1. Sammendrag av proposisjonen

1.1 Innledning

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i sentralbankloven. Det foreslås å lovfeste regnskaps- og bokføringsregler for banken, å innføre en ekstern revisjonsordning samt å stille krav om internrevisjon. Videre foreslås å lovfeste representantskapets og hovedstyrets tilsyns- og kontrollansvar. Departementet følger også opp et forslag fra banken om å avvikle ordningen med personlige varamedlemmer i hovedstyret, og i stedet oppnevne ikke-personlige varamedlemmer.

Forslagene skal styrke Norges Banks styrings- og kontrollstruktur i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.

Behovet for enkelte endringer i sentralbankloven er tidligere omtalt i St.meld. nr. 16 (2007–2008) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 og i St.meld. nr. 19 (2007–2008) Kredittmeldinga 2007.

I proposisjonen pkt. 3 vises det bl.a. til at oppgaven Norges Bank har med å forvalte Statens pensjonsfond har økt betydelig i kompleksitet, og forvaltningsoppgavene underbygger behovet for en modernisering av sentralbanklovens regler om internkontroll, regnskap, revisjon og tilsyn.

Forslag om endringer i sentralbanklovens regler om regnskap og revisjon har vært sendt på høring til berørte instanser.

1.2 Årsregnskap, årsberetning og bokføring

Etter sentralbankloven § 30 skal hovedstyret hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Det er ikke gitt særskilte lovregler om hvilke regnskapsregler banken skal følge ved utarbeidelsen av sitt årsregnskap, men i praksis har representantskapet fastsatt regnskapsregler for banken. I hovedsak er regnskapsreglene basert på regnskapsloven med forskrifter og prinsipper for god regnskapsskikk. Det er også har gitt en del særregler begrunnet i sentralbankspesifikke forhold.

Etter Finansdepartementets syn bør regnskapsreglene for Norges Bank fastsettes i eller i medhold av sentralbankloven. Det vil gi en klar og uavhengig forankring av grunnlaget for årsregnskapet og årsberetningen. Standardiserte regnskapsregler vil bidra til tillit og troverdighet til bankens finansielle rapportering og legge bedre til rette for ekstern revisjon. Det bør framgå av sentralbankloven at Norges Bank er underlagt regnskapsplikt etter regnskapsloven og bokføringsplikt etter bokføringsloven jf lovutkastet § 30 nytt annet ledd.

Det er flere særtrekk ved Norges Banks virksomhet. Dette medfører behov for å kunne presisere og eventuelt fravike regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven, og for visse tilpasninger til de alminnelige reglene i og i medhold av bokføringsloven. Departementet foreslår derfor at det gis adgang til i forskrift å fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene gitt i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven. Det legges opp til en egen høring av forskriftsforslaget.

1.3 Revisjonsordningen og andre kontrollordninger

Av proposisjonen kapittel 5.1 fremgår det at det er en rekke organer som i dag fører tilsyn med og følger opp bankens virksomhet; representantskapet, sentralbankrevisjonen, hovedstyret, internrevisjonen, Riksrevisjonen, et eksternt revisjonsselskap og Finansdepartementet. Tilsyns- og oppfølgingsfunksjonene er til dels overlappende, og dagens lovverk gir ikke i alle tilfeller en klar avgrensning av de ulike organers ansvar.

1.3.1 Ekstern revisjon

Det er bred enighet blant høringsinstansene om at dagens revisjonsordning, der representantskapet oppnevner en sentralbankrevisor som formelt er ansatt i banken, ikke bør opprettholdes. Revisor bør fungere helt uavhengig av banken. Etter departementets syn vil en ordning der representantskapet utpeker en ekstern revisor være den ryddigste og beste løsningen.

En ordning slik Riksrevisjonen foreslår, der Riksrevisjonen overtar revisjonen av Norges Bank, ville etter departementets syn medføre et behov for en revurdering av ordningen med representantskapet som Stortingets tilsynsorgan overfor sentralbanken. Departementet la ikke opp til en så bred gjennomgang av sentralbankloven og drøftet derfor ikke denne problemstillingen i høringsnotatet.

Med valgt ekstern revisor vil Finansdepartementet kunne gå i dialog med representantskapet og komme med innspill til revisjonsprogrammet for å sikre at Finansdepartementets oppfølgingsbehov overfor Statens pensjonsfond - Utland blir ivaretatt. En slik ordning vil dermed kunne styrke Finansdepartementets mulighet til å følge opp forvaltningen av fondet. Riksrevisjonen vil fortsatt utføre en viktig kontrollfunksjon gjennom sitt ansvar med å kontrollere finansministerens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank og revidere den posten i statsregnskapet som utgjør Statens pensjonsfond – Utland.

En ordning med eksternt valg av revisor vil etter departementets syn heller ikke medføre at det offentlige svekker sin kompetanse slik Landsorganisasjonen i Norge frykter.

Det vises til lovutkastet § 30 a.

1.3.2 Representantskapets tilsyn

I lys av innspill fra representantskapet foreslo Finansdepartementet i et notat til Norges Bank og Riksrevisjonen å presisere representantskapets og hovedstyrets tilsyns- og kontrollansvar i sentralbankloven. Forslaget bygget langt på vei på representantskapets og hovedstyrets forretningsordner, der organene selv har presisert sin kompetanse.

Hovedstyret og representantskapet er positive til en nærmere presisering av organenes ansvar i sentralbankloven mens Riksrevisjonen mener det er svært uheldig at det foretas en klargjøring av representantskapets tilsynsoppgaver uten at en samtidig drøfter og fremmer forslag om revisjonsordningen. Departementet viser til at det i proposisjonen pkt 5.3.1 fremmes forslag om å endre revisjonsordningen. Ønsket om å klargjøre representantskapets tilsynsoppgaver må ses i lys av dette.

En presisering i loven av hva slags tilsyns- og kontrolloppgaver representantskapet og hovedstyret skal utføre vil tydeliggjøre kontrolloppgavene, og klargjøre grenseoppgangen mellom hovedstyrets og representantskapets ansvar. Hovedstyret og representantskapet har i sin forretningsorden presisert innholdet av sin egen kompetanse, men Departementet mener organenes kompetanse bør komme til uttrykk i loven.

Om representantskapets tilsynsoppgaver heter det i sentralbankloven § 5 tredje ledd at det "fører tilsyn med bankens drift og at reglene for bankens virksomhet blir fulgt". Lovens § 5 første ledd framhever at bankens øverste organer er hovedstyret og representantskapet. Det kan ikke leses ut av loven at representantskapet er overordnet tilsynsorgan og at det dermed skal føre tilsyn med hovedstyret. Representantskapet har imidlertid lagt dette til grunn. Etter departementets syn bør dette kunne leses ut av loven, og en foreslår derfor et nytt § 5 tredje ledd annet punktum hvor dette presiseres. For øvrig vil representantskapets tilsynsoppgaver overfor hovedstyret følge implisitt av lovens spesifisering av hovedstyrets oppgaver, jf nedenfor.

Representantskapet overprøver ikke hovedstyrets skjønnsmessige vurderinger innenfor rammeverket. Dette er et vesentlig element i kompetansefordelingen mellom hovedstyret og representantskapet, og fortjener etter departementets syn lovfesting, jf. utkast til nytt § 5 tredje ledd tredje punktum.

Ved gjennomføringen av selve tilsynsarbeidet vil representantskapet ha full adgang til å innhente opplysninger fra administrasjonen, og til å foreta egne undersøkelser for sine oppgaver etter loven. Departementet foreslår at denne kompetansen skal framgå direkte av loven, jf. lovforslagets § 5 tredje ledd nytt fjerde punktum.

Departementet foreslår også et nytt § 5 tredje ledd femte punktum hvor det framgår at representantskapet skal ha et sekretariat.

1.3.3 Hovedstyrets styrings- og kontrollansvar

For å få en klargjøring av grenseflatene mellom hovedstyrets og representantskapets funksjoner, har departementet funnet grunn til også å klargjøre hovedstyrets styrings- og kontrollansvar.

En første kjerneoppgave for hovedstyret er å sørge for at banken er godt organisert med sikte på å løse de oppgaver den er blitt tillagt. For å kunne oppnå dette må hovedstyret sørge for å etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for bankens virksomhet. Departementet foreslår et nytt § 5 annet ledd tredje punktum hvor dette går fram.

En annen kjerneoppgave for hovedstyret er å sørge for styring og kontroll av banken. Etter departementets syn bør det framgå at hovedstyret ikke bare skal kontrollere virksomheten, men også styre den i den retning som er nødvendig for å realisere dens mål. Det vises til nytt § 5 annet ledd fjerde punktum.

En sentral del av et styres tilsynsansvar vil være å føre tilsyn med foretakets administrasjon. Norges Bank har en særpreget styringsstruktur, hvor bankens ledelse og hovedstyre til dels består av de samme personer (sentralbanksjef og visesentralbanksjef er henholdsvis leder og nestleder i hovedstyret). Dette stiller særlige krav til måten hovedstyret innretter sitt arbeid på. Etter departementets syn tilsier god virksomhetsstyring at hovedstyrets tilsynsansvar overfor administrasjonen framheves i loven, jf. forslag til ny § 5 annet ledd femte punktum.

Et viktig kontrollredskap for et styre vil være internrevisjon. Prinsippene for hva som regnes som god internkontroll endrer seg over tid, og departementet finner derfor grunn til å fastsette kravene til internkontroll i en egen forskift for lettere å kunne foreta endringer i tråd med utviklingen for beste praksis innen internkontroll. Forskriftshjemmel foreslås inntatt i ny § 30 a tredje ledd annet punktum.

1.4 Valg av varamedlemmer til hovedstyret og representantskapet

Etter sentralbankloven § 6 består Norges Banks hovedstyre av sju faste medlemmer, inkludert sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Kongen oppnevner i tillegg fem personlige vararepresentanter for de fem ikke-ansatte styremedlemmene. Stortinget velger personlige vararepresentanter til representantskapet.

Norges Bank har foreslått at ordningen med personlige vararepresentanter for hovedstyrets medlemmer avvikles, og at antall lovbestemte vararepresentanter reduseres fra fem til to. Det ble vist til at styremedlemmene og vararepresentantene nå oppnevnes uavhengig av partipolitisk tilhørighet, og at de hensyn som opprinnelig begrunnet ordningen med personlig vararepresentanter ikke lenger har samme vekt. Ordningen er lite hensiktsmessig har også administrative merkostnader.

Finansdepartementet slutter seg til bankens synspunkter, og fremmer forslag om å avvike ordningen med personlige varamedlemmer I stedet skal det oppnevnes minst to ikke-personlige varamedlemmer. Lovforslaget vil ikke være til hinder for at ett eller flere varamedlemmer gis en generell møte- og talerett i hovedstyret slik Norges Bank mener det er grunn til å vurdere. Det foreslås også enkelte justeringer i reglene om oppnevningstid og om supplerende oppnevning.

Det vises til utkast til endringer i §§ 6, 7 og 9.

1.5 Ikrafttredelses- og overgangsregler

Ikrafttredelsestidspunkt og overgangsregler vil bli fastsatt i samråd med bankens styrende organer.

Departementet har startet arbeidet med å utarbeide nye regnskapsregler for Norges Bank, men det vil fortsatt ta noe tid etter lovvedtakelse før en slik forskrift kan foreligge.

1.6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Departementet antar at loven ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Peter N. Myhre og Jørund Rytman, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) fremmer forslag om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.). Komiteen viser videre til at det ble holdt høring om lovforslaget 13. mai 2009, hvor medlemmer av Norges Banks representantskap deltok.

Komiteen deler departementets syn om at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles videre i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring. Komiteen mener at en styringsstruktur for kapitalforvaltningen av høyeste internasjonale klasse, med klare mandater og rollefordeling, tett oppfølging og kontroll, samt gode offentlige rapporteringsrutiner, er en nødvendig premiss for å sikre bred tillit til selve forvaltningsmodellen.

Komiteen støtter forslaget om opprettelsen av et eget faglig kompetent og uavhengig sekretariat for representantskapet, jf. forslaget til endret § 5 tredje ledd. Det legges til grunn at representantskapet selv setter nødvendige organisatoriske rammer for sekretariatet.

Komiteen viser til at Norges Banks hovedstyre er sentralbankens øverste utøvende, ledende organ, med ansvar for både organisering, styring og kontroll av de ulike hovedområdene i banken. Komiteen viser til at hovedmålene for Norges Bank er å sikre prisstabilitet, finansiell stabilitet og tilføre merverdi i kapitalforvaltningen. De to første målene er vanlige sentralbankoppgaver internasjonalt. Sammenlignet med mange andre sentralbanker, framstår imidlertid det operative ansvar for forvaltningen av en global investeringsportefølje av den størrelsen som Statens pensjonsfond – Utland har, og ventes å få videre, som et særtrekk ved Norges Banks virksomhet. En styringsstruktur for kapitalforvaltningen i tråd med beste internasjonale praksis burde i utgangspunktet tilsi et skille mellom styreleder og øverste administrative leder, men komiteen er enig i at et slikt skille vil være uhensiktsmessig å gjennomføre for de øvrige av sentralbankens hovedoppgaver. Komiteen støtter derfor den økte vektleggingen av Hovedstyrets ansvar for å føre tilsyn med bankens administrasjon som følger av forslag til endret § 5. Komiteen understreker at dette stiller svært store krav til sammensetningen av hovedstyret for øvrig.

Komiteen mener også at det kan være hensiktsmessig at departementet i neste års forvaltningsmelding belyser nærmere hvilke fordeler og ulemper som dagens organisering av det operative forvaltningsansvaret innen Norges Bank har, sammenlignet med en forvaltningsorganisasjon ledet av et styre direkte utpekt av Finansdepartementet.

Komiteen er enig i den foreslåtte omleggingen av valg av varamedlemmer til Norges Banks hovedstyre, jf. forslag til endret § 9.

I proposisjonen argumenterer departementet for at det bør framgå av sentralbankloven at Norges Bank er underlagt regnskapsplikt etter regnskapsloven og bokføringsplikt etter bokføringsloven. Det argumenteres for at det er flere særtrekk ved Norges Banks virksomhet som skaper behov for å kunne presisere eller fravike regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

Komiteen støtter disse vurderingene, jf. forslag til § 30 nytt annet ledd i sentralbankloven. Komiteen tar til etterretning at departementet vil forberede en egen forskrift om bankens regnskaper, som sendes på høring før endelig fastsettelse.

Komiteen viser videre til Stortinget har ansvar for å oppnevne Norges Banks representantskap iht. sentralbanklovens § 7, og at representantskapets hovedoppgave iht. § 5 er å føre tilsyn med bankens drift, herunder tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens virksomhet og kontroll, og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, mener at valg av revisor er en naturlig og viktig del av dette tilsynsansvaret, og støtter forslaget til § 5 fjerde ledd nytt første punktum.

Flertallet viser til at Riksrevisjonen har et ansvar både for å gjennomføre forvaltningsrevisjon av finansministerens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank, samt å revidere verdien i statsregnskapet på posten Statens pensjonsfond – Utland. Flertallet understreker betydningen av at begge disse oppgavene blir gjennomført med høy kvalitet, og legger til grunn at Riksrevisjonen fortsatt vil ha full adgang til å innhente den informasjon fra både Finansdepartementet og Norges Bank som Riksrevisjonen selv mener er nødvendig å få for å kunne løse oppdraget sitt på en tilfredsstillende måte. Flertallet forutsetter at det også legges til rette for dette gjennom en samarbeidsavtale mellom Riksrevisjonen og den revisor som Norges Banks representantskap utpeker, dersom Riksrevisjonen ber om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil anmode om at departementet vurderer nærmere mulige tiltak for ytterligere å sikre at behovet for meget høy kompetanse om internasjonal kapitalforvaltning blir sikret i sammensetningen av Norges Banks hovedstyre og presenterer dette for Stortinget på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonen i medhold av riksrevisjonslovens § 9 har ansvaret for revisjon av statsregnskapet og alle statlige fond. Disse medlemmer viser også til Riksrevisjonens høringsbrev av 29. august 2008. Da den vesentligste del av statens kapital forvaltes av Norges Bank, er disse medlemmer av den oppfatning at en helhetlig revisjonsordning under Riksrevisjonen totalt sett vil bidra til den beste innsikt, forståelse og rapportering til oppdragsgiver. Videre vil dette være best i samsvar med gjeldende riksrevisjonslov og Grunnloven. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Riksrevisjonen overtar revisjonen av Norges Bank.

Riksrevisjonen vil som ansvarlig revisor for Norges Bank og SPU, sørge for tilknytning til internasjonal finansfaglig revisjonsekspertise tilsvarende dagens ordning i Norges Bank og på linje med ordningen som blant annet benyttes av riksrevisjonen i New Zealand i forbindelse med revisjonen av sentralbanken.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag til § 5 fjerde ledd nytt første punktum.

Komiteens medlem fra Venstre viser til brev fra Riksrevisjonen til Stortinget datert 15. mai 2009 hvor det framgår at Riksrevisjonen mener at Stortinget bør velge Riksrevisjonen som ekstern revisor for Norges Bank. Riksrevisjonen argumenterer også med at en slik løsning vil utfylle og forsterke Riksrevisjonens tilsynsansvar av Norges Bank og bidra til økt mulighet for Stortinget til å kontrollere at bankens virksomhet utøves i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Dette medlem deler Riksrevisjonens syn om at en slik løsning samlet gir det beste grunnlag for demokratisk kontroll med bankens disposisjoner og bidrar til en ryddigere arbeidsfordeling mellom de organer som skal føre tilsyn og kontroll med Norges Bank.

Dette syn er i tråd med intensjonene i Dokument nr. 8:69 (2008–2009) fra Lars Sponheim hvor denne problemstilling drøftes mer inngående og hvor det bl.a. ble fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 fremme forslag til endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), slik at Riksrevisjonen får det løpende revisjonsansvaret for Norges Bank."

Dette medlem mener derfor det er naturlig at Norges Banks regnskap revideres av Riksrevisjonen. Dette medlem vil derfor gå imot Regjeringens forslag til § 5 fjerde ledd nytt første punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. gjøres følgende endringer:

Nåværende § 5 tredje ledd tredje til åttende punktum blir nytt fjerde ledd første til sjette punktum.

Ny § 30 skal lyde:

§ 30 a Revisjon

Bankens regnskap revideres av Riksrevisjonen.

Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Kongen kan gi forskrift om bankens internkontroll."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Hovedstyret i tillegg til de vanlige sentralbankoppgavene har ansvaret for å føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Disse medlemmer mener at ansvaret som knytter seg til kapitalforvaltningen i sin natur skiller seg så mye fra de øvrige oppgaver som ligger i Hovedstyret, at det er mer hensiktsmessig å etablere et eget styre for Statens pensjonsfond – Utland. Et eget styre med høy og adekvat kompetanse vil være bedre i stand til å føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av fondet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag med nødvendige lovendringer slik at det kan opprettes et eget styre for Statens pensjonsfond – Utland."

Disse medlemmer viser til at Stortinget oppnevner medlemmene til representantskapet i Norges Bank. Disse medlemmer mener at dagens praksis hvor stortingsgruppene, etter et forholdstall, nominerer sine kandidater, ikke gir noen sikkerhet for at representantskapet får en helhet og en sammensetning av kompetanse som er nødvendig for å ivareta de oppgaver som tilligger representantskapet. Disse medlemmer mener at det er nødvendig at Stortinget drøfter oppnevningspraksisen ved første anledning.

3. forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:

Forslag 1

I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. gjøres følgende endringer:

Nåværende § 5 tredje ledd tredje til åttende punktum blir nytt fjerde ledd første til sjette punktum.

Ny § 30 skal lyde:

§ 30 a Revisjon

Bankens regnskap revideres av Riksrevisjonen.

Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Kongen kan gi forskrift om bankens internkontroll.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag med nødvendige lovendringer slik at det kan opprettes et eget styre for Statens pensjonsfond – Utland.

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.)

I

§ 5 annet ledd nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, bankens virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens administrasjon og virksomhet for øvrig.

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Representantskapet skal herunder føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet omfatter ikke hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven. Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven. Representantskapet skal ha et sekretariat.

§ 5 fjerde ledd nytt første punktum skal lyde:

Representantskapet skal velge én eller flere revisorer og godkjenne revisors godtgjørelse, jf. § 30 a.

Nåværende § 5 tredje ledd tredje til åttende punktum blir nytt fjerde ledd annet til sjuende punktum. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 6 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:

Dersom et medlem trer ut i løpet av oppnevningstiden, kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av oppnevningsperioden.

Nåværende femte og sjette punktum blir nye sjette og sjuende punktum.

§ 6 femte ledd innledningen i første punktum skal lyde:

Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til hovedstyret:

§ 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dersom medlem trer ut i løpet av valgperioden, kan Stortinget velge nytt medlem for gjenværende del av valgperioden.

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til representantskapet.

§ 9 skal lyde:

§ 9 Varamedlemmer

Til hovedstyret oppnevner Kongen minst to varamedlemmer.

Til representantskapet velger Stortinget personlige varamedlemmer for de medlemmer som er valgt for fire år. Stortinget kan velge nytt personlig varamedlem dersom et medlem eller varamedlem ikke kan fungere.

Varamedlemmer for de ansattes medlemmer i hovedstyret ved behandlingen av administrative saker velges av og blant de ansatte etter avtalt eller av representantskapet fastsatt valgmåte, jf. § 6 tredje ledd.

Bestemmelsene om oppnevningstid i § 6 og § 7 gjelder tilsvarende for varamedlemmer.

Overskiften til kapittel VII skal lyde:

Kapittel VII. Budsjett, beretning, regnskap og revisjon

§ 30 nytt annet ledd skal lyde:

Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

Ny § 30 a skal lyde:

§ 30 a Revisjon

Bankens årsregnskap skal revideres av minst én statsautorisert eller registrert revisor.

Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om bankens revisor og revisjon av banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven.

Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Kongen kan gi forskrift om bankens internkontroll.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Kongen kan gi forskrift om overgangsregler.

Oslo, i finanskomiteen, den 2. juni 2009