3. Nærmere om tilleggsskatt
Departementet foreslår at det etableres et tydeligere skille mellom ordinær tilleggsskatt på 30 prosent og skjerpet tilleggsskatt på ytterligere inntil 30 prosent. Terminologisk brukes uttrykket tilleggsskatt om den ordinære tilleggsskatten i det foreslåtte systemet, når det ikke fremgår at det (også) siktes til skjerpet tilleggsskatt.
For å sikre at skattyter oppfyller sin opplysningsplikt til ligningsmyndighetene, foreslår departementet at tilleggskatt skal ilegges etter tilnærmet objektive kriterier. Grunnvilkårene for ileggelse av tilleggsskatt skal fortsatt være at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave. Skjæringstidspunktet mellom forsinkelse og unnlatt levering foreslås fremskyndet til tidspunktet for utlegg av skattelistene.
Departementet foreslår at unnskyldningsgrunnene skal anvendes i større utstrekning enn i dag og foreslår derfor enkelte endringer i reglene om unntak for tilleggsskatt på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.
Departementet foreslår videre at tilleggsskatt ikke skal fastsettes av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Unntaket for tilleggsskatt ved åpenbare skrive- og regnefeil videreføres, samtidig som det innføres fullt unntak ved frivillig retting. I tillegg foreslås det å øke den nedre beløpsgrensen for når tilleggsskatt skal ilegges, og å lovfeste at tilleggsskatt ikke skal fastsettes når skattyteren er død.
Tilleggsskatten skal fortsatt beregnes av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt. Satsen for tilleggsskatt skal være 30 prosent. Som hovedregel vil de som i dag har fått 15 prosent tilleggsskatt ikke få tilleggsskatt etter forslaget, og departementet foreslår derfor ikke å videreføre bestemmelsene om redusert sats. Departementet foreslår heller ikke å videreføre den særlige beregningsregelen ved unnlatt levering av selvangivelse og næringsoppgave.
Dersom skattyteren har underskudd ved fastsettingen av skattepliktig inntekt, utstår effektueringen av tilleggsskatten etter gjeldende rett til et senere inntektsår hvor skattyter har skattemessig overskudd. Etter forslaget skal tilleggsskatten effektueres i det året de uriktige eller ufullstendige opplysninger er gitt, uavhengig av om skattyter er i underskuddsposisjon. Departementet foreslår at tilleggsskatten ved tidfestingsfeil fortsatt skal beregnes av nettofordelen ved den utsatte beskatningen, og å lovfeste hvilke tilfeller som skal regnes som tidfestingsfeil.
Departementet foreslår at beviskravet i tilleggsskattesaker skal være klar sannsynlighetsovervekt.
Det vises til forslag til ligningsloven §§ 10-2 til 10-4.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til forslagene om tilleggsskatt som ikke gjelder satsnivå og effektuering av tilleggsskatt ved fremførbart underskudd. I tillegg vises det til merknadene inntatt under pkt. 2.2.
Disse medlemmer viser til at Tilleggsskatteutvalget NOU 2003:7 var svært opptatt av at ordinær tilleggsskatt beregnet med 30 prosent ville kunne gi svært høye beløp, særlig ved unnlatt levering av selvangivelse hvor tilleggsskatten beregnes av den samlede skatt som fastsettes ved ligningen. For å unngå dette foreslo Tilleggsskatteutvalget en redusert sats på 10 prosent i en del opplistede tilfelle.
Disse medlemmer mener også at de fleste som rammes av den ordinære tilleggsskattesatsen opplever den som svært høy, ikke minst sett i sammenligning med forseelsen som sådan og sammenlignet med andre former for straffegebyrer. Disse medlemmer vil understreke at de ikke mener respekten for skattesystemet undergraves selv om den ordinære tilleggsskattesatsen reduseres. Dette vil tvert imot kunne skape økt forståelse for de forskjellige tilleggsskattesatsene, ikke minst fordi det blir en større forskjell mellom ordinær sats og den sats som gjelder de som forsettlig gir uriktige opplysninger. Disse medlemmer er imidlertid enig med Regjeringen i at det er administrativt enklere med bare en tilleggsskattesats og ønsker ikke ordningen med en redusert sats, men mener at man i stedet innfører en ordinær tilleggsskattesats som er lavere og mener at 20 prosent, slik det også var vurdert av Tilleggsskatteutvalget, vil være hensiktsmessig.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 skal lyde:
Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt."
Disse medlemmer viser videre til proposisjonens foreslåtte bestemmelser i § 10-4 nr. 3 om tilleggsskatt ved skattemessig underskudd og viser til at skattyter som oppnår et større fremførbart underskudd enn han har krav på, etter dagens praktisering av regelverket ikke betaler tilleggsskatten før i et senere år etter positiv inntekt. Disse medlemmer mener at forslaget om at tilleggsskatten i slike tilfelle heretter skal betales i året etter underskuddsåret hvor man ikke betaler skatt er uheldig, fordi skattyter kan ha dårlig likviditet på grunn av underskudd og ikke vet om man noensinne kan nyttiggjøre seg det fremførbare underskuddet. Uansett størrelse, er det et dårlig begrunnet endringsforslag.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til endring i ligningsloven § 10-4 nr. 3.