5.1 Sammendrag

Helsepersonell som driver selvstendig virksomhet i et formalisert arbeidsfellesskap, har etter dagens regelverk ikke anledning til å slå sammen sine pasientjournalsystemer og å dele databehandlingsansvaret eller avtale hvem av dem som skal ivareta databehandlingsansvaret. Over 90 prosent av legekontorene faller inn under denne gruppen. Departementet mener det er behov for endring av regelverket, og foreslår en forskriftshjemmel som gir mulighet for helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap til å etablere virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre, i praksis felles journalsystemer, når dette er forsvarlig og formålstjenlig ut fra den type helsehjelp virksomheten yter. Bestemmelsen foreslås tatt inn i helseregisterloven.

For at noe skal sies å være et "arbeidsfellesskap" i helseregisterlovens forstand mener departementet at formålet med at det er etablert et samarbeid, er relevant. En nærmere avgrensning av begrepet formalisert arbeidsfellesskap samt vilkår for etablering av felles behandlingsrettet helseregister foreslås regulert nærmere i forskrift.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg at forslaget innebærer at helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap gis mulighet til å etablere virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre, i praksis felles journalsystemer. Et slikt formalisert arbeidsfellesskap kan gjelde fastleger på legesenter og andre grupper helsepersonell som for eksempel tannleger som samarbeider i tannklinikker, distriktsmedisinske sentra og legevaktsamarbeid og helsehus.

Flertallet merker seg at de fleste høringsinstansene er positive til forslaget. Enkelte høringsinstanser som Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn er imidlertid skeptiske fordi de er usikre på hvordan ansvaret i praksis skal kunne utøves i et formelt arbeidsfellesskap hvor man ikke har styringsrett som arbeidsgiver siden arbeidsfellesskapet består av helsepersonell som er selvstendige utøvere og ikke er underlagt noen andres styring. I tillegg ønsker de en nærmere avklaring av innholdet i begrepet "felles arbeidsfellesskap".

Flertallet ser at det kan være behov for et felles pasientjournalsystem for helsepersonell i arbeidsfellesskap, slik som for eksempel en betydelig andel av legekontorene er organisert i dag. De aller fleste av disse har et felles elektronisk pasientjournalsystem. Etter dagens regelverk er det verken lovlig at fastlegene har tilgang til hverandres journal, eller at de fører fellesjournal for pasientene på legekontorets fellesliste. Ved behov for øyeblikkelig hjelp utenom kontortid og når fastlegen er fraværende, skal det ytes øyeblikkelig hjelp av andre fastleger ved kontoret eller en annen lege som fastlegen har avtale med (som pasienten er informert om). Journalen ville vært betydelig fragmentert dersom hver lege og vikar skulle opprette egne, nye pasientjournaler. Flertallet ser at en felles journal kan være med på å sikre kontinuitet og bedre pasientsikkerheten.

Flertallet påpeker at ved elektronisk tilgang til helseopplysninger mellom flere juridiske enheter vil samtykkekravet – som nå foreslås i helseregisterloven § 13 – gjelde.

Flertallet registrerer at departementet mener det bør åpnes for felles journalsystem i gruppepraksis når det er forsvarlig og formålstjenlig for den type helsehjelp som ytes, og at ansvarsforholdene skal være klart definerte. Flertallet vil påpeke at det må være klart hvem som er databehandlingsansvarlig for opplysningene. Den som det formaliserte arbeidsfellesskapet avtaler seg imellom skal være databehandlings-ansvarlig, må ha partsevne og kunne saksøkes for domstolene. Flertallet er enig i departementets krav om at arbeidsfellesskapet må framstå som en enhet utad (for eksempel med felles resepsjon og administrativt personell), og formålet med samarbeidet må være relevant for enhetlig pasientbehandling i gruppepraksisen. Departementet ønsker å foreta en nærmere avgrensning av begrepet formalisert arbeidsfellesskap samt vilkår for etablering av felles behandlingsrettet helseregister i forskrifts form.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forslaget innebærer at helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap gis mulighet til å etablere virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregister, i praksis felles journalsystemer. Et slikt formalisert arbeidsfellesskap kan gjelde fastleger på legesenter og andre grupper helsepersonell som for eksempel tannleger som samarbeider i tannklinikker, distriktsmedisinske sentra og legevaktsamarbeid og helsehus.

Disse medlemmer merker seg at de fleste høringsinstansene er positive til forslaget. Enkelte høringsinstanser som Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn er imidlertid skeptiske fordi de er usikre på hvordan ansvaret i praksis skal kunne utøves i et formelt arbeidsfellesskap hvor man ikke har styringsrett som arbeidsgiver, siden arbeidsfellesskapet består av helsepersonell som er selvstendige utøvere og ikke er underlagt noen andres styring. I tillegg ønsker de en nærmere avklaring av innholdet i begrepet "felles arbeidsfellesskap".

Disse medlemmer ser at det kan være behov for et felles pasientjournalsystem for helsepersonell i arbeidsfellesskap, slik som for eksempel en betydelig andel av legekontorene er organisert i dag. De aller fleste av disse har et felles elektronisk pasientjournalsystem. Etter dagens regelverk er det verken lovlig at fastlegene har tilgang til hverandres journal, eller at de fører fellesjournal for pasientene på legekontorets fellesliste. Ved behov for øyeblikkelig hjelp utenom kontortid og fastlegen er fraværende, skal det ytes øyeblikkelig hjelp av andre fastleger ved kontoret eller en annen lege som fastlegen har avtale med (som pasienten er informert om). Journalen ville vært betydelig fragmentert dersom hver lege og vikar skulle opprette egne nye pasientjournaler. Disse medlemmer ser at en felles journal kan være med på å sikre kontinuitet og bedre pasientsikkerheten. Det er imidlertid viktig at pasienten blir gjort kjent med dette, og at det enten kreves samtykke eller at det klart gis en reservasjonsrett.

Disse medlemmer registrerer at departementet mener det bør åpnes for felles journalsystem i gruppepraksis når det er forsvarlig og formålstjenlig for den type helsehjelp som ytes, og at ansvarsforholdene skal være klart definerte. Disse medlemmer vil påpeke at det må være klart hvem som er databehandlingsansvarlig for opplysningene, og det må være en avtale om at databehandlingsansvarlig har partsevne og kan saksøkes for domstolene. Disse medlemmer er enig i departementets krav om at arbeidsfellesskapet må framstå som en enhet utad (for eksempel med felles resepsjon og administrativt personell), og formålet med samarbeidet er relevant for enhetlig pasientbehandling i gruppepraksisen. Departementet ønsker å foreta en nærmere avgrensning av begrepet formalisert arbeidsfellesskap, samt vilkår for etablering av felles behandlingsrettet helseregister i forskriftsform. Disse medlemmer mener at utkastet til slik forskrift skal forelegges Stortinget før den vedtas.