3. Organisatoriske bestemmelser og eierbeføyelser
Departementet foreslår bestemmelser om generalforsamlingen i ny § 2b-26. Bestemmelsene er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast. Reglene om generalforsamlingen er beregnet på institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at reglene om eierandelsbevis krever klare regler om saksbehandling og vedtak i generalforsamlingen. Departementet viser dessuten til at reglene også vil ha betydning i forhold til foretaksendringer i kapittel 2c og 2d.
Slik utkastet er utformet, skal reglene i kapittel 2b til 2d gjelde for alle slike institusjoner. Reglene om adgang til å fastsette særlige flertallskrav i vedtektene, bygger på ønsker fra næringen. Departementet legger til grunn at det ikke er nødvendig å endre sparebanklovens regler om forstanderskapets sammensetning (loven kapittel 3) eller saksbehandlingsregler i sparebankloven § 11. Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4 har ikke regler om vanlig generalforsamling, men krever at vedtektene skal angi sammensetningen. Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 5 har kun en enkelt bestemmelse (§ 5-8), som tilsvarer § 2b-26.
Departementet viser til at bestemmelsen om generalforsamling også vil kunne være relevant for lovens kapittel 2c. Departementet foreslår at det fastsettes en bestemmelse i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men at det presiseres i bestemmelsen at man med generalforsamling mener det samme både i kapittel 2b og 2c.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det skal være knyttet eierbeføyelser til eierandelsbevis, jf. forslag til ny § 2b-2 første ledd. Når det gjelder Sparebankforeningens merknad til henvisning til allmennaksjeloven § 5-4 og spørsmålet om å tillate utbyttebevis uten eierbeføyelser, er dette noe departementet ikke vil gå inn for, jf. drøftelsen ovenfor i kapittel 4.3 om ulike klasser for eierandelskapital.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det bør være opp til den enkelte institusjon å vedtektsfeste hvilken innflytelse eierandelskapitalen skal gis innenfor lovens ramme. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det skal være opp til den enkelte institusjon å velge hvilken av de to former for eierinnflytelse som skal knyttes til eierandelsbevisene. Etter departementets oppfatning bør det imidlertid være opp til institusjonen å vurdere om en gitt ordning anses hensiktsmessig ut fra formålene som søkes oppnådd. Det vises til lovforslaget § 2b-10, jf. § 2b-11 og § 2b-12. Departementet er videre enig i Banklovkommisjonens vurdering av hvilke typer beslutninger det bør gjelde særlige flertallskrav til. På denne bakgrunn foreslår departementet at Banklovkommisjonens forslag følges opp. Det vises til lovforslag § 2b-10 annet ledd.
Komiteen viser til at etter gjeldende rett brukes begrepet "grunnfondsbevis" for å beskrive kapitalinstrument med eierbeføyelser som kan utstedes av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form (dvs. sparebanker m.fl.). Videre viser komiteen til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 75 (2008–2009) foreslår at det eksisterende begrepet "grunnfondsbevis" erstattes med begrepet "eierandelsbevis". Banklovkommisjonen foreslo i NOU 2009:2 å bruke begrepet "egenkapitalbevis". Begrunnelsen i Ot.prp. nr. 75 (2008–2009) for å erstatte dette med begrepet "eierandelsbevis", var at sistnevnte begrep stod i bedre logisk sammenheng med begrepet "eierandelskapital", som er begrepet som Banklovkommisjonen foreslår brukt om kapitalen som ligger til grunn for grunnfondsbeviset.
Komiteen vil peke på at det i etterkant av komiteens høring 12. mai 2009 av Ot.prp. nr. 75 (2008–2009), er kommet innspill fra Gjensidige og også henvendelser fra representanter fra Sparebankforeningen hvor det vises til at Gjensidige nå har foretatt undersøkelser som tilsier at begrepet "egenkapitalbevis" markedsmessig er å foretrekke fremfor begrepet "eierandelsbevis". Komiteen understreker at et vesentlig formål med å endre reglene om sparebankenes grunnfondsbevis, er å bedre grunnfondsbevisets markedsmessige stilling. Av denne grunn mener komiteen det er av avgjørende betydning at man erstatter dagens "grunnfondsbevis" kun med én ny benevnelse.
Komiteen viser til at de argumentene som er fremmet tilsier at det både er mulig å erstatte "grunnfondsbevis" med "eierandelsbevis" eller med "egenkapitalbevis". I denne sammenheng peker komiteen på at Sparebankforeningen under høringen i komiteen ikke hadde innsigelser mot noen av de begrepene som er foreslått til erstatning for "grunnfondsbevis", men som nevnt tidligere er det kommet innsigelser i etterkant. Som følge av dette, og som følge av at enkelte aktører av markedsmessige grunner har uttrykt preferanse for begrepet "egenkapitalbevis", foreslår komiteen at det eksisterende begrepet "grunnfondsbevis" i de nye reglene erstattes med begrepet "egenkapitalbevis"."
Komiteen slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.