Vedlegg 3
Det vises til brev fra Stortinget datert 18. mai 2009 vedrørende ovennevnte. Saksordfører Olav Gunnar Ballo ber i brevet om departementets vurdering av de spørsmålene og problemstillingene som reises i brevet fra FFO til Stortingets helse- og omsorgskomité.
I svaret mitt nedenfor blir spørsmålene og problemstillingene fra FFO gjengitt i kursiv..
FFO ber komiteen etterlyse en redegjørelse og dokumentasjon fra HOD om hvilket behov det er for å tillate vide tilgangsrettigheter til pasientopplysninger på tvers av virksomheter slik som det legges opp til i lovforslaget.
Jeg vil innledningsvis påpeke at bruken av ordene "vide tilgangsrettigheter" er misvisende – slik jeg vurderer det.
Lovforslaget innebærer ingen endring av helsepersonellets rett til å få nødvendig informasjon om pasienten (pasientopplysninger) dersom det er behov for det for å gi helsehjelp. Helsepersonell kan i dag få utlevert pasientopplysninger elektronisk på diskett, CD, ved hjelp av elektroniske meldinger eller ved papirkopi av journalen. Rettsgrunnlaget for slik utlevering er helsepersonelloven §§ 25 og 45.
Tilgang til journalopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser skal i følge lovforslaget bare kunne gis der det er behov for det for å kunne gi pasienten helsehjelp i planlagte eller akutte situasjoner. Rettsgrunnlaget for den elektroniske tilgangen vil fortsatt være helsepersonelloven §§ 25 og 45.
Behovet for å kommunisere pasientopplysninger på andre måter enn det er mulig i dag er fremhevet i flere sammenhenger. En arbeidsgruppe nedsatt av de regionale helseforetakene med representanter fra alle regionenes helseforetak avga i desember 2006 en rapport (Tilgang til elektronisk pasientjournalsystem) til Helse- og omsorgsdepartementet hvor behovene for spesialisthelsetjenesten er utredet.
Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) gjorde en utredning for Helsedirektoratet i 2007 (Medisinskfaglig analyse av behovet for enklere kommunikasjon i tilknytning til bruken av elektronisk pasientjournal).
Jeg er enig i de vurderinger som gjøres i disse utredningene.
Jeg mener dessuten at pasientens rett til konfidensialitet må være like sterk, uavhengig av ansettelsesforhold og hvordan sykehusene er organisert.
FFO ber komiteen etterspørre HODs begrunnelse for hvorfor vide tilgangsrettigheter til journalopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser er hensiktsmessig i en akuttsituasjon.
Det er min vurdering at foreliggende lovforslag ikke åpner for vide tilgangsrettigheter i akuttsituasjoner, jf. avsnittene ovenfor.
Det er relativt godt dokumentert at mangelfull informasjon har negativ innflytelse på pasientforløpet. Det brukes lengre tid og mer ressurser og pasienten lider mer. I den akuttmedisinske første fase brukes standardiserte rutiner og i mindre grad journalinformasjon. Opplysninger i pasientjournalen får betydning senere i akuttmottaket når spesifikk behandling og diagnostikk starter.
Behov for kommunikasjon på tvers av virksomheter vil først og fremst gjelde samarbeid mellom sykehus og ved samarbeid om pasienter med store og kompliserte behov i pleie- og omsorgstjenesten.
FFO ber komiteen etterspørre en redegjørelse for hvordan de skal kunne sikre at sensitive pasientopplysninger ikke spres, ved at det åpnes for vide tilgangsrettigheter til EPJ på tvers av virksomheter.
Jeg vil understreke at tilgang til journalopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser bare skal kunne gis der det er behov for det for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp.
En forutsetning for tilgang er at journalopplysningene er strukturerte slik at helsepersonell som gis tilgang, bare gis tilgang til de opplysningene som er nødvendig, for eksempel opplysning om legemiddelbruk eller allergier. Den direkte tilgangen fra en virksomhet til pasientjournal i en annen virksomhet må avgrenses slik at eksterne søkere bare kan få frem den spesifikke informasjonen de har tjenstlig behov for. Det må foreligge en forhåndsgodkjenning av definert og strukturert informasjon som det skal kunne gis tilgang til.
Effektiv kontroll med tilgangsstyringen (internkontroll), sammen med økt fokus på opplæring, kunnskap og holdninger vil være viktige tiltak for å fremme informasjonssikkerheten. Logging av informasjon om hvem som har hatt tilgang til taushetsbelagte opplysninger og pasientenes innsynsrett i loggen kan bidra til å bedre informasjonssikkerheten.
FFO ber komiteen etterlyse en grundig redegjørelse fra HOD om hvordan en kan sikre at personvernet blir tilstrekkelig ivaretatt ved at opplysninger i EPJ gjøres tilgjengelig på tvers av virksomheter, særlig tatt i betraktning når tilsyn viser at dette ikke engang er tilstrekkelig ivaretatt internt i mange helseforetak.
Foreliggende lovforslag krever at det blir fastsatt krav til sikker utveksling av pasientopplysninger i forskrift - før det kan gis tilgang til pasientopplysninger på tvers av virksomheter.
En forutsetning for tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter vil være at det i eget journalsystem er en eksplisitt mulighet til å autorisere en bruker for "rett til å forespørre informasjon i ekstern virksomhet". Det er nødvendig for å forhindre at alle brukere som har et tjenstlig behov for tilgang til elektronisk pasientjournal i egen virksomhet, automatisk kan forespørre informasjon i ekstern virksomhet. I den eksterne virksomheten skal det tilsvarende være et system for å autorisere de brukere som kan logge seg på virksomhetens elektroniske pasientjournalsystem. Alle oppslag skal logges.
De krav som stilles betyr at det må skje tilpasninger i dagens elektroniske journalsystemer. Opplysningene i journalen må kunne avgrenses og struktureres slik at nødvendige helseopplysninger kan skilles fra annen sensitiv personinformasjon. I spesialisthelsetjenesten pågår et langsiktig og omfattende arbeid med å skifte ut eksisterende elektroniske pasientjournalsystemer med nye systemer som har forbedret funksjonalitet til pasientbehandling og sikkerhet. Tilpasningene til nye krav til sektoren vil måtte gjøres over lang tid. Virksomheter som ikke har journalsystem hvor nødvendige og relevante opplysninger kan avgrenses og struktureres vil ikke kunne åpne for tilgang fra en ekstern virksomhet.
FFO ber komiteen etterlyse en redegjørelse for hvorfor ikke lovforslaget avgrenses til å bare å gjelde kjernejournal og elektronisk meldingsutveksling.
Det er ulike behov for elektronisk samhandling i helsetjenesten. En kommunikasjonsform som fungerer godt i en del av helsetjenesten trenger ikke nødvendigvis å være det som fungerer best i en annen del av helsetjenesten. Tilgang til nødvendige journalopplysninger på tvers av tjenestenivåer vil i enkelte tilfeller være helt avgjørende for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp.
Komplementære løsninger vil kunne gi flere muligheter for i alle deler av helsetjenesten gi pasient best mulig helsehjelp. Utviklingsarbeidet med elektroniske meldinger vil derfor foregå som før og er ikke avhenging av lovendringer. Kjernejournal er fremdeles under utredning, som blant annet gjelder hvilke elementer som skal inngå, ansvar for opplysninger og hvorledes den skal driftes.
FFO ber komiteen etterspørre en redegjørelse fra HOD om hvorfor de velger å overse Statens helsetilsyn og Datatilsyntes klare kritikk av tilgangskontrollen og de manglende kontrollrutiner med hvem som tilegner seg journalopplysninger og i hvilken hensikt.
Jeg har på ingen måte oversett de synspunkter Statens helsetilsyn og Datatilsynet har fremført. Datatilsynet og Statens helsetilsyn har påpekt avvik i forhold til dagens regelverk for noen helseforetak. Noen av avvikene som er påpekt kan ikke lukkes innenfor dagens teknologi. Jeg mener i likhet med tilsynene at det er et potensial for forbedringer av informasjonssikkerhet og personvern i helsesektoren, herunder helseforetakene. Jeg er imidlertid av den oppfatning at utvikling og forbedringer kan gjøres samtidig.
Det er minst kostbart å tilpasse de siste versjonene av systemene til nåværende og nye krav, mens det for eldre systemer vil måtte gjøres en avveining for hvert system mellom nytte og kostnad ved å beholde systemene kontra å foreta en nyanskaffelse. Som nevnt ovenfor foregår det i spesialisthelsetjenesten et langsiktig og omfattende arbeid med å skifte ut eksisterende elektroniske pasientjournalsystemer med nye systemer som har forbedret funksjonalitet i forhold til pasientbehandling og sikkerhet.
Foreliggende lovforslag innbærer verken fri tilgang til helseopplysninger for alt helsepersonell eller vide tilganger. Lovforslaget krever streng kontroll og det må skje et betydelig utviklingsarbeid før tilgang på tvers kan realiseres.
FFO vil be komiteen etterlyse en grundigere vurdering av de økonomiske og teknologiske utfordringene lovforslaget vil innebære, enn det som framgår av lovforslaget.
Kostnadene ved tilpasning og utviklingskostnader for de enkelte elektroniske pasientjournalsystemene som er i bruk og de evt. nye behandlingsrettede helseregistrene, vil variere sterkt. Dette skyldes at de aktørene som skal samhandle har mange ulike systemer av forskjellig teknisk kompleksitet. Mange komponenter inngår i et samlet kostnadsbilde, for eksempel operativsystem/programvare, hvilket pasientjournalsystem brukes, maskinvare, systemversjon osv. Det er også uklart om alle aktørene ønsker å benytte mulighetene for tilgang på tvers.
Leverandørene har for nye versjoner implementert betydelig forbedrede tilgangskontroller for intern bruk som vil bli videreført i de tilgangskontroller som må designes for tilgang på tvers. I tillegg kommer blant annet utvikling av loggfunksjoner og strukturering av journalen
De teknologiske utfordringene med elektronisk kommunikasjon og tilgang til helseopplysninger vil i hovedsak være like for intern tilgang til helseopplysninger som tilgang til ekstern virksomhet.