Komiteen oversendte 12. februar 2009 EOS-utvalgets skriv til Justis- og politidepartementet ved statsråden. Departementet ble bedt om å foreta en vurdering av de foreslåtte endringene, både når det gjaldt innhold og utforming.

Komiteen ba også om en vurdering av hvorvidt det etter modell av lov om Riksrevisjonen, § 9 sjuende ledd, burde foreslås en hjemmel for Stortinget i plenum til å pålegge EOS-utvalget å sette i gang en undersøkelse.

Komiteen mottok svarbrev fra Justis- og politidepartementet 23. mars 2009. Korrespondansen følger som vedlegg 1 og 2 til innstillingen.

Når det gjelder spørsmålet om en hjemmel for Stortinget i plenum til å pålegge EOS-utvalget å sette i gang undersøkelser, tilsvarende bestemmelsen i lov om Riksrevisjonen § 9 sjuende ledd første punktum, uttaler departementet at EOS-utvalget har flere likhetstrekk med Riksrevisjonen. Slik Justisdepartementet vurderer det, er det i utgangspunktet ingen konstitusjonelle betenkeligheter ved å innta en regel i kontrolloven om at Stortinget i plenum skal kunne pålegge EOS-utvalget å sette i gang undersøkelser. Det fremgår:

"Det kan anføres at en slik instruksjonsmyndighet allerede følger av at EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget og driver sin kontrollvirksomhet på Stortingets vegne. Både rettstekniske og pedagogiske hensyn kan likevel tilsi at instruksjonsadgangen presiseres i selve loven, slik det er gjort i lov om Riksrevisjonen § 7. På den måten får man klart frem forskjellen på Stortingets generelle instruksjonsmyndighet, jf kontrolloven § 1 fjerde ledd, og instruksjonsmyndighet til å be om undersøkelser i enkeltsaker."

Departementet viser til at det finnes enkelte viktige forskjeller mellom Riksrevisjonen og EOS-utvalget og at det ikke kan utelukkes at disse kan få betydning for selve utformingen av en eventuell instruksjonsregel. For eksempel vil EOS-utvalgets arbeid ofte involvere taushetsbelagt informasjon og foregå uten at verken Stortinget eller andre får kunnskap om dette, mens Riksrevisjonens arbeid ofte kan og bør undergis en offentlig debatt.

Etter departementets oppfatning kan det være en særlig grunn til å undersøke om de regler om gradering og taushetsplikt som i dag gjelder for EOS-utvalgets arbeid, lar seg kombinere med henvendelser fra Stortinget i enkeltsaker.

Når det gjelder forslaget fra EOS-utvalget om å presisere i formålsbestemmelsen at utvalget skal bidra til at tjenestene respekterer menneskerettighetene, kan det etter departementets oppfatning oppstilles innvendinger mot å nevne menneskerettighetene på denne måten. Det fremgår:

"Det kan gi et inntrykk at man sikter til noe mer enn det som allerede ligger i § 2 første ledd nr. 1 ("urett") og nr. 3 ("rammen av lov"), som allerede omfatter menneskerettsloven og annen relevant lovgivning som setter rammene for tjenestenes virksomhet. Dersom det skal gi noen selvstendig mening å nevne menneskerettighetene særskilt, må begrepet forstås slik at det omfatter flere folkerettslige normer enn dem som nedfelles i menneskerettsloven, og en så vidtfavnende henvisning er det etter vårt skjønn ikke behov for."

EOS-utvalget har i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 17. april 2009, kommet med kommentarer til de forslag og problemstillinger som er reist av Justisdepartementet.

Brevet følger som vedlegg 3 til innstillingen.

Det fremgår at EOS-utvalget ikke har prinsipielle innvendinger mot at det inntas en bestemmelse i kontrolloven om at Stortinget i plenum kan instruere utvalget om å foreta undersøkelser av en bestemt sak, innenfor rammen av kontrollmandatet. Utvalget uttaler:

"Som departementet påpeker, må det antas at en slik instruksjonsmyndighet allerede følger av Stortingets generelle instruksjonsmyndighet overfor egne eksterne kontrollorganer. Etter utvalgets syn kan en tydeliggjøring av instruksjonsmyndigheten likevel være hensiktsmessig når utvalgets selvstendighet og uavhengighet i forhold til Stortinget i det løpende kontrollarbeidet lovfestes. Men utvalget er også enig med departementet i at det kan oppstå praktiske problemer med en slik bestemmelse. Ved å lovfeste at Stortinget i plenum kan pålegge utvalget å sette i gang undersøkelser, oppstår det et behov for å presisere at Stortinget ikke skal kunne anmode utvalget om å avbryte undersøkelser det har igangsatt, utføre undersøkelser på bestemte måter osv. I tillegg bør det, som departementet peker på, vurderes nærmere hvilken betydning en slik bestemmelse kan få sett i lys av at utvalgets virksomhet ofte involverer sikkerhetsgradert informasjon, som utvalget ikke har anledning til å meddele Stortinget. Utformingen av en eventuell instruksjonsbestemmelse bør derfor overveies nøye."

Når det gjelder forslaget om å nevne menneskerettighetene særskilt i formålsbestemmelsen, uttaler utvalget at det har vanskelig for å se at det er avgjørende forskjell mellom ombudsmannens kontroll med forvaltningen og utvalgets kontroll med EOS-tjenestene. Utvalget mener en bestemmelse som foreslått vil gi et viktig signal både til tjenestene og til allmennheten.