6. Uttak av ny alderspensjon
- 6.1 Innledning og sammendrag
- 6.2 Fleksibelt uttak av alderspensjon
- 6.3 Beregning av alderspensjon ved uttak
- 6.4 Delvis uttak av alderspensjon
- 6.5 Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år
- 6.6 Opptjening av pensjonsrettigheter etter uttak
- 6.7 Endret rett til garantipensjon etter uttak
- 6.8 Ikrafttredelse
- 6.9 Komiteens merknader
Det vises til Stortingets vedtak fra 2005 og 2007 som det er redegjort for tidligere i innstillingen.
Formålet med å innføre fleksibel alderspensjon i folketrygden er å gi økte valgmuligheter for den enkelte, både når det gjelder uttaksalder og grad av pensjonsuttak. Det er et viktig mål å skape et pensjonssystem som fører til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid, slik at finansieringsbyrden på de yrkesaktive ikke blir for stor.
Det foreslås at pensjonsrettigheter i ny alderspensjon tjenes opp ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning. Årlig pensjon beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen på et delingstall som i hovedsak reflekterer forventet antall år som pensjonist. Stortingets vedtak innebærer at personer uten eller med lave opptjente pensjonsrettigheter gis en grunnsikring i form av garantipensjon som også skal kunne tas ut fleksibelt.
Det foreslås at alderspensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 pst. Dette legger til rette for en gradvis overgang fra arbeid til pensjon, og gir gode muligheter til å ta ut pensjon tilsvarende en reduksjon i arbeidstid. Uttaksgrad foreslås å kunne endres én gang pr. år, men pensjonsuttaket kan likevel alltid stanses eller økes til 100 pst. Når uttaksgraden endres, må pensjonen omregnes. Eventuell garantipensjon graderes likt med inntektspensjonen og omregnes tilsvarende.
Det foreslås at alle – som i dag – kan ta ut alderspensjon fra 67 år, men at det i tillegg åpnes for å ta ut alderspensjon fra 62 år så lenge alderspensjonen ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonsnivået (minstepensjonsnivået). Partene i privat sektor ble i forbindelse med lønnsoppgjøret våren 2008 enige om å tilpasse ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) til en fleksibel alderspensjon i folketrygden. Det foreslås at den livsvarige delen av ny AFP regnes som del av samlet pensjon ved vurdering av om vilkår for uttak før 67 år er oppfylt. Tilpasninger av tjenestepensjonsordninger med videre til fleksibel alderspensjon er ikke avklart, og eventuell medregning av ytelser fra slike ordninger vurderes derfor senere.
Pensjonsuttak skal ikke være til hinder for videre opptjening av pensjonsrettigheter. Det foreslås at nye rettigheter ved helt uttak omregnes til økt pensjon under utbetaling. Ved delvis (gradert) uttak legges ny opptjening til pensjonsbeholdningen for å kunne tas ut senere. Eventuell garantipensjon avkortes i samsvar med hovedreglene.
Størrelsen på eventuell garantipensjon avhenger av trygdetid. Pensjonsuttak skal ikke være til hinder for medregning av økt trygdetid. Det foreslås at garantipensjonen omregnes ved økt trygdetid på tilsvarende måte som inntektspensjonen ved økt opptjening. Videre utmåles garantipensjonen med to satser – ordinær og høy sats – noe som i hovedsak innebærer en differensiering ut fra sivilstand. Sivilstanden kan endres etter uttaket av alderspensjonen. Dette fører til omregning av pensjonen.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.2 for nærmere redegjørelse av fleksibelt uttak av alderspensjon.
Pensjonsforliket fra 2005 slår fast at det skal være en tidligpensjonsordning for alle, også de med lav inntekt. Det vises i proposisjonen til de forslag som ble fremmet i St.meld. nr. 5 (2007–2008) herunder at en skulle kunne ta ut garantipensjon fleksibelt.
Alle som har tjent opp inntektspensjon, vil få en alderspensjon ved uttak fra fylte 67 år som er høyere enn garantipensjonsnivået. Dette bør tillate uttak av garantipensjon før fylte 67 år, så lenge samlet pensjon ved fylte 67 år er høyere enn garantipensjonsnivået.
Fleksibelt uttak av garantipensjon før og etter 67 år er viktig av hensyn til fordelingsprofilen i ny alderspensjon. Dette inkluderer en bedre fordeling av mulighetene til å ta ut pensjon før 67 år, til å øke sin årlige pensjon ved å fortsette i arbeid og til å kompensere for levealdersjusteringen.
Regelverket for fleksibelt uttak av garantipensjon er komplekst, slik det ble foreslått utformet i høringsnotatet. Det er ønskelig å forenkle regelverket der dette er mulig uten å påvirke den enkeltes rettigheter.
Inntektspensjon og garantipensjon skal justeres for uttakstidspunkt etter mest mulig parallelle regelsett. For å oppnå dette foreslås det at både inntektspensjon og garantipensjon utmåles ved å benytte delingstall. Dette innebærer at garantipensjonen regnes om til en beholdning. Beregning av garantipensjon ved hjelp av beholdning og delingstall gir et enklere og mer enhetlig regelverk for ny alderspensjon.
På denne bakgrunn foreslås det at garantipensjonen skal kunne tas ut fleksibelt både før og etter 67 år.
Den enkelte opparbeider årlig pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Pensjonsrettigheter tjenes også opp ved ulønnet omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og ved mottak av dagpenger. Rettighetene akkumuleres i en pensjonsbeholdning, som til enhver tid reflekterer de samlede pensjonsrettighetene. Pensjonsbeholdningen reguleres med den årlige lønnsveksten. Dette sikrer at pensjonsrettigheter opptjent på ulike tidspunkt opprettholdes i verdi i forhold til lønnsnivået, og at kompensasjonsnivået i pensjonssystemet opprettholdes over tid for gitt levealder og uttakstidspunkt.
Den fleksible alderspensjonen utformes med sikte på at opptjente pensjonsrettigheter skal gi om lag lik samlet alderspensjon over perioden som pensjonist uavhengig av når den enkelte velger å ta ut pensjonen. Den enkeltes årlige pensjon framkommer ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som i hovedsak reflekterer forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Delingstallene for det enkelte årskull ivaretar dermed nøytraliteten i den fleksible alderspensjonen. Hensynet til endringer i befolkningens levealder ivaretas ved at delingstallene endres mellom årskullene. Dermed uttrykkes levealdersjusteringen gjennom endringene i delingstallene mellom årskull ved en gitt uttaksalder.
Forslaget til regler for uttak av alderspensjon er utformet med sikte på at et gitt nivå på de opptjente rettighetene skal gi samme samlede forventede pensjonsutbetaling uavhengig av når pensjonen tas ut. Med alleårsregel for opptjening av pensjonsrettigheter og mulighet for pensjonsuttak fra 62 år der pensjonen utmåles etter antall forventede år som pensjonist, vil utsettelse av pensjonsuttaket ha følgende effekter:
Årlig pensjon øker fordi det blir færre år å fordele opptjente rettigheter på.
Fortsatt arbeid bidrar til høyere årlig pensjon, slik at pensjonsnivået øker ytterligere.
Ved utsatt uttak av alderspensjon vil en normalt tjene opp ytterligere pensjonsrettigheter gjennom arbeid. Denne opptjeningseffekten kommer da i tillegg til uttaksaldereffekten, og bidrar også til å øke årlig pensjon.
Pensjonsbeholdningen bygges opp ved opptjening basert på pensjonsgivende inntekt over livsløpet og ved annen pensjonsopptjening.
Det foreslås at beregningen av ny alderspensjon baseres på ferdigliknet inntekt. Dette innebærer at opptjening som ikke er ferdigliknet på tidspunktet for pensjonsuttak, medregnes i pensjonsytelsen senere. Delingstallsmekanismen innebærer at den enkelte ikke vil tape på at denne inntekten først tas hensyn til når likningen foreligger.
Formålet med en gradering av alderspensjonen er å legge bedre til rette for at den enkelte skal kunne kombinere arbeid og pensjon.
Det foreslås at alderspensjonen kan tas ut i andeler på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst. Dette vil samsvare med reduksjon i arbeidstid tilsvarende hele dager og til halv stilling.
Videre foreslås det at uttaksgraden kan endres eller oppdateres én gang pr. år. Ut over dette gis det likevel til enhver tid mulighet til å ta ut full pensjon og for å stanse uttaket. Deler av beholdningene som ikke tas ut, reguleres på samme måte som pensjonsbeholdningen før uttak, det vil si i samsvar med lønnsveksten.
Fleksibelt uttak innebærer blant annet at pensjonen skal kunne tas ut helt eller gradert, og at den enkelte skal kunne endre pensjonsgraden underveis i tiden som pensjonist.
Dersom pensjonsgraden endres, skal inntektspensjonen gjøres om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med delingstallet på endringstidspunktet. Tilsvarende gjelder dersom en ønsker økt utbetaling uten å endre pensjonsgrad (oppdatering av pensjonsgrad). Ny pensjon beregnes deretter på vanlig måte etter reglene for uttak av gradert pensjon i § 20-14. Ved stans i pensjon benyttes samme framgangsmåte for beregning av ny pensjonsbeholdning.
Reglene for beregning og omregning av garantipensjon blir parallelle med reglene for inntektspensjon. Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres eller pensjonsutbetalingen stanses, skal garantipensjonen gjøres om til beholdning ved å multiplisere den med delingstallet på endringstidspunktet. Ved nytt uttak av pensjon eller ny gradering av pensjonen, beregnes den på vanlig måte etter reglene for uttak av gradert pensjon. Garantipensjonen graderes alltid med samme prosentsats som inntektspensjonen.
Formålet med å knytte vilkår til pensjonsnivået ved uttak før 67 år er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.
Stortingets vedtak innebærer at alle – som i dag – kan ta ut alderspensjon fra 67 år, men at det i tillegg åpnes for å ta ut alderspensjon fra 62 år så lenge alderspensjonen ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonsnivået (minstepensjonsnivået).
Det foreslås at aldersgrensen på 67 år skal ligge fast, selv ved økende levealder i befolkningen. Dette må ses i sammenheng med at levealdersjusteringen av minsteytelsen ivaretas gjennom reglene for regulering av garantipensjonssatsene.
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år foreslås det at summen av inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år minst må tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Samlet pensjon og garantipensjonsnivået fremskrives fra uttakstidspunktet til 67 år.
Det foreslås at personer i årskullene 1954–1962 får en forholdsmessig del av pensjonen beregnet etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Det foreslås at retten til uttak før 67 år for disse årskullene skal vurderes ut fra samlet pensjon etter sammenvekting.
Ved gradert pensjon skal den delen av pensjonsbeholdningene som ikke er tatt ut, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i samlet pensjon ved 67 år ved vurderingen av om uttaksvilkåret er oppfylt.
Det foreslås at garantipensjonssatsen for enslige (høy sats) benyttes for å beregne pensjon og garantipensjonsnivå ved 67 år ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, uavhengig av faktisk sivilstand.
Stortinget forutsatte i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) at man skulle vurdere å ta pensjon fra supplerende pensjonsordninger med i vurderingen av om vilkåret for tidliguttak er oppfylt. Våren 2008 ble inngått avtale om ny AFP i privat sektor tilpasset fleksibel alderspensjon i folketrygden. Det tas sikte på å følge opp avtalen ved å legge frem forslag til lov om statstilskott til AFP i løpet av 2009.
Enkelte høringsinstanser har synspunkter på medregning også av andre supplerende pensjonsordninger enn AFP. Det er ikke tatt stilling til hvordan slike pensjonsordninger skal tilpasses fleksibel alderspensjon i folketrygden.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.5.3 for nærmere redegjørelse av den nye AFP-ordningen som det ble inngått avtale om våren 2008.
Høringsinstansene er positive til å medregne AFP ved vurdering av vilkår for uttak. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at det vil komplisere regelverket om AFP inkluderes i vurderingen av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år. Kompleksiteten i regelverket må imidlertid vurderes opp mot hensynet bak en slik regel, og hvordan regelverket skal administreres.
Stortingsvedtaket fra 2005 uttaler at det skal være en tidligpensjonsordning også for personer med lav inntekt. Dersom AFP inkluderes i vurderingen av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år, vil flere få muligheten til tidligpensjon enn om man bare tar hensyn til opptjening i folketrygden.
Det foreslås at AFP må tas ut samtidig med folketrygdens alderspensjon i de tilfeller AFP bidrar til at vilkåret for rett til tidliguttak oppfylles.
I forbindelse med avtalen om den nye AFP-ordningen varslet Regjeringen at den ville foreslå å innføre et livsvarig kompensasjonstillegg (ca. 10 000 kroner) til personer som får tilpasset AFP og som får beregnet alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis etter dagens opptjeningsregler.
Spørsmålet om kompensasjonstillegget i den nye AFP-ordningen skal medregnes. Tillegget holdes nominelt konstant etter uttak. Effekten av at kompensasjonstillegget ikke reguleres, ville dermed reverseres gjennom folketrygden for denne gruppen.
Medregning av kompensasjonstillegget i ny AFP ved vurdering av uttak av alderspensjon før 67 år vil føre til at flere kan ta ut alderspensjon før 67 år. Spørsmålet om slik medregning bør ses i sammenheng med eventuell medregning av andre supplerende pensjonsytelser. Det legges derfor opp til at spørsmålet om medregning vurderes etter at tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor er tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden.
Det foreslås at det nå lovfestes at den delen av AFP som er livsvarig og gjenstand for regulering, medregnes ved vurderingen av om vilkåret for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt.
I henhold til Stortingets vedtak skal arbeid og pensjon kunne kombineres fritt uten at pensjonen avkortes. Mange vil ha mulighet for å opparbeide seg ytterligere pensjonsrettigheter samtidig som de mottar alderspensjon.
Det foreslås at personer som har tatt ut hel alderspensjon, får ny opptjening tillagt pensjonen. Dette vil skje på samme tidspunkt som ny pensjonsopptjening legges til pensjonsbeholdningen, det vil si ved utgangen av det året likningen for det angjeldende inntektsåret er kjent.
Det foreslås at ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening etter uttaket omregnes til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på virkningstidspunktet for omregningen og legges til inntektspensjon under utbetaling. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 pst. av økningen i inntektspensjonen. Ved gradert uttak foreslås det at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen og omregnes til pensjon når uttaksgraden endres. Eventuell garantipensjonsbeholdning avkortes med 80 pst. av økningen i pensjonsbeholdningen.
Omregning av pensjoner på grunnlag av ny pensjonsopptjening foretas med virkning fra januar året etter at skattelikningen foreligger. Det foreslås at en benytter delingstallet ved det tidspunktet den nye opptjeningen får virkning for utbetalt pensjon. Det vil dermed ikke være aktuelt med etterbetaling.
Det foreslås at det gis en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift, herunder presisering av hvordan garantipensjon skal avkortes mot ny opptjening ved gradert uttak dersom beholdningen av garantipensjon avkortes til null og vedkommende har garantipensjon under utbetaling. Det vil bli vurdert om det er behov for mindre unntak fra regelen om fordeling av verdien av ny opptjening mellom pensjon under utbetaling og garantipensjonsbeholdning ved gradert uttak, for å sikre enklest mulig regelverk for omregning av garantipensjon ved endring i sivilstand. Hjemmelen dekker også nærmere regler ved økt trygdetid og endring i sivilstand.
Spørsmålet er fra hvilket tidspunkt og hvordan garantipensjonen skal omregnes når trygdetiden øker etter pensjonsuttak. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget om at økt trygdetid behandles på tilsvarende måte som ny pensjonsopptjening.
Det er tidligere i proposisjonen foreslått at nye pensjonsrettigheter tilføres pensjonsbeholdningen ved gradert uttak og legges til pensjon under utbetaling ved helt uttak. Tilsvarende behandling innebærer at verdien av økt trygdetid tilføres garantipensjonsbeholdningen ved gradert uttak og legges til garantipensjon under utbetaling ved helt uttak.
Det foreslås at det gis en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift. Det er særlig behov for å presisere hvordan det ved økt trygdetid tas hensyn til pensjonsbeholdning som tidligere ikke har ført til avkorting. Det vil også bli vurdert om det er behov for mindre unntak fra regelen om fordeling av verdien av økt trygdetid mellom pensjon under utbetaling og garantipensjonsbeholdning ved gradert uttak, for å sikre enklest mulig regelverk for omregning av garantipensjon ved endring i sivilstand. Hjemmelen dekker også nærmere regler ved ny opptjening og endring i sivilstand.
Det er tidligere i proposisjonen foreslått at garantipensjonen fastsettes med to satser, en ordinær og en høy sats, avhengig hovedsakelig av sivilstand. Spørsmålet om hvordan garantipensjonen skal omregnes ved endring av sivilstand ble ikke drøftet i departementets høringsnotat.
På grunn av reguleringen, mulighetene for gradert pensjon og at pensjonene skal justeres for uttaksalder, må omregningen av garantipensjonen foretas etter særskilte prinsipper. I proposisjonens kapittel 6.7.2 er disse omregningen nærmere redegjort for.
Det påpekes at forslaget om at det utbetales et tillegg til pensjonen når pensjonen faller under minsteytelsen, er en nødvendig forutsetning for at det faste forholdet før avkorting opprettholdes og for dermed enkelt å kunne omregne garantipensjonen.
Det foreslås at pensjon og eventuell restbeholdning omregnes ved endring i sivilstand.
De konkrete reglene foreslås fastsatt i forskrift. Hjemmelen dekker også nærmere regler ved ny opptjening og økt trygdetid.
Det foreslås at §§ 20-14 til 20-17 om fleksibelt uttak av ny alderspensjon formelt gis virkning fra lovens ikrafttredelse 1. januar 2010. Det foreslås at ny alderspensjon fases gradvis inn fra 1954-kullet, og at det første årskullet som fullt ut omfattes av ny alderspensjon, blir 1963-kullet. Reglene om fleksibelt uttak av ny alderspensjon vil derfor først komme til anvendelse fra 2016, når 1954-kullet fyller 62 år.
Reglene om fleksibelt uttak av dagens alderspensjon foreslås gitt virkning fra 1. januar 2011.
Det vises til lovforslaget II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Pensjonsforlik 2007 der Stortinget vedtok at det skal åpnes for fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år, og at den fleksible alderspensjonen skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år som pensjonist. Flertallet slutter seg til det foreslåtte systemet for uttak av ny alderspensjon, og vil spesielt påpeke at det i det nye systemet vil være mulig å gradere alderspensjonen i 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst.
Flertallet viser videre til at partene i privat sektor i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008 ble enige om å tilpasse ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) til den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Flertallet slutter seg til forslaget om at den livsvarige delen av AFP skal regnes som en del av samlet pensjon ved vurdering av om vilkår for uttak før 67 år er oppfylt. Flertallet vil dessuten understreke viktigheten av at det i den nye alderspensjonen vil være mulig å kombinere pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.
Flertallet viser til at etterlattepensjon i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i fremtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Flertallet støtter at dette bør utredes videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet" for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i den alternative modellen: fritt fra 62 år uten øvre grense) prinsipielt er positivt. Dette var også en holdning partiet uttrykte under behandlingen av pensjonsreformen.
Disse medlemmer mener at ved tidlig uttak av pensjon skal ytelsen tilpasses innbetalingen. Pensjonsopptjeningen er etter disse medlemmers mening pensjonisten/arbeidstakerens eiendom som kan tas ut når det passer den enkelte.
Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar for å få dette til. Prisen for å gå av tidligere vil være at man får lavere årlig pensjon.
Disse medlemmer vil også understreke at tilslutningen til full fleksibilitet med hensyn til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt pensjonister har, ikke skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Disse medlemmer peker på viktigheten av at man har gode ordninger for privat pensjonssparing. Dette vil stimulere til at folk i større grad sparer og tar ansvar for egen alderdom.
Disse medlemmer viser til behandlingen av Representantforslag nr. 8:52 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag, samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente, jf. Innst. S. nr. 256 (2006–2007).
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), og vil støtte at det innføres fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, men at dette prinsippet bør innarbeides i gjeldende pensjonssystem.
Disse medlemmer har merket seg at partene i arbeidslivet i privat sektor i lønnsoppgjøret våren 2008 inngikk en avtale om ny avtalefestet pensjon (AFP) som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden.
Disse medlemmer vil påpeke at ny AFP er tenkt utformet som et livsvarig påslag til folketrygden. AFP vil opptjenes fram til 62 år. Ny AFP skal gis til alle som har avtale om AFP. Pensjonen skal øke med senere uttak (fram til 70 år), gis livet ut og kan fritt kombineres med arbeidsinntekt og pensjon fra folketrygden.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til at forslag til regler for ny AFP og for overgangen fra dagens til ny ordning, blir presentert i en lovproposisjon i løpet av 2009.
Disse medlemmer vil minne om at da AFP- ordningen ble etablert på slutten av 80-tallet, skulle det være en ordning for slitne arbeidere som ikke orket å jobbe lenger, men ville unngå uføretrygd. Ordningen skulle gi en mulighet for å gå ut av arbeidslivet med verdighet, uten å tape økonomisk.
Disse medlemmer mener den nye fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjoner, og mener videre at det er dypt urettferdig at nærmere en million arbeidstakere ikke får nyte godt av ordningen.
Disse medlemmer konstaterer at ny AFP handler ikke lenger om "sliteren". De som orker å stå i stillingen i mange år, kommer betydelig bedre ut.
Disse medlemmer vil påpeke at dersom det skulle være flertall for å gjennomføre ny AFP, mener disse medlemmer at ordningen bør innrettes slik at det statlige bidraget utvides til også å omhandle dem som ikke er bundet av en tariffavtale. At noen skal honoreres, fra statens side, med en tilleggsopptjeningsprosent, vil virke svært urettferdig.
Disse medlemmer viser til at man har fått utført beregninger fra KLP basert på følgende forutsetninger: En person som er 36 år i dag, og som startet å jobbe da han var 24 år, enslig, gjennomsnittlig inntekt tilsvarende 5 G (351 280 kroner), og rett til AFP, det forutsettes at vedkommende ikke klarer å stå lenger i arbeidslivet enn til fylte 62 år. Vedkommende vil med ny AFP-ordning få utbetalt 148 074 kroner i årlig pensjon. Hadde man bevart dagens AFP og dagens folketrygdmodell, ville vedkommende ha fått utbetalt 208 686 kroner i årlig pensjon fra 62 til 67 år.
Disse medlemmer registrerer at dette eksemplet illustrerer på en utmerket måte at det er fremtidens slitere som ikke makter å stå lenge i arbeidslivet,som må betale regningen, og som under gitte forutsetninger vil tape om lag 60 600 kroner i årlig pensjon på uttak ved 62 år.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets landsmøtevedtak fra 2008 om AFP, og til sine merknader, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).
Disse medlemmer vil komme tilbake med konkrete forslag i forbindelse med behandlingen av den varslede lovproposisjonen.