1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Departementets vurderinger og forslag
- 1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser
Barne- og likestillingsdepartementet har lagt fram forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14 Ytelser ved fødsel og adopsjon. Endringene gjelder utvidelse av fedrekvoten med fire uker og forlengelse av den samlede stønadsperioden for foreldrepenger med to uker. Hovedforslaget innebærer at fedrekvoten utvides med to uker innenfor gjeldende stønadsperiode og at den perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene blir to uker kortere enn i dag.
I tillegg foreslås å utvide foreldrepengeperioden der bare far har opptjent rett til foreldrepenger, slik at maksimal stønadsperiode i disse tilfellene forlenges tilsvarende lengden på fedrekvoten. Videre foreslås å gi far rett til uttak av foreldrepenger på selvstendig grunnlag når mor deltar i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller i kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne.
Det foreslås å gi endringene virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009.
Departementet understreker at gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Fedre og mødre har i dag sammenliknbare rettigheter. Det er likevel kvinner som tar størst del av foreldrepermisjonen og som arbeider mest deltid når barna blir større. Det er behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag. Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak av foreldrepenger kan skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsfordeling også når barna blir større. Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for et mer likestilt foreldreskap. En utvidelse av fedrekvoten vil ventelig bidra til økt fedreuttak og kan gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere fordeling av stønadsperioden.
Departementet foreslår at folketrygdloven endres slik at fedrekvoten utvides med fire uker til ti uker. Utvidelsen vil skje dels innenfor dagens stønadsperiode og dels som en forlengelse av den samlede stønadsperioden.
Forslaget innebærer en forlengelse av stønadsperioden ved fødsel med to uker til 56 uker med 80 prosent dekningsgrad og 46 uker med 100 prosent dekningsgrad. Ved adopsjon utvides stønadsperioden til henholdsvis 53 uker og 43 uker.
Stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen vil utgjøre inntil 53 uker med 80 prosent dekningsgrad eller inntil 43 uker med 100 prosent dekningsgrad. Som følge av at fedrekvoten utvides med to uker innenfor gjeldende stønadsperiode, blir lengden på mors maksimale periode to uker kortere enn i dag. På samme måte vil den lønnede permisjonen bli redusert med to uker og være på inntil 43/53 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen dersom far ikke benytter fedrekvoten slik at ukene faller bort.
Forslaget medfører ingen andre endringer i reglene for fedrekvoten. Utvidelsen på fire uker gjelder fedre som oppfyller dagens vilkår for rett til fedrekvote. Fedre som ikke har rett til fedrekvote fordi mor har jobbet mindre enn 50 prosent stilling i opptjeningstiden, jf. folketrygdloven § 14-12 første ledd, omfattes følgelig ikke. Det vil altså ikke bli flere fedre enn i dag som gis rett til fedrekvote.
I enkelte situasjoner har mor rett til hele stønadsperioden alene. Dette gjelder der far ikke har rett til fedrekvote, enten fordi han ikke har opptjent rett eller fordi mor er alene om omsorgen for barnet, eller fordi far har fått unntak fra å ta ut fedrekvoten, jf. folketrygdloven § 14-12 tredje ledd. I disse tilfellene tilfaller forlengelsen av stønadsperioden mor.
Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 14-9 og 14-12.
Etter gjeldende rett utgjør den maksimale stønadsperioden der bare far har rett til foreldrepenger, den totale stønadsperioden med fratrekk for de ni ukene som er forbeholdt mor og fedrekvoten på seks uker, dvs. 29/39 uker avhengig av valgt dekningsgrad. Uketallet framgår av lovteksten. En utvidelse av den totale stønadsperioden med to uker og fedrekvoten med fire uker vil, dersom dette prinsippet videreføres, innebære at perioden som kan tas ut der bare far har rett til foreldrepenger reduseres med to uker. Den maksimale stønadsperioden far kan ta ut der bare han har rett til foreldrepenger vil da være 27/37 uker avhengig av dekningsgrad, hvilket krever en lovendring. Dersom det ikke gjøres noen endringer i loven, vil maksimalt antall foreldrepengeuker for denne gruppen fedre fortsatt være 29/39 uker. En slik løsning vil gjøre det vanskelig å gi en god begrunnelse for uketallet siden det ikke lenger tilsvarer maksimal stønadsperiode med fratrekk for de ni ukene som er forbeholdt mor og fedrekvoten på ti uker.
I en situasjon der man ønsker å øke fedres foreldrepengeuttak, ser departementet det som lite hensiktsmessig å redusere stønadsperioden der bare far har rett til foreldrepenger. Etter departementets syn er det dessuten vanskelig å begrunne hvorfor fedrekvoten trekkes fra når bare far har rett til foreldrepenger. Det framstår som lite rimelig at fars maksimale uttak er kortere der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger enn der begge foreldrene har opptjent rett. Hensynet til barnet tilsier også at foreldrepengeperioden bør være tilnærmet lik uavhengig av hvem av foreldrene som har rett til foreldrepenger.
Når det gjelder de ni ukene som er forbeholdt mor, mener departementet at disse ikke bør overføres til far der bare han har rett til foreldrepenger. De tre ukene mor skal ta ut før fødselen, er begrunnet i helsemessige forhold for kvinnen og fosteret. De seks ukene som skal tas ut umiddelbart etter fødselen, er forbeholdt mor av helsemessige årsaker. Det følger også av § 12-4 i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) at mor skal ha permisjon fra arbeidet de første seks ukene etter en fødsel. Hun kan bare gå tilbake til arbeid dersom hun framlegger legeattest om at det er bedre for henne å arbeide. Det må også ses hen til at mødre som ikke har rett til foreldrepenger, mottar en engangsstønad. Dagens foreldrepengeordning bygger på et prinsipp om at det i utgangspunktet ikke skal kompenseres for dobbeltomsorg. Siden mor i de aller fleste tilfeller vil være hjemme de første seks ukene etter fødselen, finner departementet at det ikke er rimelig at de seks ukene som er forbeholdt mor etter fødselen, overføres til far der bare han har rett til foreldrepenger.
Departementet foreslår å styrke fedres rettigheter ved å gå bort fra prinsippet om at fedrekvoten trekkes fra der bare far har rett til foreldrepenger. Denne gruppen fedre vil da få rett til hele perioden med unntak av de ni ukene som er forbeholdt mor. Dette gir et maksimalt uttak for disse fedrene på 37/47 uker. Det vil bare være fedre som starter sitt uttak umiddelbart etter at barnet er seks uker samtidig som mor er i arbeid, studerer eller liknende, se folketrygdloven § 14-13, som vil ha mulighet til å ta ut hele stønadsperioden. Når far tar ut foreldrepenger på full tid, må stønadsperioden være avviklet innen 43/53 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Faren kan ta ut hele eller deler av sin foreldrepengeperiode som gradert uttak, jf. folketrygdloven § 14-16. Dette forutsetter at moren er i en aktivitet som nevnt i folketrygdloven § 14-13 i hele perioden. Uttaket kan utsettes når faren har tatt ut foreldrepenger i minst seks uker sammenhengende, jf. § 14-11. Stønadsperioden må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, jf. § 14-10 tredje ledd. Dersom uttaket ikke er avsluttet når en ny stønadsperiode påbegynnes, bortfaller gjenværende stønadsperiode for det første barnet.
En utvidelse av stønadsperioden der bare far har rett til foreldrepenger til også å omfatte lengden på fedrekvoten, vil gi en viktig prinsipiell forbedring av fedres selvstendige rettigheter. I tillegg vil det innebære en forenkling av foreldrepengeregelverket.
Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven § 14-14.
Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er rettet mot å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Programmet legger til rette for en bedre integrering av innvandrere som kommer til Norge, og bidrar også til økt mangfold i arbeids- og samfunnslivet. For å styrke kvinners integrering i det norske samfunnet, er det viktig å motivere kvinner til å delta i introduksjonsprogram. Det vil som regel være en fordel med kontinuitet i deltakelsen. Departementet mener at det å gi fedre rett til å ta ut foreldrepenger mens mor deltar i et introduksjonsprogram vil gjøre det enklere for kvinner som får barn å delta i programmet, samtidig som det vil styrke fedres rett til foreldrepenger.
Mange av de samme hensynene gjør seg gjeldende når det gjelder deltakelse i kvalifiseringsprogram. Målgruppen for kvalifiseringsprogram er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Å gi fedre rett til foreldrepenger når mor deltar i et kvalifiseringsprogram, vil støtte opp om arbeidet for å få flere kvinner med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne i arbeid og bedre fedres foreldrepengerettigheter.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å gi fedre rett til å ta ut foreldrepenger når mor deltar i introduksjons- eller kvalifiseringsprogram. Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven § 14-13.
Utvidelsen av fedres rett til foreldrepenger vil gi fedre der mor deltar i enten introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram rett til å ta ut foreldrepenger i inntil 37/47 uker. Far kan ikke ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen, jf. folketrygdloven § 14-10 første ledd. Endringen vil omfatte både familier der mor ved fødselen eller omsorgsovertakelsen deltar i et program, og familier der mor starter i et program før det har gått 43/53 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. For å kunne ta 37/47 uker fullt ut, må faren påbegynne uttaket senest seks uker etter fødselen.
Departementet understreker at det ikke foreslås at deltakelse i introduksjons- eller kvalifiseringsprogram skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger.
De økonomiske konsekvensene av forslaget om å utvide fedrekvoten med fire uker er beregnet til 6,5 millioner kroner for 2009 (Arbeids- og velferdsdirektoratet) i form av merutgifter for folketrygden. Utgiftene gjelder de to ukene stønadsperioden er foreslått utvidet med. Forslaget om å utvide fedrekvoten med to uker innenfor dagens stønadsperiode er ikke anslått å gi merutgifter. Midlene er bevilget over statsbudsjettet kap. 2530. Anslaget for 2009 har sammenheng med at forslaget gis virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009 og at 90 prosent av fedrene tar ut fedrekvoten først etter at barnet er over et halvt år. Bare ca. 5 prosent av uttakene forventes å komme i siste halvår av 2009. Når endringene får helårseffekt, er merutgiftene anslått til om lag 300 mill. kroner.