Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

7. Mindre materielle endringer

Som et ledd i den tekniske revisjonen har departementet ansett det som naturlig å fjerne mindre aktuelle fritak mv. i regelverket for å få det enklere og mer oversiktlig. Dette kapitlet inneholder en oversikt over mindre materielle endringer som følge av lovforslaget.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 12 at det ikke skal betales merverdiavgift ved omsetning av tjenester for regning av utenlandsk oppdragsgiver i den utstrekning departementet bestemmer. To forskrifter er fastsatt med hjemmel i bestemmelsen, henholdsvis forskrift nr. 50 og nr. 53. Departementet foreslår at § 16 første ledd nr. 12 og de to forskriftene ikke videreføres i den nye loven. De fleste tjenestene som er omfattet av forskrift nr. 50 er av en art som kan fjernleveres, slik at de vil være fritatt for merverdiavgift etter forslagets § 6-22. For de øvrige, avgiftspliktige tjenestene vil en oppheving innebære at næringsdrivende i utlandet må søke om å få refundert inngående merverdiavgift med hjemmel i forslagets § 10-1. Dette innebærer en materiell endring i form av en likviditetsbelastning for de utenlandske næringsdrivende ved at de må betale merverdiavgift og det går noe tid før avgiften blir refundert.

I forskrift nr. 12 § 5 nr. 12 er det gitt fritak for klisjéer og matriser i fast abonnement som innføres av aviser og av pressebyråer eller lignende institusjoner som opptrer på vegne av aviser. Departementet antar at fritaket er lite praktisk i dag. Under enhver omstendighet antar departementet at dette er varer som innføres av virksomheter med fradragsrett.

Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav b skal det ikke betales merverdiavgift for dyr som innføres midlertidig for å delta i konkurranser eller utstillinger. En tilsvarende bestemmelse finnes i tolloven § 6-2 første ledd bokstav d, som bestemmer at det ikke skal beregnes toll ved innførsel av utstyr og materiell til blant annet idrettsstevner og lignende arrangementer av internasjonal karakter. Lovforslagets § 7-2 annet ledd viser blant annet til tolloven § 6-2, og departementet legger til grunn at forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav b i det vesentligste dekkes av denne bestemmelsen.

Det følger av forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav e at det ikke skal betales merverdiavgift for dyr som innføres i forbindelse med eierens flytting hit til landet, forutsatt at dyrets verdi ikke overstiger 2 000 kroner. Departementet foreslår at fritaket ikke videreføres og at dyr som innføres må anses som flyttegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav c for at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Dette er en materiell endring for merverdiavgiftsplikten i og med at verdigrensen forsvinner. Også eksempelvis hester vil da kunne innføres uten at det skal beregnes merverdiavgift, og den avgjørende grensedragningen vil bli mot innførsel av dyr i ervervsmessig virksomhet. Departementet ser ingen grunn til at innførsel av dyr som flyttegods skal stå i en annen stilling enn annet flyttegods.

Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 17 første ledd skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av nyhetsbilder i vanlige brevsendinger og ekspressbrevsendinger til billedbyråer og pressebyråer som er registrert i avgiftsmanntallet. Etter annet ledd omfatter fritaket foruten vanlige bilder på papir også gjennomsiktige bilder på filmbasis (slides, dias og lignende). Departementet antar at slik overlevering i liten grad skjer fysisk i dag, men elektronisk via internett, slik at innførselsfritaket er lite praktisk. I tillegg har avgiftssubjekter rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 18 skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av redaksjonelt stoff i vanlige brevsendinger og ekspressbrevsendinger til aviser, ukeblad og tidsskrifter (fagblad) som utgis av aviser, forlag, organisasjoner og institusjoner som er registrert i avgiftsmanntallet. På tilsvarende måte som ovenfor antar departementet at slik overlevering i dag i det alt vesentlige skjer elektronisk. I tillegg har avgiftssubjekter rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

Etter Finansdepartementets vedtak 4. desember 1969 er omsetning av annonser i norske aviser for utenlandsk regning fritatt for merverdiavgift. Forutsetningen er at annonsøren er næringsdrivende og driver virksomhet med omsetning som nevnt i merverdiavgiftsloven kapittel IV og at annonsen gjelder denne virksomheten. Reklametjenester, herunder innrykk av annonser i norske aviser, tidsskrifter og lignende, er tjenester som etter sin art kan fjernleveres. Tjenestene omfattet av vedtaket er derfor fritatt for beregning av merverdiavgift ved omsetning til de subjekter som er angitt i § 6-22 annet ledd. I den grad det påløper avgift, vil næringsdrivende i utlandet kunne søke om å få refundert inngående merverdiavgift med hjemmel i forslagets § 10-1.

Etter Finansdepartementets vedtak 26. oktober 1970 er norske reklamebyråer fritatt for merverdiavgift ved formidling av annonser i utenlandske tidsskrifter for annonsør bosatt i Norge. Departementet anser at fritakene ved utførsel av tjenester bør reguleres utfyllende av forslagets § 6-22, og det er etter departementets oppfatning ikke grunnlag for å videreføre fritaket ut over hva som allerede fritas etter § 6-22.

Etter Finansdepartementets vedtak 24. januar 1973 er tjenester som gjelder brannslukking unntatt fra loven. Videre er brannberedskapstjenester og tjenester som ytes av nødalarmeringssentraler unntatt, jf. Finansdepartementets vedtak av henholdsvis 21. oktober 2002 og 1. november 2002. Unntakene er generelle og gjelder uavhengig av om det er private eller det offentlige som omsetter eller kjøper tjenestene. Den opprinnelige begrunnelsen for unntaket synes å være hensynet til å unngå at kommunenes organisering av brannvernet får en negativ effekt på brannsikkerheten og å bidra til mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Departementet legger til grunn at kommunenes kjøp av slike tjenester er kompensasjonsberettiget, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv., slik at unntakene er overflødige for den gruppen de er rettet mot. I tillegg har enkelte av de private virksomhetene som omsetter slike tjenester gitt uttrykk for at de ikke ønsker å være omfattet av unntaket. Dersom de var avgiftspliktige på vanlig måte, ville de ha hatt fradragsrett til anskaffelser til bruk i virksomheten. Departementet foreslår derfor at unntakene ikke videreføres.

Finansdepartementet har i brev 14. september 1973 gitt fritak for innførsel av brudebilder og takkekort med brudebilder. Departementet legger til grunn at dette er varer som – i den grad de ikke faller inn under tolloven § 5-1 første ledd bokstav d om fritak for gaver – bør være avgiftspliktige. Det vises til at det i forarbeidene til tolloven ble lagt til grunn at det tidligere tollfritaket for gavesendinger og bryllupsgaver ville bli fanget opp av det generelle fritaket for gaver, jf. Ot.prp. nr. 58 (2006–2007) Om lov om toll og vareførsel (tolloven) side 55.

Etter Finansdepartementets vedtak 24. september 1973 er annonser som omsettes til utenlandsk annonsebyrå for oppdragsgiver bosatt i Norge fritatt for merverdiavgift. Forutsetningen for fritaket er at den norske oppdragsgiveren er registrert i merverdiavgiftsregisteret. Annonsetjenester er tjenester av en art som kan fjernleveres og er dermed omfattet av fritaket i forslagets § 6-22.

Etter Finansdepartementets vedtak 29. oktober 1975 skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av dykkersystemer til bruk på plattformer. Departementet viser til at varer som innføres til Norge og som er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, kan legges på tollager. Dette innebærer at importøren ikke må fortolle varene slik at plikten til å beregne merverdiavgift oppstår. Dersom importøren istedenfor fortoller varene, legger departementet til grunn at dette gjelder tilfeller der importøren har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Innførselsfritaket for dykkersystemer anses derfor overflødig og foreslås ikke videreført.

Etter Finansdepartementets vedtak 6. november 1975 er formverktøy framstilt av norsk vareprodusent for utenlandsk regning fritatt for merverdiavgift. Vilkåret var opprinnelig at vareprodusenten beregnet investeringsavgift av salgssummen for verktøyet. I de tilfellene hvor formverktøyet kjøpes av vareprodusenten for den utenlandske oppdragsgivers regning, kunne vareprodusenten i sitt regnskap gjøre fradrag for beregnet merverdiavgift mot å betale investeringsavgift. Utenlandske næringsdrivende kan ved anskaffelse av slikt verktøy søke om refusjon av merverdiavgift etter forslagets kapittel 10. Fritaket anses dermed overflødig og foreslås ikke videreført. Dette innebærer en materiell endring i form av en likviditetsbelastning for de utenlandske næringsdrivende ved at de må betale merverdiavgift og at det går noen tid før avgiften blir refundert.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Forrige kapittelNeste kapittel