Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til å inngå en samarbeidsavtale mellom Norge og Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM) om strålevern.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 113 (1993-1994)
- Kildedok: St.prp. nr. 28 (1993-1994)
- Utgiver: utenrikskomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
Det vises i proposisjonen til at norske forskere har høstet internasjonal anerkjennelse for strålevernforskning etter ulykken i Tsjernobyl. For å bygge ut det kontaktnettet som norske forskere innenfor radioaktivitet og stråling trenger for å øke kunnskapsbasen på dette fagfeltet, i tillegg til å utvikle metoder for bedre vern mot radioaktivitet og stråling, har Regjeringen forhandlet om norsk tilslutning til EFs strålevernprogram (Radiation Protection Programme, RPP). Når det inngås en samarbeidsavtale mellom Norge og EURATOM, innebærer det at Norge slutter seg til dette programmet.
Det vises til at strålevernprogrammet har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap, for mer objektivt å kunne vurdere virkningene av stråling samt utvikle metoder for å bli bedre vernet mot stråling.
Forhandlingene om norsk deltakelse i programmet ble sluttført høsten 1992. Sverige og Sveits kommer til å inngå tilsvarende samarbeidsavtaler. De samlede norske kostnader ved å bli med i programmet er i perioden 1993-94 707.608 ecu. Dette tilsvarer ca 5,8 mill. kroner. Pengene blir dekket av bevilgningene til Norges forskningsråd, som også har administrativt ansvar for å få avtalen gjennomført.
Spørsmålet om deltakelse i strålevernprogrammet ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1992-1993) og St.prp. nr. 1 (1993-1994) fremlagt av Landbruksdepartementet, heter det i proposisjonen.
Det påpekes at EØS-avtalen åpnet for at EFTA-landene kunne være med på å gjennomføre rammeprogrammet til EF for all virksomhet innenfor området forskning og utvikling ved å delta i særprogrammene i EF. EØS-avtalen omfatter ikke forskningsprogrammene under EURATOM, dermed heller ikke strålevernprogrammet, heter det i proposisjonen.
Proposisjonen inneholder en kort gjennomgang av de enkelte artikler i avtalen.
Det vises avslutningsvis i proposisjonen til at spørsmålet om å inngå avtalen har vært forelagt Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Norges forskningsråd som alle har tilrådd at avtalen inngås. Utenriksdepartementet er enig i dette.
Komiteen har merket seg at norsk strålevernsforskning har høstet internasjonal anerkjennelse etter ulykken i Tsjernobyl. Bakgrunnen for at Regjeringen foreslår at det inngås en samarbeidsavtale mellom Norge og EURATOM, er behovet for å øke kompetansen på dette fagfeltet. Det er bred faglig enighet om at dette bør skje. Også Sverige og Sveits inngår tilsvarende avtaler.
Komiteen slutter seg derfor til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende
Stortinget gir samtykke til å inngå en samarbeidsavtale mellom Norge og Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM) om strålevern.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 20. april 1994. |
Haakon Blankenborg, | John Dale, | Anne Enger Lahnstein, |
leder. | ordfører. | sekretær. |