Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til at det fremlagte forslag inneholder forslag om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven, to mindre endringer i verdipapirhandelloven samt en mindre retting av en inkurie i forsikringsavtaleloven, som ikke har noen sammenheng med de øvrige forslagene i proposisjonen.

Komiteen viser til at lovforslaget i hovedsak gjelder gjennomføring av direktivet om aksjeeierrettigheter og enklere utsendelse av dokumenter til aksjeeiere. Den norske selskapslovgivningen har lenge hatt regler for aksjeeiernes rettigheter i forbindelse med generalforsamlingen. Den vesentlige delen av gjennomføringen av direktivet gjelder derfor en mer effektiv måte å avgi stemmer på. Komiteen legger til grunn at dette vil kunne gjøre det lettere for eierne å delta i generalforsamlingen. Komiteen viser til at en politikk som reduserer bedriftenes administrative kostnader samtidig er god velferdspolitikk som sikrer arbeidsplassene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er samd med Regjeringa i å innføra ein sjudagersregel. Som det framgår av Justisdepartementets brev av 7. mai 2009 (vedlagt), så er kravet om ny utsending av innkalling nettopp fordi styret ikkje skal kunne fråta aksjeeigarane retten til å setja spørsmål på dagsorden fordi ein har sendt ut innkalling tidlig. Fleirtalet vil peike på at slik er og føresegnene i dag.

Fleirtalet er samd med Regjeringa i at det ikkje er urimeleg at aksjeeigaren grunngjev eller utformar framlegg til vedtak når ein skal ha opp saker til handsaming på generalforsamlinga. Fleirtalet viser til høyringsfråsegnene der FNH og NHO peikar på faren for at ein ubegrensa rett for aksjeeigarane til å setja saker på dagsordenen kan bli misbrukt, og dei tek til orde for ytterlegare innsnevringar, medan Advokatforeningen tek til orde for det motsette. Fleirtalet er samd med Regjeringa i den mellomløysinga ein her er kommen fram til.

Fleirtalet støttar Regjeringa i at i utgangspunktet så skal dokumenta til generalforsamlinga, jf. § 5-11 a sendast ut , men at dette kan avvikast i vedtektene. Fleirtalet vil påpeike at uansett kva løysing ein vel i § 5-11 a, kan ein aksjeeigar krevje at selskapets generalforsamling skal behandle eit framlegg om at selskapet skal ha vedtekter om dette, i den eine eller annan retning. Dermed vil uansett ikkje same ordning gjelde for alle selskap.

Fleirtalet ynskjer å få utreda muligheita for om det skal opnast for at styret kan handsame årsrekneskap og årsberetning utan å avhalde noko fysisk møte, og ber ein komma attende til Stortinget med dette på eigna måte. Endring av kravet bort frå fysiske møter er ikkje handsama i Ot.prp. nr. 46 (2008–2009) og har såleis ikkje vore ute på høyring.

Fleirtalet er av den oppfatning at ei slik vesentlig endring ikkje kan gjennomførast utan etter ei allminnelig høyring og derpå etterfølgjande grundige vurderingar av dei innspela som kjem frå selskapa, eigarane, kreditorsida, revisorsida, dei tilsette sine organisasjonar og andre partar som denne saka vedkjem. Ikkje minst er det viktig at dei tilsette sine representantar får vurdera og uttale seg om ei slik endring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at elektronisk kunngjøring av de dokumentene eierne skal behandle på generalforsamlingen, gjør at det ikke er noe stort behov for at dokumentene sendes ut fysisk. En slik ordning vil også spare selskapene for kostnader, noe som er i eiernes interesse.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at departementet i høringsrunden la opp til at innkalling til generalforsamling i noterte selskaper kunne kunngjøres på selskapets hjemmesider senest tre uker før møtet skulle holdes. Departementet foreslo at dette skulle gjelde for norske selskaper, med tillegg av en melding som skulle sendes aksjeeierne minst to uker før møtet skulle holdes. Disse medlemmer viser til at departementet ikke følger opp forslaget, fordi kunngjøringsmåten antas å ikke være i tråd med direktivet. I brev til komiteen av 7. mai 2009 (vedlagt) antar justisministeren at innkalling ved bruk av "internettbaserte massemedier" vil kunne oppfylle kravene i direktivet. Disse medlemmer mener at forslaget i høringsrunden bør vurderes på ny, når man får kunnskap om hvordan direktivet er gjennomført i andre land på dette punkt.

Disse medlemmer legger videre til grunn at et krav om begrunnelse eller forslag til beslutning svekker minoritetsvernet ved at terskelen for å sette saker på dagsorden da øker, særlig for aksjeselskapers del. Disse medlemmer går derfor imot dette forslaget. Disse medlemmer støtter forslaget om å innføre en syvdagersfrist for aksjeeiere i allmennaksjeselskaper for å sette saker på dagsorden. Slike selskaper har i mange tilfeller behov for praktisk forberedelse (ferdiggjøring, trykketid mv.) av innkallingen til generalforsamling. Disse medlemmer mener imidlertid at en slik syvdagersfrist i aksjeselskaper kan brukes av styret til å hindre at saker kommer opp på dagsorden, og forslaget kan dermed svekke minoritetsvernet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Aksjeloven § 5-11 skal lyde:

Aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen

En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmålet skal meldes skriftlig til styret. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har også rett til å fremsette forslag til beslutning.

Allmennaksjeloven § 5-11 skal lyde:

Aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen

En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmålet skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har også rett til å fremsette forslag til beslutning."

Disse medlemmer viser til at departementet i høringsrunden foreslo at allmennaksjeselskaper kan slippe å sende ut alle generalforsamlingsdokumentene til aksjeeierne. I proposisjonen er det imidlertid foreslått at selskapene må endre vedtektene før de kan gjennomføre en slik ordning. Disse medlemmer mener i likhet med høringsinstansene at noterte selskaper bør kunne nøye seg med å kunngjøre dokumentene på hjemmesiden, så lenge aksjeeierne i selve innkallingen får beskjed om hvor de kan finne dem, og om at de kan få dokumentene tilsendt fysisk. Dette er i hovedsak den ordningen som allerede gjelder i Sverige og Danmark. Disse medlemmer understreker at selskapene vil være forpliktet til å effektuere utsendelse så snart en aksjeeier ber om det. Disse medlemmer mener at det vil være mest praktisk at dette legges til grunn som lovens utgangspunkt. Da vil investorene på børsen kunne forholde seg til at den samme ordningen gjelder for alle selskapene, i tillegg til at selskapene slipper å behandle dette som egen vedtektssak. Selskapene vil selvsagt stå fritt til likevel å sende ut de dokumenter de måtte ønske. Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"I aksjeloven gjøres følgende endringer:

§ 5-10 fjerde ledd skal lyde:

Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider etter reglene i § 5-11 a, skal innkallingen opplyse om internettadressen og annen informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å få tilsendt dokumentene.

I kapittel 5 avsnitt III skal ny § 5-11 a lyde:

Unntak fra krav om utsendelse for dokumenter som er lagt ut på selskapets internettsider

Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til aksjeeierne. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Det kan bestemmes i vedtektene at dokumenter som nevnt i første og annet punktum alltid skal sendes til aksjeeiere med kjent adresse.

§ 13-12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dokumentene kan i stedet gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på det overtakende selskapets internettsider og på selskapets forretningskontor."

"I allmennaksjeloven gjøres følgende endringer:

§ 5-10 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider etter reglene i § 5-11 a, skal innkallingen opplyse om internettadressen og annen informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å få tilsendt dokumentene.

I kapittel 5 avsnitt III skal ny § 5-11 a lyde:

Unntak fra krav om utsendelse for dokumenter som er lagt ut på selskapets internettsider

Dersom dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til aksjeeierne. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Det kan bestemmes i vedtektene at dokumenter som nevnt i første og annet punktum alltid skal sendes til aksjeeiere med kjent adresse.

Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for å sende dokumentene til aksjeeierne.

§ 13-12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dokumentene kan i stedet gjøres tilgjengelige for aksjeeierne på det overtakende selskapets internettsider og på selskapets forretningskontor."

Disse medlemmer viser videre til at aksjeloven § 6-19 krever at styret må holde styremøte for å behandle årsregnskap og årsberetning. Disse sakene er i mange selskaper blant de viktigste et styre behandler, og det er særlig viktig med forsvarlig behandlingsmåte. Disse medlemmer mener imidlertid at fjernmøter, dvs. møter der ikke alle deltakerne er til stede fysisk, ofte kan være tilstrekkelig også ved behandling av disse sakene. Denne møteformen er dessuten effektiviserende og kostnadsbesparende, særlig i selskaper der styremedlemmer er bosatt utenlands. En slik endring er også i tråd med det som er foreslått om elektronisk deltakelse på generalforsamlinger i allmennaksjeselskaper. Disse medlemmer mener at dagens teknologi fint gjør det mulig å holde fjernmøter på en forsvarlig måte og at et samlet styre i et aksjeselskap vil være i stand til å vurdere denne forsvarligheten. Ved å kreve at et samlet styre avgjør spørsmålet, vil både eiervalgte og ansattevalgte styremedlemmer i realiteten kunne kreve fysisk møte, når dette er nødvendig. Disse medlemmer registrerer at medlemmene fra regjeringspartiene ikke går inn for noen endring, blant annet på grunn av manglende høring. Disse medlemmer bemerker at det mer vidtrekkende forslaget om syvdagersfrist i aksjeselskaper for å melde saker til generalforsamlingen heller ikke har vært på høring, men at forslaget på tross av dette støttes av medlemmene fra regjeringspartiene.

Disse medlemmer mener derfor at aksjeloven bør mykes opp noe, og fremmer følgende forslag:

"Aksjeloven § 6-19 første ledd annet punktum skal lyde:

Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte, dog slik at fjernmøteteknikk kan benyttes når hele styret finner det forsvarlig."