betydningen av å ha effektive og driftssikre edb-systemer for å kunne løse sentrale oppgaver for etaten og yte tilfredsstillende service. Det hadde ikke vært mulig å få besatt alle ordinære stillinger med tilstrekkelig kvalifisert personale på grunn av lønnsvilkårene som kunne tilbys. Konkurrerende tilbud hadde ikke vært innhentet på grunn av kompleksiteten i systemene og konsekvensen av endringer i et integrert data-system.

       Da omfanget av ekstern bistand tydet på å bli like stort i 1990 som tidligere, og tiltak for å bygge opp egen edb-konkurranse ikke så ut til å være iverksatt, tok Riksrevisjonen opp disse forhold på nytt i brev av 9. mai 1990 til Arbeidsdirektoratet. Riksrevisjonen har også flere ganger etter dette tatt opp saken både med Arbeidsdirektoratet og også med Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

       Arbeidsdirektoratet fikk i statsbudsjettet for 1992 samtykke til å opprette 4-års hjemler for å overføre nødvendig edb-kompetanse til den faste bemanningen. Disse stillingshjemlene ble imidlertid ikke benyttet som forutsatt, og edb-konsulentene fikk forlenget avtalene inntil 31. desember 1992. Riksrevisjonen tok derfor saken opp på nytt med Arbeidsdirektoratet i brev av 22. januar 1993. Saken ble også forelagt for Kommunal- og arbeidsdepartementet i brev av 21. april 1993.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet opplyste så i brev av 11. juni 1993 at departementet har forsøkt å realisere en plan i samarbeid med direktoratet for å finne en løsning på problemstillingen om bruk av eksterne edb-konsulenter i direktoratet. Planen gikk ut på at Arbeidsdirektoratet skulle styrke egen edb-faglig kompetanse og redusere utgiftene til eksterne edb-konsulenter og at direktoratet er pålagt å rapportere om fremdriften i arbeidet hvert halvår, med gjenpart til Riksrevisjonen.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har i svaret på antegnelsen vist til at de mener at den skisserte planen vil bidra til reduksjon av utgifter til bruk av eksterne edb-konsulenter.

       Riksrevisjonen uttaler etter dette:

       Riksrevisjonen forutsetter at den skisserte planen for fremtidig reduksjon av utgifter til edb-konsulenter følges opp av departementet.

       Riksrevisjonen foreslår:

       « Til observasjon. »

Komiteens merknader

       Komiteen vil peike på at Riksrevisjonen gjennom fleire år har påpeikt den store bruken av kostbar konsulentbistand i Arbeidsdirektoratet med sikte på å redusere bruken av dette. Komiteen vil også peike på det uheldige i at det ikkje er innhenta konkurrerende tilbod på desse tenestene slik regelverket tilseier. Komiteen har registrert det kritikkverdige ved at direktoratet til tross for oppretting av faste stillingsheimlar frå 1992, blei ikkje desse nytta. Komiteen har merka seg at det no ligg føre ei plan for reduksjon av utgifter til bruk av eksterne EDB-konsulentar og at Riksrevisjonen føreset at planen blir fylgt opp av departementet. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sitt forslag til desisjon.

10.2 Edb-sikkerheten i Arbeidsmarkedsetaten

       Riksrevisjonen foretok i 1989 en kartlegging og vurdering av den generelle edb-sikkerheten i flere statsetater, bl.a. i Arbeidsdirektoratet. Resultatet ble lagt fram til orientering i de konstitusjonelle antegnelsene for 1989, jf. Dok.nr.1 (1990-1991).

       Det er foretatt en tilsvarende undersøkelse i 1992-93 i Arbeidsdirektoratet og ved Arbeidsmarkedsetatens ytre enheter.

       For fylkesarbeidskontorene og arbeidskontorene var formålet med undersøkelsen å vurdere om den generelle edb-sikkerheten ved Arbeidsmarkedsetatens ytre enheter var tilfredsstillende ivaretatt. Kartleggingen avdekket en rekke svakheter og det ble derfor oversendt en rapport til Arbeidsdirektoratet ved brev av 6. april 1993.

       For Arbeidsdirektoratet var formålet med undersøkelsen å vurdere tiltakene som etaten hadde iverksatt for å utbedre edb-sikkerheten.

       Undersøkelsen avdekket at flere av de svakheter som ble tatt opp i 1989 fremdeles ikke var utbedret. Arbeidsdirektoratet har senere i brev av 30. april 1993 vist til at når det gjelder de forhold som Riksrevisjonen har påpekt, er det planlagt iverksatt flere tiltak for å bedre edb-sikkerheten.

       Saken ble forelagt Kommunal- og arbeidsdepartementet i brev av 12. mai 1993.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har senere i svar på antegnelsen vist til at Arbeidsdirektøren i juni 1993 fastsatte en edb-sikkerhetsinstruks for arbeidsmarkedsetaten. På grunnlag av denne instruksen er det utformet en brukerhåndbok som er distribuert til alle ansatte i etaten. Arbeidsdirektoratet har tatt kontakt med Statskonsult for å drøfte de problemstillingene som Statskonsult påpeker.

       Riksrevisjonen har etter dette uttalt at det er grunn til å understreke nødvendigheten av at det iverksettes konkrete tiltak for å rette opp de svakheter og mangler som er avdekket.

       Riksrevisjonen foreslår:

       « Til observasjon. »

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det blei avdekka ei rekke svake sider ved EDB-tryggleiken i Arbeidsmarknadsetaten då tilhøva omkring dette blei kartlagt og vurdert etter initiativ frå Riksrevisjonen i 1989. Komiteen har registrert at til tross for at visse tiltak hadde blitt sett i verk for å betre tryggleiken, viste ein rapport frå 1993 at fleire av dei svake sidene som var teke opp i 1989 framleis ikkje var utbetra. Komiteen har merka seg at det no er fastsett ein EDB-tryggleiksinnstruks for etaten og fylgt opp med ei brukarhandbok, og at det er teke kontakt med Statskonsult for drøftingar om problemstillingar som Statskonsult har påpeikt. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen si understreking av at det er naudsynt å iverksette konkrete tiltak for å rette opp svake sider og manglar som er avdekka.

       Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sitt forslag til desisjon.