Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, har merket seg den sterke involveringen de berørte instanser har hatt i forbindelse med gjennomgangen av den nye apoteklovgivningen, og som har dannet grunnlaget for de forslag til endringer som er sendt på høring 29. oktober 2008.

Komiteen har merket seg at apoteklovens særlige bestemmelser om erstatningsansvar og forsikringsplikt foreslås opphevet, bl.a. som følge av at lov 15. juni nr. 53 om erstatning ved pasientskader fra 1. januar 2009 er gjort gjeldende også for privat helsetjeneste, herunder apotek.

Komiteen støtter forslaget om at offentlige og private eiere av sykehusapotek likestilles i apotekloven ved at de samme faglige krav og bestemmelser skal gjelde for drift og krav om utdannelse m.m. for offentlige og private sykehusapotek.

Komiteen har merket seg at lovendringene ikke medfører særlige økonomiske og administrative konsekvenser, og at de ikke bidrar til vesentlige endringer i rammevilkårene for apotekene.

Komiteen registrerer at foreliggende lovproposisjon i hovedsak innebærer tekniske endringer av apotekloven. Sentrale politiske spørsmål om apoteklovgivningen har fungert etter hensikten, er derfor ikke berørt.

Komiteen viser til at målet med apotekloven som ble innført i 2001, var å sikre økt tilgjengelighet og bedre service i apotek, samt å stimulere til kostnadseffektivisering. Bedret tilgjengelighet og generisk bytte skulle stimulere til økt konkurranse mellom apotek og mellom legemidler, og dermed bidra til lavere priser både på legemidler og på apotekenes tjenester.

Komiteen konstaterer at loven har bidratt til økt tilgjengelighet og service ifølge en evaluering av loven foretatt av Econ på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Loven har imidlertid ikke hatt ønsket effekt med hensyn til reduksjon av utsalgsprisene. Til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere priser på legemidler, viser Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 3:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til lavere priser. Komiteen viser til at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke i tilstrekkelig grad kommer pasientene til gode, og at generisk konkurranse ikke har gitt tilstrekkelig uttelling i form av reduserte priser.

Slik komiteen ser det, fører dagens struktur med vertikal integrasjon mellom grossist- og detaljistledd til svak konkurranse i markedet, og det bør derfor innføres tiltak som stimulerer til økt konkurranse og dermed lavere priser på legemidler. Dagens krav til fullsortiment i grossistleddet bør etter komiteens vurdering avskaffes for å bidra til mer effektive distribusjonsløsninger og etablering av nisjegrossister. Kravet om fullsortiment i apotek må imidlertid opprettholdes for å sikre at pasienten fortsatt har god tilgang til nødvendige legemidler. Videre bør ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenfor apotek utvides. Det vises til at disse tiltakene er i samsvar med anbefalinger fra Konkurransetilsynet, slik det fremgår av rapporten "Konkurranse i Norge", publisert 19. februar 2009.

Komiteen viser til forslag av 25. mars 2009 fra Statens legemiddelverk til Helse- og omsorgsdepartementet, der det foreslås å oppheve dagens forbud mot at tilvirkere kan eie apotek. Komiteen mener en total integrasjon mellom apotek og legemiddelprodusent vil være svært uheldig, da dette vil innebære at én aktør vil kunne kontrollere hele kjeden fra produksjon til pasient. Dette vil svekke tilliten til at apotekene formidler uavhengig legemiddelinformasjon. En slik total integrasjon kan også forsterke de konkurransemessige utfordringene i apotekmarkedet og dermed svekke muligheten for å redusere legemiddelprisene.

Komiteen mener at apotekene utgjør en svært viktig del av det tilbudet som gis i helsetjenesten. Det er viktig at vi har et apotekvesen som ikke bare omtales som en viktig del av helsetjenesten, men at dette også fremkommer av både den praktiske innretningen og av lovverket. Komiteen viser i den forbindelse til brev av 26. mai 2009 fra Apotekforeningen til helse- og omsorgskomiteen der det henvises til at Stortinget gjentatte ganger har påpekt at apotekene må være en del av helsetjenesten, jf. bl.a. komiteens merknader i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) der det heter:

"Komiteen mener at det er meget viktig å holde fast ved at apotekene er en del av helsetjenesten."

I Budsjett-innst. S. nr. 11(2007–2008) uttalte komiteen enstemmig følgende:

"Komiteen finner imidlertid å ville påpeke at apotekene er en meget viktig del av det samlede helsetilbudet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse merknadene kommer i tillegg til alle de ganger dette har vært gjengitt i diverse debatter om samme tema. Flertallet mener at alle disse gode merknader og intensjoner bør føre til at dette også følges opp i lovverket på en tilfredsstillende måte for å signalisere at Stortinget mener alvor med sine merknader. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) skal § 1-3 første ledd bokstav a lyde:

• a) apotek: salgssted i helsetjenesten for legemidler til sluttbruker hvor det gis legemiddelfaglig veiledning, som er fysisk tilgjengelig for publikum;"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag til lov om endringer i lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) og fremmer følgende forslag:

"I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) skal § 1-3 første ledd bokstav a lyde:

• a) apotek: salgssted for legemidler til sluttbruker hvor det gis legemiddelfaglig veiledning, som er fysisk tilgjengelig for publikum;"

Komiteen mener at det nå er på tide at det utarbeides et regelverk knyttet til å tillate opprettelse av Internett-baserte apotek (e-apotek) slik at norske apotek og norske myndigheter vil kunne være i forkant av at en i fremtiden etter all sannsynlighet kommer til å måtte tillate dette uansett. Dersom en velger å være i forkant med å utvikle det rammeverket som skal til, samtidig som at norske apoteker kan komme i forkant av utviklingen, så vil dette være en fordel for bransjen og ikke minst for myndighetene og pasientene som har behov for slike tjenester. Det er også all mulig grunn til å tro at dette også vil kunne føre til en etterlengtet konkurranse som vil kunne medføre en nedgang i prisene og en bedring i tilgjengelighet. Dette må selvfølgelig gjøres på en slik måte at pasientsikkerheten ivaretas på en god måte, og slik at det ikke medfører en uønsket økning i legemiddelforbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate etablering av Internett-apotek (e-apotek) i løpet av høsten 2009."

Flertallet vil henvise til tidligere omtalte brev til komiteen fra Apotekforeningen der det fremkommer at den opplever dagens fragmenterte statlige legemiddelforvaltning som utfordrende i mange henseender. Flertallet er av den oppfatning at det nå er på tide å evaluere hva som har skjedd i legemiddelforvaltningen etter omleggingen som fant sted i 2001, og om endringen som da ble gjort, har medført de ønskede positive effekter.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en evaluering av legemiddelforvaltningen for å se om denne fungerer på en tilfredsstillende og ønsket måte."

Flertallet har merket seg innspill fra Apotekforeningen i brev til komiteen datert 26. mai 2009. I brevet vises det til at Helse- og omsorgsdepartementet nylig har mottatt en utredning fra Helsedirektoratet om hvilke muligheter som foreligger ved at apotekene tar på seg flere oppgaver i form av helsetjenester. Apotekforeningen viser til at det er stilt spørsmål ved om apotekene juridisk er å anse som en del av helsetjenesten, siden dette ikke er spesifisert i lovverket. Den viser til at en arbeidsdeling i helsetjenesten der også apotekene inngår, kan bidra til en best mulig ressursutnyttelse, i samsvar med LEON-prinsippet. Flertallet ser dette som et viktig innspill, siden dette kan gi mottakere av helsetjenester et bedre tilbud på en ressursbesparende måte.

Apotekforeningen er i sitt høringssvar opptatt av forvaltningsstrukturen på legemiddel- og apotekområdet og viser til at denne oppleves som fragmentert. Flertallet viser til at det er en regjerings anliggende å organisere forvaltningen slik den anser det mest hensiktsmessig for å utøve sin politikk. Flertallet ber Regjeringen merke seg innspillene fra Apotekforeningen der den ber om en mer helhetlig organisering.