2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, er positive til at det nå kommer på plass en vaktvirksomhetslov som er mer tilpasset samfunnets behov for å regulere denne typen tjenester og oppgaver. Komiteen merker seg at lovforslaget følger opp rapporten "Gjennomgang av regelverket om vaktvirksomhet – forslag om endringer", som ble overlevert til Justisdepartementet i juni 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen i sin politiske plattform har lagt til grunn at regelverket rundt vaktvirksomhet skal gjennomgås og at denne proposisjon er ett ledd i dette.
Komiteen er enig i at man trenger å heve det faglige nivået på vektertjenestene bl.a. for å sikre rettssikkerheten til publikum, samt legge til rette for en bedre og mer effektiv kontroll av vektertjenesten.
Komiteen vil kommentere enkelte momenter av det framlagte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at statsråden gjennom lengre tid syntes å være lite oppmerksom på utfordringene knyttet til de såkalte "vektersakene" som tidligere i stortingsperioden fikk stor mediedekning, og at man gjennom lengre tid avviste en lang rekke forslag fra en samlet opposisjon. Det vises i denne sammenheng blant annet til Innst. S. nr. 152 (2006–2007) om skjerpet kontroll med private vaktselskaper. Disse medlemmer er tilfredse med at Regjeringen på overtid leverer en gjennomgang og lovgivning som har vært varslet gjennom lengre tid. Disse medlemmer registrerer imidlertid at det i det fremlagte lovforslag er en lang rekke løse tråder som tyder på at lovforslaget bærer et visst preg av hastverksarbeid.
Disse medlemmer viser til at vaktvirksomhetsloven legger rammebetingelsene for en bransje som i stor utstrekning står for vakthold på offentlig og privat eiendom, trygger serverings- og skjenkesteder og luftfart. I dette legger det ikke myndighet for maktanvendelse utover det enhver kan utøve, eksempelvis ved nødrett eller nødverge. Det er derfor viktig at bransjen er godt, men samtidig praktikabelt regulert.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det under åpen høring med justiskomiteen kom frem bekymring for hvordan den nye loven ville stå seg i møtet med det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet fra EU, som pålegger Norge å akseptere sertifiserte kontrollører fra andre EØS-land. Disse medlemmer har merket seg at lovforslaget ikke synes å ta innover seg dette i tilstrekkelig grad ved en god drøftelse av hvilke virkninger dette kan ha før loven ble fremlagt. Tilsvarende viser disse medlemmer til at Norges EØS-forpliktelser tilsier at man kan bli forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske vekterselskap. Disse vil i mange tilfeller være underlagt mindre omfattende utdanningskrav og vil således stille svært sterkt i konkurranse med norske selskaper.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremlegge en vurdering av i hvilken grad EUs yrkeskvalifiseringsdirektiv påvirker nasjonal lovgivning, samt en vurdering av i hvilken grad Norges EØS-forpliktelser tilsier at man blir forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske vekterselskap. Regjeringen bes om å legge frem eventuelle lovendringsforslag snarest for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser."
Disse medlemmer viser igjen til at en effektiv kontroll med en bransje i vekst forutsetter at politiet bevilges nødvendige ressurser som trengs til å etterprøve dagens regler, ikke bare at det etableres skjerpede krav som kun fungerer på papiret. Disse medlemmer viser nok en gang til følgende enstemmige merknad i Innst. O. nr. 20 (2000–2001):
"Komiteen viser til at departementet i proposisjonen slår fast at politiet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å utøve tillatelses- og kontrollfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at lovforslaget legger opp til å styrke kontrollfunksjonen. Det er anslått behov for minst 5 nye stillinger hos godkjenningsmyndigheten for å få den ønskede opptrapping av dette arbeidet. Komiteen mener det er viktig at intensjonene med de lovendringer som nå foretas blir ivaretatt. Komiteen forutsetter derfor at departementet følger opp forslaget i de årlige budsjettene."
Disse medlemmer konstaterer at dette fortsatt ikke har blitt fulgt opp.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet sørge for opprettelse av de stillingene som ble forutsatt av Stortinget i 2001 ved vedtakelsen av den forrige lov om vaktvirksomhet."
Komiteen er enig med Regjeringen i at det er hensiktsmessig å utforme en formålsbestemmelse. Dette angir hvilke sentrale hensyn loven skal ivareta og er dermed et moment ved tolkning av øvrige bestemmelser. Særlig viktig er dette for tolkning av bestemmelser hvor man legger opp til å bruke skjønnsutøvelse. Komiteen er enig i den foreslåtte formålsbestemmelsen.
Komiteen mener det er viktig å sikre at private vaktselskaper respekterer krigens regler og internasjonale menneskerettigheter også når de opererer i utlandet, og understreker derfor at loven også gjelder for norske selskaper når de utøver ervervsmessig vaktvirksomhet eller egenvakthold i utlandet.
Komiteen mener det er viktig at man når det gjelder lovens virkeområde er mer spesifikke på hva som kommer inn under egenvakthold og hva som faller utenfor. Her må lovens formålsbestemmelse brukes som rettesnor, og vaktoppdrag som utføres sporadisk og har lite omfang bør utdypes. Komiteen legger til grunn at dette vil bli gjort i forskrift. Komiteen er enig i at man ikke anser det å ta imot inngangspenger eller det å stå i resepsjon i hotellbransjen å falle inn under lovens virkeområde. Det er også på mange små serveringssteder vanlig at ansatte kombinerer rydding med det å ha en vertsfunksjon. Dette mener komiteen ikke faller inn under lovens virkeområde. Videre vil komiteen peke på lignende typer arbeid i f.eks. industrien. Her er det ofte ansatte som kombinerer det å rettlede kunder i porten med å registrere besøkende. Komiteen mener denne typen oppdrag er å anse som utenfor lovens formålsbestemmelse. Komiteen stiller seg for øvrig bak at de som er rene ordensvakter, må tilfredsstille de krav som angis i loven. Komiteen mener også at det kan være hensiktsmessig om man ber politidistriktene om å gå igjennom sine serveringssteder for å sørge for at de som burde ha pålegg om godkjente ordensvakter, får det.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i de vurderinger som er gjort i forhold til luftfart og skipsfart og mener begrunnelsen for dette, i brev fra justisministeren til komiteen, er i tråd med formålsbestemmelsene.
Komiteen er også fornøyd med at Regjeringen legger opp til å ivareta de små og mellomstore bedriftene når man skal utarbeide forskrift for egenvaktholdet. Her bør man søke løsninger som ivaretar hensynet til lovens formål, samtidig som man lemper på belastningene for disse bedriftene.
Komiteen ber også om at departementet har god kontakt med bransjene når man skal lage forskriften, slik at man sammen kan få en felles forståelse for de nye kravene.
Komiteen mener at en basisutdanning som alle må ha for å utøve yrket, er nødvendig for å sikre at vakttjenester utføres på en forsvarlig måte. Det er også viktig at denne utdanningen ivaretar kompetanse for egensikkerhet til vekterne. Komiteen mener at vekterutdanningen bør styrkes og at det nivået det framlagte forslaget legger opp til, synes fornuftig.
Komiteen støtter ønsket om at den generelle utdanningen for vektere blir ensartet og at basisutdanningen tar utgangspunkt i læreplaner som passer inn i en fagbrevutdannelse.
Komiteen mener også at en del av utdanningen sørger for at vektere får tilstrekkelig kunnskap om krigens regler og internasjonale menneskerettigheter.
Komiteen støtter forslaget om at man må ha gjennomført basisutdanningen før man kan settes i et selvstendig arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at justiskomiteen har mottatt en rekke innspill fra berørte bransjeorganisasjoner og Røde Kors. Disse er kritiske til omfanget og utformingen av den pålagte opplæringen før vekterne kan begynne i arbeid, egenfinansiering av tilsynet med vekterbransjen og inkludering av egenvakthold i lovens virkeområde. Sistnevnte rammer både vektere og andre ansatte ved SMB, dyrehager, hoteller, serveringssteder og lignende som driver vakthold ved egen arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at mye kan tyde på at flere selskaper vil gjennomføre samme type opplæring flere ganger for å fylle det antallet timer som lovforslaget forutsetter.
Disse medlemmer er enige i at det er behov for styrket utdanning av alle typer vektere. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til størrelsen på – og innholdet – i basisutdanningen. Etter disse medlemmers oppfatning hensyntar ikke det foreslåtte utdanningsløp de egenarter som finnes innen vekterbransjen tilstrekkelig.
Spesielt hva gjelder ordensvakter, er disse medlemmer redde for at den foreslåtte utdanningen vil komme til å virke mot sin hensikt. Disse medlemmer har grunn til å tro at bransjen mister erfarne og dyktige ordensvakter på grunn av for dyr og dårlig tilpasset utdanning. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til ordningen i Sverige hvor politiet forestår en større del av utdanningen og hvor denne i større grad er rettet spesifikt mot de oppgaver som er særegne for ordensvakter.
Komiteen mener det er viktig å sikre en bedre og mer effektiv kontroll av bransjen og støtter derfor forslaget om en årlig kontroll og innføring av opplysnings- og rapporteringsplikt. Komiteen er også positiv til å innføre meldeplikt til politiet for skatte- og avgiftsmyndighetene samt Arbeidstilsynet, etter modell fra serveringsloven. Dette vil være et godt forebyggende tiltak, og man kan mer effektivt avdekke uregelmessigheter når politiet skal utøve kontrollene.
Komiteen støtter opprettelsen av et sentralt vaktvirksomhetsregister og mener dette vil være avgjørende for en effektiv og god kontroll av bransjen. Det er viktig at registeret har en kobling til politiets register slik at man kan avdekke uregelmessigheter blant de ansatte eller eiere av vaktselskapene.
Komiteen mener også at tilbakekall av tillatelser må utøves overfor de foretak som ikke er i drift. Dette vil gi en god opprydding og bidra til at de årlige kontrollene kan være mer effektive. Det er ikke hensiktsmessig å ha en rekke uvirksomme tillatelser. Komiteen støtter derfor de skisserte normene for tilbakekall av tillatelsen.
Komiteen er også enig i at man bør innføre en plikt til å skrive rapport når man har vært i situasjoner som har medført maktbruk. Dette bør være en del av rapporten foretaket har ved den årlige kontrollen. Dette tiltaket vil etter komiteens syn bidra til en bevisstgjøring for den enkelte vekter samt gjøre det lettere å få en oversikt over omfanget av dette i bransjen.