8. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten
Forslaget til kapittel 27 omhandler vern av sentrale formuesgoder og -rettigheter, og er i hovedsak forslag til straffebestemmelser som avløser straffeloven 1902 kapittel 24 om underslag, tyveri og ulovlig bruk, kapittel 25 om utpresning og ran, og kapittel 31 om heleri. I tillegg tar kapitlet opp i seg flere av bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 40 om "Forseelser mot Formuesrettigheder".
Departementets lovforslag viderefører i hovedsak gjeldende rett, men med språklige og lovtekniske moderniseringer, særlig som følge av endringer i den alminnelige delen i straffeloven 2005. En realitetsendring ligger i at departementet foreslår å erstatte kravet til vinnings hensikt med et krav om vinnings forsett. Det vises til proposisjonen for drøftinger av dette.
Departementet foreslår å justere mange av strafferammene for lovbrudd til vern om formuesgoder og -rettigheter. Formålet er at strafferammene skal fremstå som mer realistiske ut fra det straffenivå som er etablert gjennom rettspraksis.
For tyveri etter straffeloven 1902 straffes den som "borttar" en "gjenstand" som "helt eller delvis tilhører en annen," dersom hensikten er å skaffe seg selv eller andre en "uberettiget vinning" ved "tilegnelsen" av gjenstanden. Strafferammen for tyveri er bøter eller fengsel inntil 3 år. Grovt tyveri straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Mindre tyveri betegnes i dag som naskeri, som er en straffbar forseelse etter straffeloven 1902.
Straffelovkommisjonen går inn for å videreføre tyveribestemmelsen i straffeloven 1902, men slik at kravet om vinnings hensikt erstattes med et krav om vinnings forsett, eventuelt kun forsett om å tilegne seg gjenstanden. Straffelovkommisjonen foreslår at strafferammen for tyveri settes ned til bot eller fengsel i 2 år. For grovt tyveri foreslås strafferammen på bot eller fengsel i inntil 6 år videreført. For naskeri mener kommisjonen det bør være tilstrekkelig å kunne reagere med bot.
Departementet foreslår å videreføre tyveribestemmelsens materielle innhold med den endring at kravet om vinnings hensikt erstattes med et krav om vinnings forsett.
Hvorvidt et tyveri er grovt, bør fortsatt bero på en helhetsvurdering, men departementet foreslår i likhet med kommisjonen enkelte endringer i oppregningen av sentrale momenter i forslaget. Departementet foreslår som kommisjonen at strafferammen for vanlig tyveri settes til bot eller fengsel i inntil to år. Departementet er enig med Straffelovkommisjonen i at den øvre strafferammen på fengsel inntil 6 år for grovt tyveri bør videreføres. Det er behov for en så vidt høy strafferamme for de alvorligste tyveriene, særlig dem som omhandler betydelige verdier.
Kommisjonen har foreslått å nedjustere strafferammen for naskeri til bot. Departementet er enig i at bot normalt vil være en tilstrekkelig reaksjon mot slike straffbare forhold.
Underslag straffes etter straffeloven 1902. Paragrafen beskriver to ulike måter å begå underslag på: Ved tilegnelse av gjenstander som gjerningspersonen besitter, men som tilhører en annen, og ved disponering av penger som er innfordret for en annen eller på annen måte betrodd gjerningspersonen. Strafferammen for underslag er bøter eller fengsel inntil 3 år. Mindre underslag betegnes i dag som naskeri, som er en straffbar forseelse etter straffeloven 1902.
Straffelovkommisjonen foreslår en bestemmelse om underslag som i hovedsak tilsvarer straffeloven 1902.
Departementet mener at underslag fortsatt bør reguleres i en særskilt lovbestemmelse. Underslag kjennetegnes av at handlingen som oftest innebærer et tillitsbrudd, noe som fortsatt bør synliggjøres i gjerningsbeskrivelsen. Departementets forslag viderefører i det alt vesentlige gjeldende rett. Kravet til vinnings hensikt foreslås også her erstattet med et krav om vinnings forsett.
Departementet foreslår en strafferamme for vanlig underslag på bot eller fengsel inntil to år. For grovt underslag foreslås den øvre strafferammen på fengsel inntil 6 år videreført. Ved mindre underslag synes det å være tilstrekkelig å kunne reagere med en bot.
Ran og grovt ran rammes i dag av straffeloven 1902. Den alminnelige ransbestemmelsen setter straff for den som "bemektiger seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som framkaller alvorlig frykt for noens person". Strafferammen er fengsel inntil 5 år. For grovt ran er strafferammen fengsel inntil 12 år, men inntil 21 år dersom ranet har hatt til følge død eller betydelig skade på legeme eller helse.
Straffelovkommisjonen foreslår en bestemmelse som i hovedsak svarer til straffeloven 1902, men slik at kravet om vinnings hensikt også her foreslås erstattet med et krav om vinnings forsett.
Ran bør fortsatt reguleres i egne straffebestemmelser, og departementet foreslår å videreføre realiteten i gjerningsbeskrivelsen i ransbestemmelsen i straffeloven 1902. Departementet foreslår også å videreføre en egen bestemmelse om grovt ran.
Ran er en vesentlig mer alvorlig handling enn de fleste andre vinningslovbrudd, ettersom ranshandlingen innebærer legemskrenkelser og/eller trusler i tillegg til selve vinningsforbrytelsen. Dette bør fortsatt gjenspeiles i strafferammene. Departementet er likevel enig med kommisjonen i at det for ordinære ran er tilstrekkelig med en strafferamme på fengsel i 3 år. Departementet legger da vekt på det eksisterende straffenivået i rettspraksis og ønsket om at strafferammene skal fremstå som realistiske. Også for grove ran foreslår departementet en viss nedjustering av den ordinære strafferammen i selve ransbestemmelsen. Dette må dels ses i sammenheng med de alminnelige regler om forhøyede strafferammer, dels med straffenivået i rettspraksis. I motsetning til kommisjonens skisse foreslår departementet en øvre strafferamme på fengsel inntil 12 år, den samme som i dag.
Departementet foreslår å opprettholde dagens øvre strafferamme på 21 års fengsel for ran med død eller betydelig skade på kropp eller helse til følge.
Straffeloven 1902 gjør det straffbart å inngå forbund med noen om å begå ran. Bestemmelsen er en av få i straffeloven 1902 som rammer forberedelseshandlinger, det vil si handlinger som i tid ligger forut for forsøkshandlinger.
Straffelovkommisjonen mener det fortsatt bør være straffbart å inngå forbund om ran. For å kunne straffe forbund om de groveste ranene tilstrekkelig strengt, foreslås samme strafferamme som for fullbyrdet vanlig ran. Departementet er enig.
Straffeloven 1902 sin bestemmelse om utpressing setter straff for den som i vinnings hensikt "ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for." Strafferammen er fengsel inntil 5 år, eventuelt med tillegg av bot. Straffeloven 1902 har ingen egen bestemmelse om grov utpressing.
Straffelovkommisjonen foreslår en bestemmelse som i hovedsak svarer til straffeloven 1902. Strafferammen for utpressing foreslås satt til bot eller fengsel i 2 år. Kommisjonen foreslår i tillegg en egen bestemmelse om grov utpressing etter mønster av andre bestemmelser om grove vinningslovbrudd.
Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen om utpressing med noen mindre endringer. De typiske utpressingstilfellene har en annen karakter enn typiske ran, samtidig som utpressing også skiller seg fra andre vinningsforbrytelser ved at disse lovbruddene, i likhet med ran, har et element av integritetskrenkelse ved seg. Departementet er enig med kommisjonen i at den nye straffeloven bør inneholde en egen bestemmelse om grov utpressing, etter samme mønster som andre vinningslovbrudd. Departementet går inn for en øvre strafferamme på bot eller fengsel inntil tre år for vanlig utpressing, og fengsel inntil seks år for grov utpressing.
Straffeloven 1902 setter straff for den som "mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking)." Bestemmelsen er generelt formet og rammer befatning med utbytte av alle slags straffbare handlinger, både forbrytelser og forseelser i straffeloven og overtredelser av straffebestemmelser i spesiallovgivningen. Mens heleri kjennetegnes av mottak eller anskaffelse av utbytte av straffbare handlinger, er hvitvasking et samlebegrep for handlinger som er ment å bidra til at utbytte av straffbare handlinger fremstår som om det er ervervet ved lovlig aktivitet. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil tre år. Straffen for grov overtredelse er fengsel inntil 6 år.
Departementet foreslår å videreføre straffansvaret for både forsettlig og uaktsomt heleri og hvitvasking, men er kommet til at det er hensiktsmessig å regulere heleri og hvitvasking i ulike bestemmelser. Særskilte bestemmelser vil forenkle hver av dem og bidra til å klargjøre hva som kjennetegner henholdsvis heleri og hvitvasking.
Strafferammene for heleri og hvitvasking bør fortsatt være like. Departementet foreslår at straffen for vanlig heleri og hvitvasking settes til bot eller fengsel inntil to år.
Departementet er enig med Straffelovkommisjonen i at den øvre strafferammen på seks års fengsel for grovt heleri og grov hvitvasking bør videreføres. Ved lite heleri og liten hvitvasking synes det tilstrekkelig å kunne reagere med bot.
For uaktsomt heleri og uaktsom hvitvasking foreslår departementet at strafferammen på bot eller fengsel inntil to år videreføres. Begrunnelsen for å sette denne strafferammen lik rammen for en vanlig forsettlig overtredelse, er at denne strafferammen også skal favne grove, uaktsomme overtredelser.
Departementet foreslår at særlige strafferammer skal gjelde foruten for narkotikaheleri også for heleri av utbytte fra grovt ran og menneskehandel. Slike handlinger er profittmotiverte og innebærer i tillegg vold, trusler eller frihetsberøvelse. For heleri av utbytte fra grovt ran og grov menneskehandel skal heleriet straffes med inntil henholdsvis 12 og 15 års fengsel, samme øvre strafferammer som for disse primærhandlingene. For befatning med utbytte som stammer fra et særlig grovt narkotikalovbrudd, foreslår departementet at den gjeldende strafferammen på 21 års fengsel justeres ned til fengsel inntil 15 år, som må anses som tilstrekkelig.
Straffeloven 1902 gjør det straffbart å inngå forbund med noen om å begå heleri og hvitvasking.
Departementet foreslår å videreføre dette straffebudet i straffeloven 2005. Departementet er kommet til at strafferammen for forbund om heleri og hvitvasking bør settes til bot eller fengsel inntil to år for å sikre at enkelte avtaler om grove overtredelser kan straffes tilstrekkelig strengt.
Straffeloven 1902 setter straff for brukstyveri av motorvogn. Bestemmelsen rammer den som "rettsstridig tar en motorvogn og bruker eller forføyer over den". Straffen er bøter eller fengsel inntil tre år. Den øvre strafferammen er likevel fem års fengsel dersom bruken har hatt til følge "betydelig skade på person eller formue".
Straffelovkommisjonen foreslår en bestemmelse som i hovedsak svarer til straffeloven 1902. Strafferammen foreslås satt til bøter eller fengsel i 2 år.
Departementet foreslår i likhet med kommisjonen å videreføre en egen bestemmelse om brukstyveri av motorvogn
Straffeloven 1902 setter straff for rettstridig bruk eller forføyning over løsøregjenstand som tilhører en annen. Forføyningsalternativet rammer blant annet det å gjemme en gjenstand for eieren. Overtredelse er en forseelse. For å kunne straffe er det et vilkår at bruken eller forføyningen fører til tap eller uleilighet for den berettigede. Straffeloven 1902 rammer også grovere tilfeller av ulovlig bruk. Bestemmelsen ble vedtatt i 1987 primært med sikte på å ramme datakriminalitet, men virkeområdet er ikke begrenset til slike lovbrudd.
Departementet mener som Straffelovkommisjonen at det fortsatt bør være straff for ulovlig bruk av løsøregjenstander, og at gjerningsinnholdet i straffeloven 1902 i all hovedsak bør videreføres. Dette begrunnes særlig med skadefølgeprinsippet, i tillegg til at det ofte vil være lite praktisk å forfølge slike krenkelser av en annens rett i den sivile rettspleien, særlig hvis krenkelsen har voldt ulemper uten nevneverdig økonomisk tap.
Departementet foreslår at straffen for ulovlig bruk etter lovforslaget settes til bot. For grov ulovlig bruk foreslår departementet en nedjustering til fengsel inntil 2 år, i tillegg til at bot foreslås innført som alternativ straff.
Straffeloven 1902 setter straff for besittelseskrenkelse av løsøre. Straffen for overtredelse er i utgangspunktet bøter, men likevel bøter eller fengsel i inntil 3 måneder dersom gjenstandens verdi overstiger 10 kroner.
Straffelovkommisjonen foreslår en felles bestemmelse som rammer besittelseskrenkelse både med hensyn til løsøre og fast eiendom.
Departementet mener det fortsatt er grunn til å ha et straffebud mot besittelseskrenkelser av løsøre og foreslår en videreføring av bestemmelsen med noen tilpasninger. Departementet foreslår imidlertid at de handlingene som hittil har vært omfattet av straffeloven 1902 om krenkelse av besittelsen av fast eiendom, skal rammes av et utvidet straffebud om ulovlig bruk av fast eiendom.
Komiteen viser til at straffeloven 2005 som hovedregel stiller krav om utvist forsett for å kunne dømmes etter et straffebud. Andre skyldkrav må presiseres særskilt. For en rekke av formuesforbrytelsene stilles det i dag krav om vinnings hensikt. Etter dagens regler kan en derfor i helt spesielle situasjoner oppleve at for eksempel typiske "tyveri-tilfeller" ikke kan pådømmes som det, fordi gjerningspersonens hensikt ikke var å oppnå en vinning.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om at vilkåret om vinnings hensikt erstattes med forsett om vinning. Da vil alle tilfeller der gjerningspersonen er klar over at han oppnår en vinning rammes, uavhengig av om det er dette som er gjerningspersonens motivasjon. Et slikt forslag utvider straffeansvaret noe, men vil ha relativt liten praktisk betydning. Det bidrar derimot til å standardisere og forenkle straffelovgivningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de øvre delene av strafferammene i straffebudene i dette kapitlet svært sjelden blir brukt. De mest alvorlige tilfellene vil uansett bli bedømt som grove overtredelser, slik at strafferammen økes av den grunn. Flertallet sier seg enig i at det er uheldig og unødvendig med strafferammer som er misvisende i forhold til reell straffeutmåling. Flertallet slutter derfor opp om Regjeringens forslag om å redusere strafferammene for vanlige vinningslovbrudd fra tre til to år. Flertallet registrerer at Straffelovkommisjonen foreslo å redusere ytterligere til ett år, men er enig med Regjeringen i at dette ville være å gå for langt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i den reduksjonen i strafferammer som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener manglende utnyttelse av strafferammene er et uttrykk for at straffeutmålingen er for lav. Videre viser disse medlemmer til at Regjeringen selv påpeker dette i de kapitler hvor de ønsker å heve straffenivået, se eksempelvis Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), s. 231, andre kolonne, andre avsnitt. Disse medlemmer registrerer imidlertid at Regjeringen ikke følger denne linjen konsekvent. For at straffen skal ha den ønskede effekt, må den føles som et onde for de kriminelle og da er det en forutsetning at den er tilstrekkelig streng.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 321 annet ledd skal lyde:
Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 323 første ledd skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.
§ 324 tredje ledd skal lyde:
Straffen for underslag er bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 326 skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som gjør seg skyldig i underslag når straffskylden er liten fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og omstendighetene for øvrig tilsier det.
§ 331 første ledd første punktum skal lyde:
Grov utpressing straffes med fengsel inntil 10 år.
§ 332 tredje ledd skal lyde:
Straffen for heleri er bot eller fengsel inntil 3 år."
§ 344 skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ulovlig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, og ved det skaffer seg eller andre en betydelig vinning eller påfører den berettigede et betydelig tap."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at også for bestemmelser som avløser det som i dag er forseelser mot formuesrettigheter, herunder naskeri, lite underslag, lite heleri og liten hvitvasking, foreslås maksimumsstraffen redusert. Begrunnelsen er den samme som for vanlige vinningslovbrudd.
Flertallet vil understreke at dagens straffutmålingspraksis ikke er ment endret i noen av disse tilfellene. Straffenivået blir dermed ikke redusert, men strafferammene blir brakt mer i samsvar med praksis.
Komiteen vil understreke ønsket om å skjerpe straffutmålingen for grov vold, drap, vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd. Straffenivået for slike lovbrudd bør bli forholdsmessig strengere enn andre typer lovbrudd sammenliknet med praksis i dag. Dersom en også på mange andre områder skulle gått inn for skjerpet straffenivå, ville en ikke ha oppnådd en slik ønsket virkning, men kun fått et generelt høyere straffenivå.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter derfor opp om ønsket om å beholde dagens straffeutmålingspraksis når det gjelder denne typen kriminalitet, og vil understreke at økonomisk hverdagskriminalitet best bekjempes gjennom økt oppklaring, slik bl.a. DNA-reformen legger til rette for.
Komiteen vil også påpeke at tyverier som bærer preg av profesjonalisme skal regnes som grovt tyveri, og straffutmålingen skal foretas i samsvar med det.
Komiteen viser til at også utpressing har et element av integritetskrenkelse ved seg. Komiteen er enig i at den nye straffeloven bør inneholde en egen bestemmelse som rammer grov utpressing, etter samme mønster som fra andre vinningslovbrudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dagens straffenivå forutsettes videreført, og viser til at grovere tilfeller av utpressing, som i dag rammes av den ordinære utpressingsbestemmelsen med øvre strafferamme fem år, med det nye forslaget vil rammes av det nye straffebudet om grov utpressing med strafferamme seks år.
Komiteen viser til at ran skiller seg fra andre vinningsforbrytelser ved at det foreligger et element av vold eller trussel om vold i handlingen. Dette bør også gjenspeiles i strafferammene og straffenivået. Det vises her til komiteens merknader under kapittel 6 om voldslovbrudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at gjeldende strafferammer for ran og grovt ran synes å være tilstrekkelig vide til at strenge straffer kan utmåles. Ved behandlingen av straffelovens alminnelige del, ble imidlertid antallet strafferammer redusert, slik at straffeloven 2005 ikke lenger opererer med strafferammene 5 år og 12 år. Flertallet mener at det på grunn av dette, er riktig å fastsette øvre strafferamme for ran og grovt ran til henholdsvis 6 år og 15 år. Flertallet påpeker at økningen i forhold til forslaget knyttet til simpelt ran, har sin bakgrunn i volds- og trusselselementet som ligger i et ran og for å sikre at rammen skal være høy nok til å kunne utmåle tilstrekkelig høy straff for de tilfellene av simpelt ran som ligger svært nær grensen mot grovt ran.
Flertallet har merket seg at Høyesterett i den senere tid har utmålt strenge straffer for grovt ran utført på en organisert måte og hvor voldselementet var særlig fremtredende. Flertallet antar således at det generelt har skjedd en viss oppjustering av straffenivået for ran og grovt ran. Flertallet mener det fortsatt kan være behov for å øke straffene for ran og grovt ran hvor blant annet voldselementet er spesielt fremtredende, men at det ikke nødvendigvis er behov for en tilsvarende oppjustering av straffenivået i forhold til gjeldende rettspraksis som for voldslovbrudd ellers.
Komiteens flertall fremmer følgende forslag:
"§ 327 annet ledd skal lyde:
Straffen for ran er fengsel inntil 6 år.
§ 328 første ledd første punktum skal lyde:
Grovt ran straffes med fengsel inntil 15 år."
Komiteen slutter seg også til forslaget om å opprettholde lettere uaktsomhet som skyldkrav for følger. Komiteen mener det er riktig at en som begår grovt ran som medfører død eller betydelig skade på kropp eller helse, bør ha et mer vidtrekkende ansvar for følgene enn det straffeloven 2005 § 24 skulle tilsi. Dette har sammenheng med at det som skiller ran fra andre vinningsforbrytelser er nettopp volden eller trusselen om voldsbruk med de følgene det kan få.
Komiteen viser til at forslaget til bestemmelsene om grovt heleri og grov hvitvasking (§§ 333 og 338 i straffeloven 2005) opererer med strafferamme 12 år dersom utbyttet stammer fra grovt ran. Ved behandlingen av straffelovens alminnelige del, ble antallet strafferammer redusert. Fordi det ikke lenger opereres med strafferamme 12 år i straffeloven 2005, foreslås strafferammen i disse bestemmelsene satt til 15 år. Flertallet understreker at denne endringen ikke er ment å virke inn på straffutmålingen i denne typen saker.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"§ 333 annet ledd skal lyde:
Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel i inntil 15 år.
§ 338 annet ledd skal lyde:
Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år."