7. Endringer i dagens alderspensjon
Stortinget har vedtatt at det skal være mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år, at fleksibel alderspensjon skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år som pensjonist og at alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekter uten at pensjonen avkortes. Det er forutsatt at dette også skal gjelde for personer som helt eller delvis omfattes av dagens opptjeningsregler.
Det foreslås at fleksibel alderspensjon iverksettes fra 1. januar 2011 for personer født fra og med 1943. Det er først i 2016 (når 1954-kullet fyller 62 år) at deler av alderspensjonen til nye pensjonister vil være beregnet etter nye opptjeningsregler. For å innføre fleksibelt uttak og levealdersjustering av alderspensjon fra 2011 må gjeldende regler om alderspensjon endres på en rekke punkter.
Ordningen med foreløpig poengtall foreslås ikke videreført. Personer som ikke omfattes av levealdersjustering og fleksibel pensjon, det vil si personer født i årene til og med 1942, vil ha fått pensjonen beregnet med foreløpig poengtall før 2010. Det foreslås at gjeldende ordning fortsatt skal omfatte disse pensjonistene, det vil si at pensjonen omregnes ved 70 år med faktisk poengtall for det 66. året og eventuell videre opptjening. Som følge av at disse pensjonistene vil omfattes av nye reguleringsprinsipper, vil det likevel måtte benyttes liknende prinsipper for omregningen ved 70 år. Tilsvarende vil gjelde ved endring i sivilstand.
Det foreslås at alle fortsatt skal ha rett til alderspensjon ved fylte 67 år, men at den på visse vilkår kan tas ut fra 62 år. Pensjonen skal beregnes som i dag, men justeres for endringer i befolkningens levealder og etter uttakstidspunkt ved hjelp av forholdstall. Summen av alderspensjon som den enkelte mottar i perioden som pensjonist, skal bli den samme uavhengig av uttakstidspunkt. Jo senere pensjonen tas ut, desto høyere blir den årlige pensjonen.
Ved uttak av alderspensjon før 67 år, må alderspensjonen ved 67 år minst tilsvare minstepensjonsnivået. Dette skal gjelde både dagens og ny alderspensjon.
Pensjonen kan tas ut helt eller delvis og kombineres med inntektsgivende arbeid uten avkorting. Uttaksgrad foreslås å kunne endres én gang pr. år, men at pensjonsuttaket likevel alltid kan stanses eller økes til 100 pst. Som for foreslått for ny alderspensjon legges det til grunn at det kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst. også for dagens alderspensjon. Ved gradert uttak av alderspensjon spares opptjeningen frem til neste gang det foretas en endring i pensjonsgraden. Den andelen av pensjonen som ikke er tatt ut, utgjør vedkommendes restpensjon.
Det foreslås at det fra 2010 kan opptjenes pensjonspoeng til og med det kalenderåret vedkommende fyller 75 år. Endringen foreslås å gjelde for dem som omfattes av fleksible uttaksregler, det vil si personer født fra og med 1943. Videre foreslås det at år med opptjening av pensjonspoeng til og med det 75. året skal regnes som trygdetid.
Når det gjelder godskriving av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid, foreslås det at pensjonspoengtallet heves fra 3 til 3,5 og at perioden reduseres med ett år til 6 år. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2010. Endringene innebærer blant annet at godskrivingsperioden reduseres med ett år for barn født fra og med 2004.
Det foreslås at minstenivået på alderspensjonen får en ny utforming. Minstepensjonsnivået foreslås fastsatt med et kronebeløp, på samme måte som garantipensjonen skal fastsettes i ny alderspensjon. Det foreslås tre ulike nivåer; lav (1,59 G), ordinær (1,85 G) og høy sats (2 G). Disse nivåene vil være en videreføring av gjeldende minstepensjonsnivåer, og vil fra 1. mai 2011 reguleres i tråd med de vedtatte reglene for regulering av minstepensjonssatsene. Minstepensjonsnivået som den enkelte har rett til, avkortes mot summen av grunnpensjon og opptjent tilleggspensjon. Eventuell differanse utbetales som et pensjonstillegg, som vil erstatte dagens særtillegg. Dette er en teknisk tilpasning til nye regler om fleksibilitet og regulering, og får ikke betydning for nivået på den enkeltes pensjon.
Det nye begrepet basispensjon vil benevne summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3. Dette er kun gjort av tekniske årsaker for å forenkle begrepsbruken knyttet til fleksibilitet og gradert uttak.
Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres med et forholdstall. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Basispensjonen uttrykker opptjente rettigheter frem til første pensjonsuttak. Etter første pensjonsuttak benyttes basispensjonen for å beregne ytterligere opptjening av pensjonsrettigheter.
Når det gjelder trygdetid, foreslås det å videreføre gjeldende regler om at trygdetiden må være minst tre år for å få rett til et minstepensjonsnivå, og at nivået avkortes forholdsmessig dersom trygdetiden er mellom tre og 40 år.
Gjeldende regler for flyktninger, som innebærer at en person som er innvilget asyl får full minsteytelse uavhengig av trygdetid, videreføres.
Det tas sikte på å videreføre gjeldende regler som sikrer pensjonistpar det samme samlede pensjonsnivå som i dag.
Det foreslås at dersom vedkommende har rett til avtalefestet pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering, medregnes i beregningene av om vilkåret for uttak av ny alderspensjon er oppfylt.
Når det gjelder spørsmålet om medregning av kompensasjonstillegget, vil dette bli vurdert etter at tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor er tilpasset ny alderspensjon i folketrygden.
Det foreslås at ved uttak av hel pensjon skal ny opptjening tillegges pensjon under utbetaling ved utgangen av det året inntekten lignes. Ved uttak av gradert pensjon tilføres den nye opptjeningen restpensjonen til den enkelte.
Det vises til proposisjonens kapittel 7 for nærmere redegjørelse av gjeldende regler, justeringer i regelen for opptjening, beregning av dagens alderspensjon, utforming av ny minstepensjon samt fleksibelt uttak av dagens alderspensjon. Det er i proposisjonen også redegjort for ulike beregninger på bakgrunn av fleksibilitet og uttaksmodeller.
Det foreslås at hevingen av øvre aldersgrense for fastsetting av pensjonsgivende inntekt trer i kraft 1. januar 2010 og gis virkning for personer som er omfattet av fleksibel alderspensjon (personer født fra og med 1943). Det samme gjelder endringen som gjelder øvre aldersgrense for medregning av trygdetid.
Endringene i ordningen med godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid foreslås å tre i kraft 1. januar 2010.
De øvrige endringene som omtales i dette kapitlet, foreslås gitt virkning fra 1. januar 2011.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til at fleksibel alderspensjon iverksettes fra 1. januar 2011 for personer født fra og med 1943 og at gjeldende regler videreføres for de som er født til og med 1942. Flertallet har ingen øvrige merknader og slutter seg til de foreslåtte justeringene i dagens alderspensjon fra folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader i denne innstilling, samt til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).