Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til EOS-utvalgets skriv av 13. januar 2009 med forslag til endringer i lov 3. februar 1995 nr 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

3.1 Innledende bemerkninger

Komiteen viser til at utvalget i skrivet til Stortinget uttrykker usikkerhet med hensyn til hvilken behandlingsprosess som bør velges ved endringer i kontrolloven og instruksen til denne.

Komiteen har blant annet merket seg at Forsvarsdepartementet i sitt brev av 4. november 2008 til EOS-utvalget reiser spørsmål om Justisdepartementet bør besørge offentlig høring av endringsforslagene før Stortinget behandler saken. Komiteen har forståelse for at spørsmålet reises, men viser til at regelverket for EOS-utvalget sorterer under Stortinget, selv om det var Justisdepartementet som etter vedtak i Stortinget i sin tid fremmet odelstingsproposisjonen. EOS-utvalget har oversendt endringsforslagene til de berørte tjenester og departementer for uttalelse i forkant av Stortingets behandling.

Komiteen vil bemerke at det for fremtiden vil være å foretrekke at forslag om endringer i regelverket tas opp i utvalgets årsmelding, jf. instruks for EOS-utvalget av 30. mai 1995 § 13 pkt. 3 bokstav h.

3.2 Bestemmelse om forholdet mellom utvalget og Stortinget

Komiteen er enig i EOS-utvalgets forslag om å presisere at utvalget skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Dette innebærer en stadfesting av gjeldende praksis i regelverket og bidrar til å synliggjøre utvalgets uavhengige posisjon.

Komiteen finner imidlertid i tillegg grunn til å lovfeste at Stortinget skal kunne instruere utvalget til å foreta undersøkelser. I helt spesielle tilfeller må Stortinget kunne benytte sitt kontrollorgan til å få klarhet i viktige spørsmål. Vedtak om dette må i tilfelle treffes av Stortinget i plenum. Komiteen viser til at en tilsvarende bestemmelse er tatt inn i lov om Riksrevisjonen § 9 sjuende ledd første punktum.

Komiteen vil understreke at instruksjonsretten bør brukes med varsomhet, og på en måte som ikke kan reise tvil om EOS-utvalgets uavhengighet og integritet.

Komiteen foreslår at bestemmelsen slås sammen med utvalgets forslag til kontrolloven § 1 fjerde ledd annet punktum til et nytt § 1 femte ledd som skal lyde:

"Innenfor rammen av lov og instruks utfører utvalget sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Stortinget kan likevel ved vanlig plenarvedtak (stortingsvedtak) pålegge utvalget å foreta nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat, og under iakttakelse av de regler og innen de rammer som for øvrig ligger til grunn for utvalgets virksomhet."

3.3 Bestemmelse om sikkerhetsklarering av utvalgets medlemmer

Medlemmene av EOS-utvalget må være klarert for høyeste sikkerhetsgrad for å kunne utføre sine oppgaver.

Komiteen anser det imidlertid, i likhet med EOS-utvalget, uheldig at en av de tjenester som utvalget er satt til å kontrollere, også skal avgjøre om medlemmer av EOS-utvalget skal få klarering. Dette setter Nasjonal sikkerhetsmyndighet i en vanskelig dobbeltrolle og bør endres. Komiteen slutter seg til EOS-utvalgets forslag om at Stortingets presidentskap skal være klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer, men at personkontrollen fortsatt utføres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

EOS-utvalget foreslår ingen endring i klareringsbestemmelsene for ansatte i utvalgets sekretariat. Komiteen er enig i dette under forutsetning av at sekretariatet ikke gis utvidete fullmakter i forhold til dagens rammer.

3.4 Bestemmelse om forholdet til menneskerettighetene

Komiteen har i likhet med EOS-utvalget vært i tvil om behovet for en egen bestemmelse i kontrolloven om at kontrollen også skal omfatte om menneskerettighetene etterleves. Slik formålsparagrafen i kontrolloven er utformet, burde denne rent formelt være dekkende også for dette formålet. Komiteen er imidlertid kommet til at en bestemmelse om at kontrollen eksplisitt skal omfatte spørsmålet om menneskerettighetene blir respektert, vil være en nyttig presisering av tjenestenes ansvar på dette feltet.

Komiteen støtter derfor forslaget om å ta med en bestemmelse om menneskerettighetene i kontrolloven.

EOS-utvalget har foreslått en utforming av § 2 nr. 1, hvoretter formålet med kontrollen er "å bidra til at tjenestene respekterer menneskerettighetene".

Komiteen vil understreke at EOS-utvalgets oppgaver er av rent kontrollerende karakter og at det i kontrolloven er presisert at utvalget verken kan instruere de kontrollerte organer eller nyttes av disse til konsultasjoner. Uttrykket "å bidra til" kan tolkes som om man åpner for en direkte inngripen i tjenestenes virksomhet og vil derfor være uheldig. Komiteen vil følgelig, for øvrig i tråd med innspill fra Forsvarsdepartementet, foreslå formuleringen "påse at" til erstatning for "bidra til".

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til § 2 første ledd punkt 1:

"Formålet med kontrollen er:

• 1. å klarlegge om og forebygge at det utøves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene."