Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven), som avløser fem tidligere lover, representerer en betydelig forenkling av regelverket.

Komiteen har merket seg at næringen lenge har etterlyst en ny minerallov, og at arbeidet med denne nye loven har pågått i mer enn 15 år. Komiteen er opptatt av at den nye loven må skape forutsigbare og gode rammevilkår for norsk industri, og merker seg at det nå legges opp til et modernisert regelverk som gir en mer helhetlig regulering av bransjen, og at hull i dagens lovverk skal tettes.

Komiteen viser til at loven først og fremst inneholder bestemmelser som regulerer kommersiell leting, undersøkelser og utvinning av alle mineralske ressurser, bortsett fra olje, gass og vann. Loven regulerer alle typer mineraler, både statens og grunneiers, og utgangspunktet er at retten til å lete etter mineraler skal gjelde for alle. Komiteen har merket seg at selv om loven utvider leteretten til også å gjelde grunneiers mineraler, må retten til å undersøke og utvinne grunneiers mineraler i utgangspunktet fortsatt bygge på avtale med grunneieren. Komiteen mener at man med dette legger til rette for en forsvarlig forvaltning av landets mineralressurser.

Komiteen vektlegger at det gjennom forslaget stimuleres til økt aktivitet for næringen. Komiteen viser til at Norge er et land med store mineralske ressurser, lang erfaring og høy kompetanse innenfor gruvevirksomhet. Utvinning og foredling av industrimineraler er en næring i vekst. Komiteen har merket seg at selv om det norske fastlandet har store mineralressurser, så er det betydelig lavere leteaktivitet i Norge enn i andre nordiske land. Komiteen er opptatt av å legge til rette for nye muligheter for industrivirksomhet som mineralutvinning vil innebære, og viser til at norske mineralressurser representerer et stort potensial for industrielle muligheter på norsk fastland, spesielt i distriktene.

Komiteen er kjent med at norske mineraler, som titan, foredles til sluttprodukter som har økende etterspørsel internasjonalt, og ser det som viktig at det legges til rette for at mest mulig foredling kan skje her i landet. Komiteen ser det også som positivt at loven stiller like krav til hele mineralbransjen, slik at man fjerner utilsiktet konkurransevridning i bransjen.

Komiteen mener at loven på en god måte ivaretar samfunnets behov for kontroll med driften og for å sikre at driften skjer på en forsvarlig måte, bl.a. ved at det stilles nye kompetansekrav til utvinnere og til at forekomsten skal utnyttes på best mulig samfunnsmessig måte. Det er også viktig å ivareta miljømessige krav, og at driften skal være så skånsom som mulig mot naturen og omgivelsene. Komiteen støtter at loven i større grad enn tidligere stiller krav til sikring, opprydding og økonomiske garantier. Komiteen har merket seg at departementet vurderer ulike ordninger for å sikre finansiering av opprydding, både i forbindelse med undersøkelses- og driftsfasen, og ved avslutning av virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at den nye mineralloven gir tiltakshaver en aktivitetsplikt, både ved drift på statens og på grunneiers mineraler. For drift på alle typer mineraler, både statens og grunneiers, kreves det at myndighetene gir konsesjon. Driften skal igangsettes innen fem år etter at driftskonsesjonen er gitt, og driften kan ikke innstilles i mer enn ett år uten tillatelse. Flertallet støtter at man gjennom bestemmelsene om driftshvile sikrer en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling og verdiskaping, samtidig som næringen gis rom for å tilpasse seg markedsforholdene.

Komiteen har merket seg at loven styrker de samiske interessene med hensyn til dagens regler, men støtter at man på enkelte områder når det gjelder samiske interesser har funnet det hensiktsmessig å avvente det arbeidet som er i gang med å følge opp Samerettsutvalget II. Regjeringen har hatt fem konsultasjonsmøter med Sametinget om forslag til ny minerallov. Komiteen viser til at det ikke har vært mulig å komme fram til enighet om lovforslaget. Det vises til at mineralloven først og fremst er en bransjelov, som forventes å ha en positiv effekt for næringen. Av hensyn til næringen er det ikke ønskelig å utsette denne viktige loven ytterligere. Komiteen støtter dette. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen har varslet at de i oppfølgingen med prosessen med Samerettsutvalget II vil vurdere behovet for endringer i mineralloven.

Komiteen er videre kjent med de utfordringer som næringen har med hensyn til rekruttering av kompetent arbeidskraft, og understreker at det må være et nasjonalt ansvar å sørge for nødvendig utdanningskapasitet slik at våre naturressurser kan forvaltes på en forsvarlig måte. I forbindelse med komiteens arbeid med lovproposisjonen har næringen fremmet forslag om et nasjonalt forskningsprosjekt for mineralbransjen, noe komiteen også ser behov for.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av at det statlige virkemiddelapparatet har fokus på den betydning denne næringen kan ha for utvikling av nye arbeidsplasser. Flertallet har merket seg at det fra næringens side etterlyses større innsats fra offentlige institusjoner for å utløse det potensial som ligger i økt utvinning og foredling av norske mineraler. Flertallet har tro på at mineralloven vil være et første, viktig skritt for å bidra til dette.

Flertallet ser behov for at myndighetene legger til rette for at de forskjellige kompetansemiljøene innenfor mineral- og bergverksnæringen i større grad enn i dag inngår i et forpliktende, tverrfaglig samarbeid, for i større grad å kunne ta ut det potensial som næringen representerer. Aktører som naturlig vil inngå i et slikt samarbeid, er NGU, NIVA, Bergvesenet, bransjeorganisasjoner og akademia.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det under høringen ble gitt flere positive tilbakemeldinger til endringene som foreslås i mineralloven. Disse medlemmer har merket seg Norges Skogeierforbunds notat til næringskomiteen, datert 22. mars 2009, der viktigheten av at grunneier kan ha kontroll med forvaltningen av egne ressurser blir understreket. Norges Skogeierforbund påpeker også at grunneier skal varsles i forbindelse med leting, og at bergindustribedrifter bør inngå avtaler med grunneier før de kan sette i gang undersøkelser og utvinning. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer viser for øvrig til saksordførers merknader som omtaler at departementet vurderer ulike ordninger for å sikre finansiering av opprydding både i forbindelse med undersøkelses- og driftsfasen, og ved avslutning av virksomhet. Disse medlemmer støtter Norsk Bergindustri som i sin høringsuttalelse viser til viktigheten av at dette blir ivaretatt på en god måte, og ser at det kan være vanskelig å stille tilstrekkelig sikkerhet i oppstartsfasen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be Regjeringen vurdere en kombinasjon av bankgaranti og oppbygging av et fond til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at det i lovens formålsparagraf legges til grunn en bærekraftig ressursutnyttelse av mineralressursene.

Disse medlemmer forutsetter at bærekraftig i denne sammenhengen innebærer en langsiktig forvaltning som ikke er til hinder for en økonomisk og effektiv ressursutnyttelse av mineralressursene ut fra dagens og morgendagens behov.

Disse medlemmer støtter utvidelsen av leteadgangen for mineraler, men ønsker at varslingsplikten overfor grunneier skal formaliseres gjennom krav om skriftlig varsling. Dette for å styrke grunneiers rettigheter, men også for å unngå konflikter som baserer seg på tvil om varslingsplikten er etterlevd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer også at Skogeierforbundet i høringsuttalelsen mener at inngrep av betydning bør medføre krav om samtykke fra grunneier. Det er disse medlemmer enige i, da det er vanskeligere å subjektivt avgjøre om et inngrep er til skade, slik Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår derfor endringer i følgende paragraf:

"§ 9 annet ledd skal lyde:

Inngrep av betydning, kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår endring i følgende paragraf:

"§ 10 første ledd andre punktum skal lyde:

Varsling skal skje skriftlig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at det skal ytes full økonomisk erstatning til grunneier ved ekspropriasjon.

Disse medlemmer er opptatt av at den nye konsesjonsordningen ikke svekker muligheten for nyetableringer, da det vil undergrave noe av intensjonen med lovforslaget. Det er derfor viktig at konsesjonskravene er iht. målsettingen om økt mineralutvinning, og bidrar til nyetableringer innen næringen.

Disse medlemmer er skeptiske til at en garantiordning ikke blir ferdigbehandlet og regulert gjennom denne loven, men skal skje gjennom en forskriftsregulering på et senere tidspunkt. Dette er et spørsmål som vil være av stor økonomisk verdi for næringen, og må sees i direkte sammenheng med de nye bestemmelsene som etableres med sikring og plikt til opprydding. Disse medlemmer forventer at Regjeringen finner frem til en akseptabel garantiordning sammen med næringen, og legger frem forslag om dette for Stortinget.

Disse medlemmer registrerer at det i lovforslaget legges opp til økt bruk av avgifter. Disse medlemmer mener at avgiftene kun skal gå til å dekke faktiske utgifter det offentlige har i forbindelse med å forvalte regelverket overfor mineralnæringen.

Disse medlemmer mener at ekspropriasjonsregler etter mineralloven skal være en snever unntaksregel. Det skal være et vilkår for samtykke til ekspropriasjon av grunneiers mineraler at det har vært gjennomført forsøk på frivillig avtale, og at det skal ha vært fremsatt tilbud til grunneier om markedsvilkår for å drive ut mineralforekomster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at Fosen-sakens påregnelighetsbetraktning ikke kan komme til anvendelse som begrensning i grunneiers rett til erstatning.

Disse medlemmer mener at mineralloven skal gjelde likt for hele landet og for alle befolkningsgrupper, og mener at ingen befolkningsgrupper eller områder skal gis særlige rettigheter eller reguleringer som vil gjøre mineralutvinning vanskeligere. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag til bestemmelser om særlige rettigheter for samer og Sametinget med hensyn til mineralutvinning i Finnmark.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av finnmarksloven, Innst. O. nr. 80 (2004–2005) der Fremskrittspartiet stemte imot å innføre en lov som ga befolkningsgrupper på bakgrunn av etnisk opprinnelse egne rettigheter til forvaltning av grunn og eiendomsrett. Disse medlemmer konstaterer nå at det er full konflikt mellom såkalte samiske interesser og forslag til ny minerallov, noe som overhodet ikke er overraskende for disse medlemmer. Opprettelsen av finnmarskloven og Finnmarkseiendommen er sterkt konfliktskapende og vil gi sterke begrensninger når det gjelder mulighet for næringsutvikling i området, og områder som kommer under denne type forvaltning i fremtiden. Disse medlemmer konstaterer at Sametinget ikke har ønsket å bli enig når det gjelder forslag til ny minerallov.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot følgende lovtekst:

§ 2b, § 10 annet ledd, § 12 fjerde ledd, § 13 fjerde ledd, § 17, § 18 annet ledd, § 20 annet ledd, § 30, § 40 tredje ledd, § 43 fjerde ledd, § 58.