2. Kapitalformer i finansinstitusjoner
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens tilnærming til regler om kapitalstruktur i finansinstitusjoner i utkastet til kapittel 2b. Departementet er enig i at sentrale bestemmelser om viktige kapitalformer bør utformes som et helhetlig regelverk og være lovfestet. Departementet er videre enig i at reglene bør reflektere den risiko som er knyttet til den enkelte kapitalform, og følge utgangspunktene for kapitalstrukturen slik disse gjelder for aksjeselskaper. Departementet foreslår at Banklovkommisjonens forslag følges opp i samsvar med drøftelsen i det følgende.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at reglene om eierandelskapital for finansinstitusjoner inntas i et nytt kapittel 2b i finansieringsvirksomhetsloven. Departementet legger til grunn at en endret begrepsbruk kan være hensiktsmessig. Det vises til at de nye begrepene "egenkapitalbevis" og "eierandelskapital" som Banklovkommisjonen har foreslått, klarere markerer at det er tale om egenkapital. Samtidig vil de foreslåtte begrepene også kunne gis en mer treffende oversettelse når egenkapitalbevis skal markedsføres i internasjonale kapitalmarkeder. Departementet vil imidlertid benytte begrepet "eierandelsbevis" i stedet for "egenkapitalbevis", for å unngå eventuelle uklarheter mht. det nye begrepet eierandelskapital, som er kapitalen som ligger til grunn for eierandelsbeviset. Departementet foreslår videre i tråd med Banklovkommisjonens forslag at det inntas en definisjon av hva som skal anses for å være egenkapital i en finansinstitusjon som ikke er organisert som aksjeselskap, jf. forslaget til ny § 2b-1 første ledd i finansieringsvirksomhetsloven.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til hvilke kapitalklasser som skal anses for grunnfondskapital i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Tilsvarende er departementet enig i Banklovkommisjonens forslag til hvilke kapitalklasser som skal anses for å være eierandelskapital i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Departementet foreslår at det gis regler om grunnfondskapital og eierandelskapital som svarer til Banklovkommisjonens utkast. Departementet finner ikke at det er behov for tilføyelse som foreslått av Gjensidige Forsikring. Det vises til forslaget til ny § 2b-1 annet og tredje ledd.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at hjemmelen til å utstede grunnfondsbevis, som hittil har vært gitt i den enkelte særlov for hver type institusjon, heretter bør samles i finansieringsvirksomhetsloven, jf. forslaget til ny § 2b-2 første ledd første punktum. Departementet er også enig med Banklovkommisjonen i at det i bestemmelsens annet punktum fastslås at det som hovedregel skal være knyttet eierbeføyelser til eierandelsbevis. Departementet mener det i utgangpunktet ikke er grunnlag for å åpne for at institusjonene kan utstede egenkapitalinstrumenter uten eierbeføyelser og slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til § 2b-2 første ledd annet punktum. Det vises i den forbindelse også til de prinsipielle betraktninger som departementet gir nedenfor i kapittel 4.3.3 i vurderingen av adgang til å opprette flere klasser av eierandelsbevis. Departementet foreslår imidlertid at det presiseres i nytt tredje punktum at Kongen i særlige tilfelle i forskrift kan gi regler om adgang til å opprette ulike klasser av eierandelskapital, og at Kongen i forskrift også kan gi nærmere regler om hvorvidt det kan eller skal knyttes eierbeføyelser til de ulike klassene av eierandelskapital. Det vises til § 2b-2 første ledd tredje punktum.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det bør åpnes for en adgang til å utstede eierandelsbevis ved omklassifisering eller konvertering av grunnfondskapital, jf. forslaget til ny § 2b-2 annet ledd. Departementet viser til behovet som oppstod i forbindelse med konsesjonssøknaden til Gjensidige Forsikring BA for å gi dispensasjon fra gjeldende regler på området.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at eierandelsbevis som utstedes ved slik omklassifisering eller konvertering, som hovedregel skal overføres vederlagsfritt til en stiftelse, jf. forslaget til ny § 2b-2 tredje ledd første punktum. Som Banklovkommisjonen ser departementet imidlertid et behov for et unntak i tilfeller hvor det er behov for å overføre eierandelsbevis i forbindelse med visse foretaksendringer, jf. forslaget til ny § 2b-3 tredje ledd annet punktum.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens hovedregel om at eierandelskapital ikke kan kreves tilbakebetalt med mindre annet følger av særlige lovregler, jf. forslaget til ny § 2b-2 fjerde ledd. Det vises til at gjeldende rett bygger på et tilsvarende prinsipp.
Likeledes slutter departementet seg til Banklovkommisjonens forslag om at egenkapital som hovedsak skal innbetales i penger. Aksjelovene bygger på et tilsvarende prinsipp, og forslaget representerer videreføring av gjeldende bestemmelse i grunnfondsbevisforskriften § 4. Departementet er enig i Banklovkommisjonens forslag til presisering av bestemmelsens virkeområde, jf. forslaget til ny § 2b-3 første ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at utstedelse av eierandelsbevis ved foretaksendringer, som ledd i virksomhetsovertakelser og ved innbetaling ved konvertering av grunnfondskapital, unntas fra kravet om innbetaling i penger, jf. forslaget til ny § 2b-3 annet og tredje ledd. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at bestemmelsene i allmennaksjeloven som regulerer innebetaling i annet enn penger bør gjelde tilsvarende for disse unntakstilfellene, jf. forslaget til ny § 2b-3 fjerde ledd.
For aksjeselskapers vedkommende må preferansekapital, som skal ha andre egenskaper enn selskapets øvrige selskapskapital, innhentes gjennom utstedelse av aksjer i egen aksjeklasse. Opprettelse av slik aksjeklasse må skje ved vedtektsendring i generalforsamlingen før selskapet mottar kapitaltilskuddet. Det må klart gå fram av vedtektene hva som skiller aksjeklassene, og aksjenes samlede pålydende innenfor hver klasse, jf. allmennaksjeloven § 4-1 første ledd. Forskjeller mellom aksjeklasser vil ofte gjelde stemmerett, utbytterett, innsløsningsrett for selskapet, konvertering, og prioritet ved inndekning av underskudd og tap ved nedsettelse av kapitalen. Aksjelovgivningen inneholder ikke materielle krav eller regler om dette, men har utførlige regler om selve beslutningsprosessen og dermed fastsettelse av tegningsgrunnlaget ved emisjon. Uavhengig av dette kan vedtektene inneholde særskilte flertallskrav, eventuelt enstemmighetskrav, jf. allmennaksjeloven § 5-17.
For sparebanker med grunnfondsbevis skjer utstedelse av nye grunnfondsbevis etter grunnfondsbevisforskriften §§ 4 flg. Det er verken etter sparebankloven eller grunnfondsbevisforskriften åpnet for å ha ulike klasser med grunnfondsbevis, dvs. grunnfondsbevis med ulike egenskaper, slik som for aksjer, jf. allmennaksjeloven § 4-1.
For aksjer har allmennaksjeloven § 4-1 tilstrekkelige regler. Aksjeklassene må klart defineres i vedtektene. For eierandelskapital åpner ikke Banklovkommisjonens utkast for tilsvarende ulike klasser av eierandelsbevis. Departementet viser til at det for eierandelsbevisenes vedkommende er en markedsmessig fordel med et instrument som har en fast struktur. På den annen side vil det i enkelte særlige tilfelle være behov for å kunne utstede eierandelsbevis av ulike slag. Det kan for eksempel være behov for å opprette en særskilt klasse av eierandelskapital med eierandelsbevis utstedt mot kapitalinnskudd fra Statens finansfond. Skal det innføres flere klasser av eierandelskapital, trengs derfor en bestemmelse som åpner for dette. Departementet ser det som hensiktsmessig at det kan gis nærmere regler om adgangen til å utstede ulike klasser av eierandelskapital i forskrift, herunder at det i forskrift kan åpnes for at det ikke knyttes eierbeføyelser til disse, og foreslår at Kongen i særskilte tilfeller gis hjemmel til å gi slik forskrift. Departementet foreslår videre at det i forskrift også kan gis nærmere regler om hvorvidt det skal knyttes eierbeføyelser til ulike klasser av eierandelskapital. Det vises til § 2b-2 første ledd tredje punktum.
Hva en bank kan utstede av kjernekapitalinstrumenter, krav til slik kjernekapital, herunder krav til fondsobligasjoner, er regulert blant annet i beregningsforskriften. I tillegg har Finansdepartementet i brev til Kredittilsynet 27. juni 2002 gitt ytterligere veiledning.
For å skape mest mulig klarhet i forhold til kapitaldekningsregler, finner departementet det hensiktsmessig å kun følge opp Banklovkommisjonens utkast til § 2b-4 tredje og syvende ledd om prioritetsregler i ny § 2b-4 første og annet ledd. Departementet foreslår her i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at fondsobligasjonskapital skal stå tilbake for andre fordringer på en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, med unntak av krav på tilbakebetaling av eller utbytte på eierandelskapital og grunnfondskapital. Fondsobligasjonskapitalens prioritet skal fremgå av avtalevilkårene. Det vises til § 2b-4 første ledd. Videre presiserer departementet at dette ikke skal være til hinder for at en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, med samtykke av Kredittilsynet utsteder annen type av kapitalinstrument som Kredittilsynet godkjenner som kjernekapital etter ellers gjeldende regler. Departementet viser til at det må fremgå av avtalevilkårene i hvilken utstrekning reglene i første ledd skal gjelde for dette kapitalinstrumentet. Det vises til § 2b-4 annet ledd.
Departementet ser det i tillegg som hensiktsmessig at det kan fastsettes nærmere regler om fondsobligasjonskapital i forskrift. Departementet foreslår at Kongen gis hjemmel til å fastsette slik forskrift. Det vises til § 2b-4 tredje ledd. Et utgangspunkt for slike forskriftsbestemmelser vil være Banklovkommisjonens utkast til lovregler som ikke er tatt inn her. Departementet presiserer i denne sammenheng at Banklovkommisjonen bør se nærmere på hvorvidt regler som nå eventuelt forskriftsfestes, senere bør lovfestes i forbindelse med utkast til ny finanslov.
Departementet følger på denne bakgrunn ikke opp Banklovkommisjonens utkast til § 2b-22 tredje ledd.
Reglene for ulike former for ansvarlig lånekapital, kommer hovedsakelig til uttrykk i konsesjonspraksis. Det finnes også noen særlige regler om nedskriving av ansvarlig kapital i banksikringsloven § 3-6. Vilkårene som i henhold til gjeldende praksis normalt stilles for opptakelse av evigvarende og tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, er inntatt i to rundskriv fra Kredittilsynet (14/2001 og 21/2001).
Banklovkommisjonen ønsker å lovfeste de grunnleggende prinsippene som skal gjelde for ansvarlig lånekapital. Tilsvarende som i forslaget til § 2b-4, finner departementet det hensiktsmessig for å skape mest mulig klarhet i forhold til kapitaldekningsreglene, å kun følge opp Banklovkommisjonens utkast til § 2b-5 tredje ledd, slik at det fastsettes en regel om at ansvarlig lånekapital skal stå tilbake for andre fordringer på en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, med unntak av krav på tilbakebetaling av eller utbytte på fondsobligasjonskapital, grunnfondskapital og eierandelskapital. Den ansvarlige lånekapitals prioritet skal fremgå av låneavtalen. Det vises til § 2b-5 første ledd.
Departementet ser det som hensiktsmessig at det kan fastsettes nærmere regler om ansvarlig lånekapital i forskrift. Departementet foreslår at Kongen gis hjemmel til å fastsette slik forskrift. Det vises til § 2b-5 annet ledd. Et utgangspunkt for slike forskriftsbestemmelser vil være Banklovkommisjonens utkast til lovregler som ikke er tatt inn her. Departementet presiserer i denne sammenheng at Banklovkommisjonen bør se nærmere på hvorvidt regler som nå eventuelt forskriftsfestes, senere bør lovfestes i forbindelse med utkast til ny finanslov.
For gjensidige forsikringsselskapene finnes reglene om medlemsansvar i forsikringsvirksomhetsloven §§ 4-8 og 4-9. Det er ikke gitt lovbestemmelser om medlemsansvar i kredittforeninger, men det var etter tidligere ulovfestede prinsipper adgang til å vedtektsfeste slikt ansvar.
Departementet viser til at medlemsansvaret etter Banklovkommisjonens utkast følger av lovbestemmelsen og ser derfor ikke behov for at det i tillegg fremgår av foretakets vedtekter. Etter departementets vurdering er det heller ikke nødvendig at ansvarsbegrensning gis til kjenne ved tilføyelse av bokstavene BA. Departementet foreslår etter dette at det fastsettes ny § 2b-6 i finansieringsvirksomhetsloven i samsvar med Banklovkommisjonens utkast.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.