2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til forslag om ny lov om voksenopplæring.
Komiteen ser behovet for en ny lov og er tilfreds med at den nye loven skal omfatte studieforbund, nettskoler (frittstående fjernundervisningsinstitusjoner) og enkelte av de skolene som i dag er regulert i kapittel 6A i privatskoleloven, samt nye skoler som blir godkjent etter ny lovs kapittel 4.
Komiteen er tilfreds med at Tronutvalgets utredning NOU 2007:11 "Studieforbund – læring for livet" blir godt fulgt opp i det nye lovforslaget. Denne utredningen slår fast at studieforbundene er sentrale aktører når det gjelder å gjøre tredje sektor som læringsarena tilgjengelig for alle. Gjennom dette bidrar man til kunnskap, demokrati og deltakelse.
Komiteen viser til at det er mange aktører som bidrar til å nå viktige kunnskapsmål i arbeids- og samfunnsliv lokalt, regionalt og sentralt.
Komiteen mener at de offentlig godkjente studieforbundene og nettskolene kjennetegnes ved at de har stor innsikt i læringsformer for voksne, voksnes kompetansebehov og den enkeltes behov for fleksibilitet. Deres tilstedeværelse i lokalsamfunn over hele landet, samt den fleksible strukturen, gjør det mulig å endre kurstilbudene når etterspørselen hos den enkelte, i arbeidsmarkedet og i samfunnet forøvrig endrer seg. Disse aktørene spiller med andre ord en viktig rolle som supplement og alternativ til det formelle utdanningssystemet.
Komiteen mener det er viktig at man kontinuerlig har fokus på livslang læring. Imidlertid er behovet for satsing på kompetanseutvikling enda større i en tid med finanskrise og økende arbeidsledighet. Økt arbeidsledighet gir økt behov for kurstilbud i hele landet. Komiteen er derfor positiv til at det nå utformes et oppdatert og fleksibelt lovverk.
Komiteen merker seg at lovforslaget er et resultat av en grundig prosess hvor departementet har vært imøtekommende overfor høringsinstansene. Komiteen er av den oppfatning at forslaget til ny lov om voksenopplæring vil være et godt virkemiddel for å øke kompetansen hos voksne.
Komiteen har merket seg at gjeldende rett som gir studieforbundenes anledning til gratis bruk av undervisningslokaler videreføres. Komiteen gir sin tilslutning til det prinsippet.
Komiteen har merket seg at § 24 i gjeldende voksenopplæringslov ikke er foreslått videreført. Komiteen forutsetter at studieforbund som tilrettelegger for personer med funksjonshemninger fortsatt sikres tilfredsstillende økonomi til tilrettelegging gjennom det nye tilretteleggingstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at departementet legger opp til en utstrakt forskriftsfesting av sentrale bestemmelser. Det er ikke uproblematisk at store deler av rammeverket rundt voksenopplæring skal unntas behandling i Stortinget. Disse medlemmer vil henstille til departementet å sørge for at sentrale aktører på voksenopplæringsfeltet får mulighet til å være involvert i utarbeidelsen av forskriftene.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget ikke legger opp til en rett til godkjenning eller rett til tilskudd. Dersom et studieforbund fyller vilkårene for godkjenning i § 5, kan godkjenning likevel nektes. Dersom godkjenning gis etter § 5, innebærer det ingen rett til tilskudd etter § 6. Disse medlemmer vil peke på at en slik praksis er uheldig og kan skape en uforutsigbar situasjon for studieforbundene. Dersom vilkårene i § 5 er oppfylt, bør godkjenning gis. Godkjente studieforbund bør også ha rett til tilskudd.
Disse medlemmer viser til at prinsippet om at studieforbundene kan disponere gratis undervisningslokaler foreslås videreført i § 7. Disse medlemmer støtter dette, men ber samtidig departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet legge til grunn en praktisering av bestemmelsen som sikrer fleksibilitet. Studieforbundene er avhengige av å kunne tilby kurs blant annet på kveldstid og i helger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at KS og flere andre høringsinstanser tar til orde for at det må være anledning til å ta betalt for utgifter til blant annet lys, varme, renhold, vaktmestertjenester og bruk av IKT-utstyr. Disse medlemmer forutsetter at departementet ser på denne problematikken ved utarbeidelse av nødvendige forskrifter, med et spesielt fokus på de tidsrom det offentlige ikke selv har sin hovedaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag i NOU 2007:11 om en kulturpott til fordeling blant studieforbundene. Disse medlemmer mener, i tråd med Tron-utvalgets anbefalinger, at en slik tilskuddsordning kan rettes mot læring i friere former og mot alle former for kulturlæring. Ved at den er knyttet til studieforbundene, framheves læringsperspektivet og verdien av å bygge kulturell kompetanse i befolkningen. Disse medlemmer mener en slik tilskuddsordning vil kunne fange opp andre aktiviteter og opplæringsrelaterte tiltak som ikke omfattes av dagens ordninger. Disse medlemmer forutsetter friske midler til en eventuell kulturpott, i tråd med Tron-utvalgets anbefalinger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for å stimulere til opplæringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger."
Komiteen viser til den viktige funksjonen de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene (nettskolene) har. De er av stor betydning for en stadig større del av den kompetansehevingen som skjer. Komiteen vil peke på at nettskolenes hovedoppgave er å tilby kompetansegivende opplæring til voksne på alle utdanningsnivåer. Særlig viktig er det at nettskolene har en fleksibilitet i studietilbudet som gjør det mulig å gi utdanningstilbud som både i innhold og tid svarer på samfunnets behov. Men det er også av stor betydning at nettbaserte tilbud gjør det mulig for flere å ta utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at tilskuddet til nettskolene også kan omfatte prisreduserende tiltak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det er viktig og positivt at studieforbund har en regional forankring, jf. § 5 d i lovforslaget. Flertallet mener derfor at det er viktig at kommunenes og fylkeskommunenes rolle videreføres i den nye loven.
Flertallet vil derfor føye til et nytt femte og dermed siste ledd i § 6.
"Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til departementets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å foreslå lovbestemmelser som forplikter kommunen eller fylkeskommunen til å yte tilskudd til studieforbund eller å ha noen lovfestet rolle i tilskuddsforvaltningen.
Komiteen registrerer at noen av de såkalte 6A-skolene som ikke finner sin plass innenfor fagskoleloven eller privatskoleloven, reguleres i kapittel 4 i ny lov om voksenopplæring, og at det vil være hjemmel for godkjenning av nye skoler etter det samme kapitlet.
Komiteen mener at det ved godkjenning av skolens læreplaner er viktig at det blir gjort etter kriterier der den enkelte skoles særpreg og verdigrunnlag får komme til orde. Komiteen mener skolens læreplaner skal realisere formålsparagrafen i loven, utformes i henhold til den enkelte skoles egenart og verdigrunnlag og være på nivå over grunnskoleopplæring.
Komiteen viser til at normalsatsen for tilskudd skal fastsettes slik at de følger visse programområder i videregående opplæring, for eksempel studieforberedende og musikkutdanning i VGO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet henviser til Ot. prp. nr. 64 (2003–2004) om godkjenning av 6A-skoler. Disse medlemmer forutsetter at skoler gis godkjenning når det søkes innenfor de fastlagte kriterier her og øvrige krav i loven. Departementet skal likevel vurdere seriøsiteten til søkeren. Disse medlemmer har merket seg at det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Disse medlemmer mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen. Disse medlemmer mener også at det skal foretas rask behandling når en godkjent skole søker om utvidelse.
Komiteen er enig i at skolene ikke skal kunne sette ut hele lærervirksomheten, men mener samtidig at skoler må kunne kjøpe opplæringstjenester til mindre undervisningsoppdrag som skolen ikke har i sin faste lærerportefølje. Komiteen viser til at mange av disse skolene er svært små og har en del små spesialiserte fag hvor de er avhengige av å kjøpe opplæringstjenester som en mindre del av de totale læringsaktivitetene. Det varierer fra år til år hvilke lærerkrefter som kreves, og noen har kontakt med selvstendig næringsdrivende/enkeltmannsforetak, musikere eller andre skoler som kan betjene slike fagområder. Komiteen mener loven må gi rom for i begrenset omfang å kunne kjøpe opplæringstjenester. Det kan blant annet dreie seg om å hente inn spesialister og fagfolk i mindre stillingsbrøker i kortere perioder på spesielle områder. Departementet fastsetter dette gjennom forskrift.
Komiteen foreslår derfor at § 17 fjerde ledd skal erstattes med følgende:
"Departementet kan gi forskrift om kjøp av opplæringstjenester."
Komiteen mener skolenes ulike preg bør anerkjennes og avspeiles i loven. Komiteen ser det derfor som viktig at skolene selv får rett til å definere sitt eget verdigrunnlag og mener at dette bør legges inn i § 18. Et slikt definert verdigrunnlag må også få konsekvenser for skolenes drift, ansettelser og utforming av læreplaner.
Komiteen foreslår at § 18 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
"Skolen definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag."
Komiteen viser til at skolene § 23 fjerde ledd ikke kan kreve noen form for betaling utover 25 pst. elevpenger. Komiteen vil understreke at elevene i disse skolene ikke er elever i grunnopplæringen. Komiteen mener derfor det ikke er naturlig at skolene skal være bundet av gratisprinsippet selv om de er bundet av nonprofitt-regler. Komiteen mener skolene kan kreve betaling av elevene for studieturer og utgifter til prosjekter som inngår i opplæringen og som er gjort kjent for søkerne til skolen på forhånd.
Komiteen viser til at det i proposisjonen henvises til at dette skal omtales i en forskrift, og at § 23 siste ledd endres i tråd med dette. Dette er imidlertid ikke gjentatt i merknadene til de enkelte paragrafer og hjemmel til forskrift er ikke foreslått inntatt i selve lovforslaget.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn et tillegg i § 23 siste ledd, som da skal lyde:
"Skolene kan pålegge elevene å holde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eget bruk som opplæringen til normalt gjør det nødvendig å ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til å kopiere slikt materiell. Skolene kan ikke kreve noen form for betaling for opplæringen fra elever utover det som følger av denne bestemmelsen eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Departementet gir nærmere forskrift om adgangen til å ta betaling for opplæringen."
Komiteen viser til at det i privatskoleloven heter at "dersom en skole har færre enn 15 elever de siste tre år i sammenheng betyr det at godkjenningen faller bort". Komiteen mener 15 elever i en grunnskole med flere årsnivåer er forståelig, men at de fleste av disse skolene er ettårige og 15 elever vil bety en stor innstramming. Komiteen mener derfor det bør settes en grense på 10 elever i de siste 3 år i sammenheng.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn en tilføyelse i § 24 andre bestemmelse første strekpunkt:
"§ 24 første strekpunkt skal lyde:
§ 2-2 om krav til virksomheten til skolen, med unntak av tredje ledd. Dersom en skole etter kapittel 4 har færre enn 10 elever tre skoleår i sammenheng, faller godkjenningen bort."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i proposisjonen henvises til privatskoleloven § 2-2 om blant annet annen virksomhet og minste elevtall ved godkjenning.
Disse medlemmer viser til at annen virksomhet i utgangspunktet ikke er tillatt i privatskoleloven. Det er likevel tillatt med noen faste unntak som blant annet internat og etter særskilt søknad "virksomhet som utgjør en mindre del av virksomheten". Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig ut fra flere hensyn å utnytte de ressurser skolene rår over, på en best mulig måte. Dette gjelder eiendom og bygninger, men også kunnskap og ferdigheter. Disse medlemmer mener det bør gis et fast unntak med mulighet for å ha korte kurs som en lovlig virksomhet i skolen og utleie av skolens lokaler/internat uten å skille det ut fra rettssubjektet, uten statstilskudd og med eget kostnadssted.