Utkast til innstilling har blitt forelagt justiskomiteen, som i brev av 9. juni 2009 uttaler:

"Det vises til brev av 4. juni 2009 vedlagt utkast til innstilling.

Justiskomiteen har behandlet utkastet til innstilling om ovennevnte odelstingsproposisjon, og komiteen har følgende merknader:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers merknader i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke forslaget om at de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering samtidig som lovfestingen trer i kraft. Disse medlemmer frykter konsekvensene av en overgang til rammeoverføring uten bedre overgangsordninger. Disse medlemmer frykter at en beslutning om rammeoverføring, spesielt i en overgangsfase, vil føre til at eksisterende tilbud blir vesentlig redusert. Disse medlemmer viser til det velfungerende Follo krisesenteret som et eksempel. Dette senteret har allerede iverksatt de kvalitetsmessige forbedringene som lovforslaget forutsetter, men kan fryktes å få et kutt i den statlige overføringen på 2,8 mill. kroner på et totalbudsjett på ca. 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at forholdet til vertskommunen er utfordrende. I lovforslaget forutsettes det at lov om sosiale tjenester skal legges til grunn. Det betyr at det er den kommunen man bor i som skal yte hjelp. Brukerne av krisesenteret er bostedsregistrert i den kommunen de kom fra, og melder ikke adresseforandring mens de bor ved det angjeldende krisesenteret. Dette praktiseres ulikt i ulike kommuner, men reguleres undertiden for eksempel i et eget kapittel i selskapsavtaler mellom senter og kommune. Disse medlemmer kan ikke se at dette har vært drøftet i særlig grad. Disse medlemmer ønsker ikke innlemmelse i rammetilskuddet før et godt tilbud er på plass og man kjenner det reelle kostnadsnivået.

Disse medlemmer viser til at de beregnede merutgiftene i forbindelse med loven kan være satt altfor lavt. Ser man på de individuelle tilretteleggingene som loven krever i forhold til kjønn, alder, språk, etnisitet, ulike funksjonsnedsettelser samt ulike typer av voldserfaringer, så frykter disse medlemmer for kvaliteten på krisesentrene. Det viktigste for disse medlemmer er å sikre stabil fullfinansiering av krisesentrene. Disse medlemmer vil spesielt peke på at ivaretakelse av menns behov er nytt for krisesentrene, og vil kreve ekstra ressurser. Når så mange kommuner og krisesentre uttaler at ressursene som følger med loven er knappe, er disse medlemmer bekymret for at arbeidet med å integrere menn på krisesentrene både bygningsmessig, faglig og organisatorisk vil nedprioriteres. Disse medlemmer understreker at det er viktig å etablere tilbud også for menn, men at en slik reform ikke er gjennomført i en håndvending."