Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Sammenslåing av verdipapirfond

Verdipapirfondloven har ikke regler om adgang til å slå sammen verdipapirfond. Etter gjeldende rett må et forvaltningsselskap som ønsker å redusere antall fond det forvalter enten avvikle fond eller overføre forvaltningen av fond til et annet forvaltningsselskap, jf. verdipapirfondloven § 4-13.

Kredittilsynet har tidligere gitt flere tillatelser til overføring av verdier i et overdragende fond til et overtakende fond. Kredittilsynet stilte en rekke vilkår for å tillate slik sammenslåing. Adgangen til sammenslåing var basert på en analogi fra verdipapirfondloven § 4-13 annet ledd. Denne bestemmelsen regulerer etter sin ordlyd avvikling, og ikke sammenslåing, av fond.

I mars 2007 stadfestet Finansdepartementet tre vedtak fattet av Kredittilsynet om avslag på søknader om sammenslåing av verdipapirfond. Kredittilsynet hadde i disse sakene begrunnet avslaget med at de vilkårene tilsynet hadde etablert for sammenslåing ikke var oppfylt. Avslagene ble påklaget til Finansdepartementet. Finansdepartementet stadfestet vedtakene om avslag, men begrunnet dette med at verdipapirfondloven ikke gir adgang til sammenslåing av verdipapirfond.

Etter avgjørelsen i klagesakene har finansnæringen tatt til orde for lovendring, slik at det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond. Kredittilsynet har også fremholdt at det er behov for at forvaltningsselskaper kan slå sammen verdipapirfond. Behovet for å kunne slå sammen verdipapirfond har blant annet sammenheng med strukturendringer i finansnæringen. Når forvaltningsselskaper for verdipapirfond fusjoneres vil det kunne være behov for å slå sammen verdipapirfondene selskapene forvalter for å samordne fondstilbudet. I tillegg kan det være et behov for å slå sammen verdipapirfond for å unngå fondsstrukturer som er etablert for å tilby ulike markedssegmenter ulike vilkår. Dersom det ikke er tilstrekkelig etterspørsel etter et fond kan det være ønskelig for forvaltningsselskaper å rydde opp i fondsstrukturen og slå sammen fond.

I EU pågår det arbeid for å tilrettelegge for sammenslåing av verdipapirfond gjennom en endring av UCITS-direktivet (Direktiv 85/611/EF).

I Sverige er det adgang til å slå sammen verdipapirfond. Sammenslåing krever tillatelse fra Finansinspektionen. Tillatelse til sammenslåing gis dersom det er forenlig med andelseierens interesser, fondene har likeartede plasseringsregler og fondsbestemmelser og sammenslåingen ikke må frarådes ut fra allmenne hensyn.

Systemet for kollektive investeringsordninger i Danmark avviker fra det norske. Danske investeringsforeninger er selvstendig juridiske enheter. Slike enheter kan fusjonere, og aksjelovenes bestemmelser om fusjon gjelder da tilsvarende. Det kreves kvalifisert flertall på generalforsamling for fusjon av investeringsforeninger. I tillegg kreves godkjennelse fra Finanstilsynet.

Også i Finland og i Irland er det adgang til å slå sammen verdipapirfond etter godkjennelse/tillatelse.

Samtlige av høringsinstansene som har gitt merknader i høringen er positive til at det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond.

I lys av de strukturendringer som har vært gjennomført i finansnæringen, hvor blant annet forvaltningsselskaper for verdipapirfond har blitt slått sammen eller kjøpt opp, er det etter departementets vurdering også behov for å kunne slå sammen verdipapirfond som disse selskapene forvalter. Dette vil kunne legge til rette for en mer hensiktsmessig og kostnadseffektiv fondsstruktur. Departementet viser også til at det er åpnet for sammenslåing av verdipapirfond i flere andre europeiske land. UCITS IV ble vedtatt i Europa-parlamentet 13. januar 2009, og det innføres her regler for å åpne for sammenslåing av fond. Etter departementets vurdering vil det være en fordel at man har en godt strukturert fondsnæring i Norge før nye EU-regler er på plass. Gjennomføringsfrist for UCITS IV i EU er 1. juli 2011.

Departementet foreslår på den bakgrunn at verdipapirfondloven endres slik at det gis adgang til å slå sammen verdipapirfond. Det foreslås en ny bestemmelse om sammenslåing av verdipapirfond i § 4-14 i verdipapirfondloven.

Verdipapirfond har, til forskjell fra selskaper, ingen styrende organer hvor deltakerne – det vil si andelseierne – er representert. At fondet ikke har styrende organer innebærer blant annet at et verdipapirfond har en mer statisk karakter som økonomisk enhet enn et selskap.

Ved investering i verdipapirfond kan investoren formelt sett sies å inngå to avtaler; investeringsavtalen med fondet og forvaltningsavtalen med forvaltningsselskapet. Det er imidlertid nær sammenheng mellom disse avtalene. Investeringsavtalen er avgjørende for det mandat forvaltningsselskapet gis i forvaltningsavtalen. Forvaltningen skal være i samsvar med fondets investeringsmandat. Verdipapirfondet er, innenfor lovens rammer, regulert gjennom fondets vedtekter. Fondets vedtekter er en sentral del av investeringsavtalen mellom investoren og forvaltningsselskapet som forvalter fondet.

Det følger av avtalerettslige prinsipper at avtaler bare kan endres i den grad slik endringsadgang følger av avtalen. Det er etter verdipapirfondloven begrenset adgang til å endre fondets vedtekter. Adgang til endring av fondets vedtekter er regulert i verdipapirfondloven § 3-4 andre ledd.

Bestemmelsen stiller opp materielle og prosessuelle krav for at en vedtektsendring kan gjøres. Det materielle kravet er at endringen må "antas å være i andelseiernes interesse". Videre stilles det prosessuelle krav om tillatelse fra tilsynsmyndigheten, krav til styrets beslutning og krav til kunngjøring.

Reguleringen av fondets adgang til å endre fondets vedtekter bygger på avtalerettslige prinsipper om adgang til endring av inngått avtale, og skal ivareta hensynet til investorvern. Et av de bærende hensynene bak reguleringen er at andelseierne har gått inn i fondet på grunnlag av de vedtekter som forelå ved investeringstidspunktet. Dette taler for at det ikke bør være vesentlige forskjeller mellom forvaltningsavtalene for de fond som det er ønskelig å slå sammen. Etter Finansdepartementets vurdering vil det også gå på tvers av verdipapirfondlovens system å innføre adgang til sammenslåing av verdipapirfond som er større enn adgangen til å endre et fonds vedtekter.

Departementet er av den oppfatning at reglene for sammenslåing av verdipapirfond bør utformes på samme måte som reglene for vedtektsendringer i verdipapirfondloven § 3-4, fordi bestemmelsene i stor grad skal ivareta de samme hensynene. På denne bakgrunn foreslår departementet at en beslutning om sammenslåing av verdipapirfond bare er gyldig dersom et flertall av de styremedlemmene som er valgt av andelseierne, har stemt for sammenslåingen. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 første ledd.

Verdipapirfondloven § 3-4 krever godkjenning fra Kredittilsynet for å endre et fonds vedtekter. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at UCITS-direktivet artikkel 4 nr. 4 forutsetter at enhver endring av verdipapirfondets vedtekter skal godkjennes av myndighetene. Det er etter departementets syn naturlig at det samme kravet stilles til sammenslåing av verdipapirfond. Hensynene til andelseierne er de samme i begge tilfeller, og det er naturlig å stille like vilkår for vedtektsendringer og for sammenslåing av verdipapirfond. Også UCITS IV, slik det ble vedtatt av Europaparlamentet, krever forhåndsgodkjenning av sammenslåingen fra kompetent myndighet, jf. artikkel 39 nr. 1.

I lys av høringen og i lys av det som følger av andre europeiske lands rett og UCITS IV foreslår departementet at sammenslåing av verdipapirfond skal kreve godkjenning fra tilsynsmyndigheten, se lovforslaget § 4-14 annet ledd.

Det er foreslått to vilkår for å få godkjent sammenslåing av verdipapirfond. For det første kreves det at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat. For det andre kreves det at sammenslåingen er i andelseiernes interesser. I tillegg kan tilsynsmyndigheten, etter lovforslaget, stille ytterligere vilkår for tillatelsen innenfor rammen av de to forannevnte vilkårene.

Vilkåret om at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat, er basert på de samme hensyn som det reglene for vedtektsendringer bygger på. Departementet mener et slikt vilkår for sammenslåing av verdipapirfond er viktig ut fra hensynet til investorvern.

Dersom et forvaltningsselskap ønsker å slå sammen to fond med ulike vedtekter når det gjelder investeringsmandat, innebærer dette vilkåret, slik Kredittilsynet har påpekt i høringen, at forvaltningsselskapet i forkant av, eller som del av, en søknad om sammenslåing av fond må ha fått godkjent de nødvendige endringene i verdipapirfondets vedtekter, slik at vilkåret om at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandatet, er oppfylt.

Departementet opprettholder, i lys av høringen, forslaget om at vedtektene i de fond som ønskes sammenslått i det vesentlige må være like når det gjelder investeringsmandat, for at tilsynsmyndigheten skal kunne godkjenne sammenslåingen. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 annet ledd nr. 1.

Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes forening har kommet med innspill til praktiseringen av regelverket. Disse høringsinstansene peker på at det er en forutsetning for å reelt sett kunne slå sammen verdipapirfond, dersom lovforslaget vedtas, at Kredittilsynets praksis for godkjenning av vedtektsendringer videreføres og at praksisen også gjøres gjeldende for vurderingen av andelseierens interesser når Kredittilsynet skal godkjenne sammenslåing av verdipapirfond.

Kredittilsynets praksis går ut på at en kan regne med å få godkjent vedtektsendringer som ikke opplagt er i andelseiernes interesse, fordi endringene innebærer vesentlige endringer av fondet sitt opprinnelige investeringsmandat og/eller at fondet si forvaltningsgodtgjørelse blir øket, dersom 90 pst. av andelseierne passivt samtykker. Denne praksisen innebærer at andelseiernes syn tillegges avgjørende vekt dersom en vedtektsendring ikke opplagt er i andelseiernes interesse. Det følger av verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd at godkjenning til vedtektsendring bare kan gis av tilsynsmyndigheten når endringen antas å være i andelseiernes interesser. Kredittilsynet understreker i sin høringsuttalelse at Kredittilsynet ikke er bundet til å godkjenne vedtektsendringer selv om passivt samtykke er oppnådd, men at Kredittilsynet vil måtte foreta en konkret vurdering av om endringen er i andelseiernes interesse. Departementet slutter seg til dette.

Slik verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd er formulert vil Kredittilsynet ha en selvstendig plikt til å vurdere om en vedtektsendring er i samsvar med andelseiernes interesser uavhengig av hvor stort flertall av de andelseiervalgte styremedlemmene som har stemt for vedtektsendringen og uavhengig av om det er kommet inn protester fra andelseierne. Dette er ikke til hinder for at Kredittilsynet vurderer eventuelle innkomne protester fra andelseiere som en indikasjon på hvorvidt en vedtektsendring er i andelseiernes interesser. Departementet legger til grunn at Kredittilsynet også uavhengig av hvor mange som har protestert mot en vedtektsendring eller om passivt samtykke er oppnådd med knapp margin, vil måtte foreta en selvstendig vurdering av om endringen er i andelseiernes interesse. Vilkåret i verdipapirfondloven § 3-4 og det tilsvarende vilkåret i den foreslåtte bestemmelsen i verdipapirfondloven § 4-14 kan ikke tolkes dit hen at dersom mindre enn 10 pst. av andelseierne protesterer kan Kredittilsynet ikke si nei til sammenslåingen. Departementet mener at en slik regel ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta andelseiernes interesser.

Vilkåret om at en sammenslåing av verdipapirfond må være i andelseiernes interesse for å kunne godkjennes av Kredittilsynet må praktiseres på samme måte når Kredittilsynet vurderer en vedtektsendring og når Kredittilsynet vurderer en sammenslåing.

Vurderingen av om en sammenslåing er i andelseiernes interesser må bero på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering.

Ved sammenslåing må det også være et krav at fondet eller andelseierne ikke belastes noen kostnader, gebyrer eller lignende i forbindelse med sammenslåingen. Fondet skal følgelig ikke belastes transaksjonskostnader eller andre kostnader i forbindelse med at fondets investeringer realiseres. Departementet mener dette bør presiseres i lovteksten, og foreslår et tillegg i vilkåret om at sammenslåingen må være i andelseiernes interesse. Andelseierne skal heller ikke avkreves vedtektsfestede innløsningskostnader dersom de velger å få utbetalt sin andel. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 annet ledd nr. 2.

Etter forslaget kan tilsynsmyndigheten, innenfor rammene om at vedtektene må være vesentlig like når det gjelder investeringsmandat og at sammenslåingen må antas å være i andelseiernes interesser, stille vilkår for tillatelsen til sammenslåing.

Kredittilsynet har i sin tidligere praksis stilt nærmere vilkår for å godkjenne sammenslåing av verdipapirfond. Kredittilsynet legger i sin høringsuttalelse til grunn at tilsvarende vilkår som de vilkår som tidligere har vært stilt kan stilles med hjemmel i forslaget til ny verdipapirhandellov § 4-14 tredje ledd.

I brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet 4. mai 2007 er det redegjort for de standardvilkår Kredittilsynet har stilt i sin tidligere praksis for godkjenning av sammenslåinger. Kredittilsynet viser her til at vilkårene i hovedsak har vært stilt og utformet i den hensikt å ivareta andelseiernes interesser i samsvar med verdipapirfondloven.

Departementet anser det som hensiktsmessig at Kredittilsynet kan stille vilkår for tillatelsen. Ved å innta en bestemmelse om dette, kan Kredittilsynet sørge for at vilkårene til enhver tid tilpasses markedets utvikling og forutsetninger. Finansdepartementet legger til grunn at Kredittilsynet med hjemmel i den foreslåtte bestemmelsen kan stille samme type vilkår som det som tidligere ble stilt. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 tredje ledd.

Finansdepartementet er etter en fornyet vurdering enig med Kredittilsynet i at det er mer hensiktsmessig at plikten til å informere andelseierne tas inn som en del av den foreslåtte bestemmelsen i verdipapirfondloven om sammenslåing av verdipapirfond. Det vises til lovforslaget § 4-14 tredje ledd.

Departementet foreslår at en sammenslåing ikke kan gjennomføres før en måned etter at andelseierne har fått informasjon om sammenslåingen, jf. lovforslaget § 4-14 fjerde ledd, og at det i den informasjonen som sendes andelseierne skal fremgå hvilket tidspunkt fusjonen får virkning fra, jf. lovforslaget § 4-14 tredje ledd nr. 4.

Departementet har kommet til at det er hensiktsmessig å presisere i verdipapirfondloven at andelseiere ikke kan avkreves eventuelle innløsningskostnader dersom de velger å løse inn sin andel i forbindelse med en sammenslåing av verdipapirfond. Departementet foreslår at denne presiseringen tas inn i verdipapirfondloven § 6-9 første ledd. Retten til fri innløsning skal kunne benyttes fra andelseierne får informasjon om sammenslåingen og til sammenslåingen er gjennomført. Andelseierne skal informeres om denne retten til fri innløsning, jf. lovforslaget § 4-14 fjerde ledd nr. 2 jf. § 6-9 første ledd tredje punktum.

Regelen om rett til fri innløsning av andeler i forbindelse med en sammenslåing vil ikke gi andelseiere som har avtale med forvaltningsselskapet om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning en rett til utbetaling fra ordningene. For slike avtaler gjelder det, som nevnt i høringsnotatet, etter skattelovgivningen, sammenholdt med innskuddspensjonsloven, et krav om binding av pensjonsmidler. Kravet om binding hindrer imidlertid ikke rettighetshaver i å endre profil på investeringsporteføljen, så lenge det ikke utbetales midler fra ordningen. Det er således ikke noen skattemessige grunner til hinder for andelshavere i innskuddspensjonsordninger og rettighetshavere etter individuelle pensjonsspareavtaler gis en ubetinget rett til å få innløst sine andeler ved fusjon av fond så lenge det ikke innføres en rett til utbetaling fra innskuddspensjonsordninger eller individuelle pensjonsspareavtaler som er i strid med dagens krav til binding av pensjonsmidler under ordningene.

Det vises til forslag til endring av verdipapirfondloven § 6-9 første ledd.

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å fastsette nærmere regler om sammenslåing av verdipapirfond i forskrift. Finansdepartementet foreslår derfor en forskriftshjemmel i samsvar med forslaget i høringsnotatet. Det vil blant annet være behov for å fastsette nærmere regler om revisjon og fastsettelse av regnskap ved sammenslåing av verdipapirfond i forskrift. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 femte ledd.

Departementet antar at en adgang til sammenslåing av verdipapirfond vil kunne legge til rette for en mer kostnadseffektiv fondsstruktur, og således kunne føre til kostnadsbesparelser hos forvaltningsselskapene. Departementet antar at det vil komme en del søknader om sammenslåing av verdipapirfond idet den nye lovbestemmelsen trer i kraft. I en periode vil dette kunne medføre noe økt arbeidsbelastning for Kredittilsynet. Ut over dette antas det ikke at lovforslaget vil ha konsekvenser av betydning for det offentlige.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det nå har gått vel to år siden departementet, svært overraskende og i strid med Kredittilsynets lovforståelse, i mars 2007 kom til at gjeldende lov ikke åpnet for sammenslåinger av verdipapirfond. Disse medlemmer er tilfreds med at det nå blir fremmet lovforslag som (gjen)åpner for dette og håper at ikrafttredelse skjer så raskt som det er praktisk mulig.