5. Struktur- og foretaksendringer i finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form
Sammenslåing, deling og andre foretaksendringer av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, er i liten grad regulert i gjeldende lovgivning. For finansinstitusjoner i aksjeselskaps form er struktur- og foretaksendringer meget utførlig regulert i aksjelovgivningen.
En rekke bestemmelser i finanslovgivningen stiller krav om at struktur- og foretaksendringer ikke kan gjennomføres uten tillatelse fra konsesjonsmyndighetene. Hvilke forhold konsesjonsmyndighetene skal legge vekt på ved vurderingen av om tillatelse skal gis eller ikke, er imidlertid regulert i liten grad.
Banklovkommisjonen har foreslått strukturendringer som bygger på Sparebankforeningens Rammevilkårutvalgs modeller. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering med enkelte presiseringer og tilføyelser, og foreslår i nytt kapittel 2c i finansieringsvirksomhetsloven, bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til de ulike modellene for sammenslåing og deling. Dette innebærer at det åpnes for strukturendringer i henhold til Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte nærmere omtalte begrensninger. Departementet slutter seg til både Rammevilkårutvalgets og Banklovkommisjonens vurdering av at det, av hensyn til å bevare sparebankvesenets egenart, er behov for å legge til forholdene bedre til rette for ulike typer strukturendringer som kan fremtre for den enkelte sparebank som gode alternativer til omdanning til bank i aksjeselskaps form. Departementet fremhever som et sentralt hensyn, at reglene som foreslås skal legge til rette for at vanlig sparebank og sparebank med eierandelskapital fortsatt skal være hovedmodeller innen sparebanksektoren. Et viktig tiltak i så måte er å styrke grunnfondsbevisets stilling slik at de tradisjonelle sparebankmodellene ikke blir negativt diskriminert i forhold til aksjemodellen. Det er departementets vurdering at det forslag til regler om eierandelskapital og eierandelsbevis som foreslås i nytt kapittel 2b, er i samsvar med denne målsettingen.
Departementet antar at ved å legge til rette for omstrukturering basert på Hallingdal- og Terramodellene, vil en samtidig vesentlig redusere behovet for sammenslåing etter Telemarkmodellen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det fortsatt vil være behov for omdanning til bank i aksjeselskaps form, men departementet foreslår at slik omdanning skal være begrunnet i institusjonens behov for kapital, ikke i strukturelle hensyn.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i nytt kapittel 2c avsnitt I bestemmelser om sammenslåing og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, det vil si sparebank, kredittforening og gjensidig forsikringsselskap. Bestemmelsene skal også gjelde ved sammenslåing av virksomhet i en institusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form med en institusjon som er organisert etter aksjelovgivningen. Det vises til forslag til ny § 2c-1 første ledd.
Gjensidige Forsikring har uttrykt ønske om at § 2c-1 første ledd første punktum presiseres slik at det fremgår at bestemmelsen gjelder sammenslåing av finansinstitusjoner og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Departementet viser til at § 2c-1 første ledd første punktum omhandler sammenslåing av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Sammenslåing og deling av to finansinstitusjoner som er organisert i aksjeselskaps form, reguleres av aksjelovgivningens bestemmelser om fusjon og fisjon. Departementet finner det således ikke nødvendig å endre bestemmelsen i tråd med merknaden fra Gjensidige Forsikring.
Likt med sammenslåing og deling regnes avhendelse og overtakelse av hele eller en vesentlig del av virksomheten med tilhørende eiendeler og forpliktelser. Finansdepartementet foreslår at Kongen gis hjemmel til i tvilstilfelle å avgjøre om avhendelsen eller overtakelsen omfatter en stor del av virksomheten og eiendelene, samt hjemmel til å fastsette nærmere regler om sammenslåing og deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Det vises til forslag til ny § 2c-1 annet og tredje ledd.
Departementet viser til at gjeldende lovgivning inneholder en rekke bestemmelser som stiller krav om at struktur- og foretaksendringer ikke kan gjennomføres uten tillatelse fra konsesjonsmyndighetene, og slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler som videreføre dette. Det vises til forslaget § 2c-2 første ledd. Departementet understreker at det må skilles mellom den konsesjonsmessige vurderingen av selve strukturendringen og konsesjonsmessige spørsmål som knytter seg til opprettelse av en finansstiftelse eller finansinstitusjon i forbindelse med strukturendringen. Konsesjonsmyndighetenes vurdering av om det skal gis tillatelse til de omsøkte struktur- og foretaksendringer, vil knytte seg til det samlede opplegget for transaksjonen i det enkelte tilfellet. Det må foretas en konkret helhetsvurdering hvor alle relevante hensyn vektlegges.
Kredittilsynet og Terra-Gruppen fraråder at det foreslås lovregler som åpner for en oppkjøpsmodell. Departementet understreker at det er et sentralt hensyn å videreføre sparebankenes egenart samt å videreføre sparebanker med lokal forankring. Departementet legger til grunn at rammen for at en sparebank skal kunne omdannes til aksjeselskap eller kjøpes opp av et aksjeselskap etter lovforslaget fortsatt vil være snever. Etter departementets vurdering er det viktig at det kan føres en konsesjonspraksis som kan motvirke de betenkelighetene Kredittilsynet peker på knyttet til at meglerhus, forretningsbanker mv. ser et kommersielt grunnlag for å "restrukturere" den eierløse kapitalen i sparebankene ved omstrukturering (sammenslåing, omdanning mv.) med formål om at institusjonen skal overtas av en forretningsbank eller lignende. Departementet forutsetter på denne bakgrunn at det vil føres en konsesjonspraksis hvor transaksjoner med formål å "restrukturere" den eierløse kapitalen i sparebanker for slike kommersielle formål, kan avvises. Regelverket er ikke ment å skulle legge til rette for at de store sentralt lokaliserte institusjonene skal kunne ekspandere ved å kjøpe opp innmaten i lokale sparebanker og deretter legge ned lokalkontorene. Departementet legger til grunn at de særlige reglene som foreslås for omdanning av sparebank i § 2c-13 tredje ledd, vil legge til rette for en restriktiv praksis også hva gjelder en aksjebanks oppkjøp av sparebank. Det vises i den forbindelse til den innstramning som departementet foreslår i forhold til Banklovkommisjonens utkast til § 2c-13 tredje ledd. Dette innebærer både en uttrykkelig bestemmelse om at det i konsesjonsvurderingen skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital, og at det skal legges vekt på virksomheten sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller hvordan denne ønskes videreført. Departementet foreslår på den bakgrunn at Banklovkommisjonens forslag følges opp med de nevnte endringer. Det vises til forslaget § 2c-2 annet ledd, samt til den nærmere drøftelsen av forslag til regler om omdanning mv. i kapittel 8 nedenfor.
Departementet foreslår videre, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåing eller deling skal godkjennes av Kongen. Det samme gjelder vedtekter for finansinstitusjon eller finansstiftelse som opprettes i forbindelse med sammenslåing eller deling, jf. forslaget § 2c-2 tredje ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår at vedtak om sammenslåing eller deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, skal treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring, eventuelt etter særlige flertallskrav fastsatt i vedtektene. I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 13 (fusjon mv.) og 14 (fisjon mv.) gis tilsvarende anvendelse. Sparebankforeningen har foreslått at det tas inn en presisering i § 2c-3 annet og tredje ledd om at bestemmelsene i allmennaksjeloven ikke skal gjelde direkte, men kun så langt de passer. Departementet mener dette er en hensiktsmessig presisering. Det vises til forslag til ny § 2c-3.
Som nevnt ovenfor viser departementet til at selv om kredittforeninger er en type samvirkeforetak, gjelder det for disse institusjonene en rekke særlige regler etter bestemmelser i spesiallovgivningen. Inntil forholdet mellom finanslovgivningen og samvirkeloven er vurdert av Banklovkommisjonen, legger finansdepartementet til grunn at finanslovgivningens regler forutsetningsvis må gå foran reglene etter den alminnelige samvirkelovgivningen. Departementet ser det som hensiktsmessig at reglene som foreslås bygger på reglene i allmennaksjeloven, og ikke reglene i samvirkeloven. Det vises for øvrig til departementets vurdering i kapittel 3.4.
Utkast til stiftelsesdokumenter med vedtekter for selskap og finansstiftelse som skal opprettes ved sammenslåingen eller delingen, skal legges frem for generalforsamlingen ved behandling av planen for strukturendringen. Stiftelsesdokumentene skal angi hvem som skal være styremedlemmer og revisor inntil valg er foretatt av generalforsamlingen, og det skal vedlegges åpningsbalanse utarbeidet etter reglene i allmennaksjeloven § 2-8. Det vises til forslaget § 2c-3 fjerde og femte ledd.
Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om registrering i Foretaksregisteret og kreditorvarsel, samt melding om ikrafttreden og gjennomføring av vedtaket om strukturendringen i nye §§ 2c-5 og 2c-6. Bestemmelsene gir de relevante reglene i allmennaksjeloven tilsvarende anvendelse. I forslaget § 2c-7 gis reglene om søksmål om gyldigheten av slike vedtak i allmennaksjeloven tilsvarende anvendelse.
Ved sammenslåing av gjensidige forsikringsselskaper vil bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 13-5, som blant annet bestemmer at et gjensidig forsikringsselskap kan overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til annet gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i det overtakende selskapet, også komme til anvendelse.
Banklovkommisjonen har vist til at dersom en skal motvirke at sparebanker ser omdanning til bank i aksjeselskaps form som en forutsetning for å få dekket sitt kapitalbehov, må eierandelsbevis som kapitalinstrument i det store og hele kunne sidestilles med aksjer markedsmessig. Eierandelsbevisene skal videre være et så fleksibelt kapitalinstrument at det også vil kunne fylle de oppgaver som eierandelsbevis er tiltenkt innenfor de relevante modeller for struktur og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren. Med unntak av Telemarkmodellen, vil det sentrale i de øvrige modeller være overdragelse av virksomhet mellom sparebanker mot vederlag i form av eierandelsbevis, eventuelt på annen måte fastsatte andeler av overskudd.
Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast at en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, i forbindelse med sammenslåing kan utstede eierandelsbevis ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital. Bestemmelsen åpner for en sammenslåing etter en stiftelsesmodell, og fastslår videre at egenkapitalbevisene vederlagsfritt skal overføres til en finansstiftelse som opprettes av institusjonen, med mindre de skal benyttes som vederlag for overtagelse av virksomhet, jf. forslaget § 2b-3 annet ledd. Tilsvarende skal eierandelsbevis som en institusjon skal motta etter tegning eller som vederlag ved overdragelse av sin virksomhet, overføres til en finansstiftelse opprettet av institusjonen. Det vises til forslaget til ny § 2c-4 første ledd.
Dersom en eller flere av de finansinstitusjoner som deltar ved sammenslåingen eller delingen, har eierandelskapital, skal planen for strukturendringen angi bytteforholdet mellom eierandelsbevisene og eierandelsbevis som skal utstedes av den overtakende institusjonen, jf. forslaget § 2c-4 annet ledd.
Særlige bestemmelser om finans- og sparebankstiftelser er foreslått i nytt kapittel 2d i finansieringsvirksomhetsloven, og det vises til den nærmere omtalen nedenfor i kapittel 9. Departementet foreslår at eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 til 2-6 ikke skal komme til anvendelse ved overføring av de eierandelsbevis som skal overtas av den opprettede finansstiftelsen. Det vises til lovforslaget § 2c-4 første ledd siste punktum.
Banklovkommisjonen har også foreslått bestemmelser som åpner for en vedtektsfesting av fordelingen av den del av overskuddet i den sammenslåtte sparebanken som skal disponeres som utbyttemidler til fordel for de miljøer som var omfattet av de sparebanker som deltar i sammenslåingen, samt fordelingen av egenkapital ved en senere avvikling av den sammenslåtte banken. Departementet finner Banklovkommisjonens forslag hensiktsmessig og viser til at høringsinstansene er positive til dette. Departementet foreslår bestemmelser som følger opp Banklovkommisjonens utkast på dette området. Det vises til forslaget § 2c-4 tredje ledd.
I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet i ny § 2c-4 fjerde ledd at i tilfelle av sammenslåing som innebærer at virksomheten i en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, overdras til en annen finansinstitusjon som er organisert i aksjeselskaps form, skal vederlaget og annen gjenværende kapital disponeres etter reglene om disponering av egenkapitalen ved avvikling, jf. forslaget § 2c-4 fjerde ledd
Finansdepartementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i nytt kapittel 2c avsnitt II regler om avvikling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring, med mindre annet følger av lov. Vedtaket kan ikke settes i verk før etter godkjenning av Kongen, som kan stille vilkår. Videre oppstilles krav om registrering i Foretaksregisteret, samt kreditorvarsel. Dette er bestemmelser som bygger på prinsippene i sparebankloven § 47 og forsikringsvirksomhetsloven § 13-1. Det vises til forslaget §§ 2c-8 og 2c-9.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler om fremgangsmåten ved avvikling og viser til lovforslaget § 2c-10. Banklovkommisjonen har foreslått at Kredittilsynet skal opprette et avviklingsstyre som skal tre i stedet for foretakets styre og daglig leder. Sparebankforeningen har bemerket at det ved avvikling som skjer som et ledd i struktur- og foretaksendringer, ofte ikke vil være eiendeler eller forpliktelser igjen i den institusjonen som skal avvikles, og at det således ikke vil være behov for et slikt avviklingsstyre. Departementet er enig i at behovet for et avviklingsstyre vil kunne være begrenset i de tilfeller hvor det ikke er eiendeler eller forpliktelser igjen i institusjonen som skal avvikles. Departementet finner det likevel hensiktsmessig at det skal opprettes et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen av institusjonen. Departementet viser til at det i fjerde ledd foreslås at Kredittilsynet kan gi særlige nærmere regler om avviklingen. Departementet antar at det vil kunne være aktuelt å gi særlige regler om avviklingen av en slik "tom" institusjon.
Departementet bemerker for øvrig at inntil forholdet mellom finanslovgivningen og samvirkeloven er vurdert av Banklovkommisjonen, legger Finansdepartementet til grunn at finanslovgivningens regler forutsetningsvis må gå foran reglene etter den alminnelige samvirkelovgivningen. Departementet ser det som hensiktsmessig at reglene som foreslås bygger på reglene i allmennaksjeloven, og ikke reglene i samvirkeloven. Det vises også til departementets vurdering i kapittel 3.4.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at allmennaksjelovens regler om ledelsens oppgaver, saksbehandling samt representasjon utad i §§ 6-12 til 6-34, skal gjelde tilsvarende for avviklingsstyret og, i tilfelle, daglig leder, og videre at selve gjennomføringen av avviklingen i hovedsak skal skje etter allmennaksjelovens regler. Det vises til forslaget § 2c-10 annet ledd.
Banklovkommisjonen foreslår i utkast til § 2c-10 tredje ledd at avviklingsstyret i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 13-3 kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele forsikringsbestanden. Arntzen de Besche har på vegne av Gjensidige Forsikring foreslått en justering av ordlyden slik at det fremgår at avviklingsstyret kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele eller deler av forsikringsbestanden, og ikke bare hele forsikringsbestanden slik Banklovkommisjonen legger opp til. Ordlyden i dagens bestemmelse forsikringsvirksomhetsloven inneholder ikke en slik presisering, og departementet finner det derfor ikke hensiktsmessig å endre ordlyden i lovutkastet.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler om fordeling av den del av institusjonens kapital som står igjen etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Departementet ser i likhet med Banklovkommisjonen et behov for å fastsette særlige regler om disponering av gjenværende kapital i en sparebank i tilfeller hvor banken avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank. Det vises til forslag til ny §§ 2c-11 og 2c-12. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til regler om fordeling av eierandelskapitalen ved avvikling slik det er foreslått i utkast til § 2b-21.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.