4. Garantipensjon
Alderspensjonen skal sikre en minsteinntekt i alderdommen for alle i form av en garantipensjon. Den skal avløse dagens minstepensjon som består av en grunnpensjon og et særtillegg.
Garantipensjonen skal:
være på samme nivå som dagens minstepensjon,
differensieres etter sivilstand som i dagens folketrygd,
avkortes med 80 pst. av opptjent inntektspensjon,
lønnsreguleres justert for utviklingen i levealder.
I dagens alderspensjon avkortes særtillegget krone for krone mot opptjent tilleggspensjon, slik at personer med forholdsvis lav tilleggspensjon ofte blir minstepensjonister. I ny alderspensjon vil alle som har pensjonsopptjening, få noe igjen utover det garanterte minstenivået. Personer som ikke har opptjent pensjonsrettigheter, vil utelukkende få garantipensjon. Disse kan få garantipensjonen utbetalt fra 67 år.
Det foreslås at garantipensjon gis etter to satser. Høy sats vil ved første gangs fastsettelse tilsvare minstepensjonsnivået for enslige i dagens alderspensjon, mens ordinær sats vil tilsvare minstepensjonsnivået til gifte minstepensjonister.
Det foreslås at det skal kreves minst tre års trygdetid for å få garantipensjon, og at full garantipensjon oppnås ved 40 års trygdetid tilsvarende som for dagens minstepensjon. Trygdetiden foreslås medregnet fra fylte 16 år til og med det 66. året.
Garantipensjonen foreslås redusert forholdsmessig ved redusert trygdetid.
Garantipensjonen foreslås å kunne utbetales til personer bosatt i utlandet dersom vedkommende har minst 20 års trygdetid tilsvarende som for dagens minstepensjon.
Det foreslås at garantipensjon etter nærmere vilkår kan tas ut fra fylte 62 år. Garantipensjonen utmåles nøytralt, slik at den utgjør et høyere beløp jo senere den tas ut.
Det foreslås at garantipensjon skal utmåles ved å benytte delingstall, samt at både inntektspensjon og garantipensjon utmåles ved å benytte det samme delingstallet.
De særskilte reglene som gjelder for medregning av trygdetid til flyktninger, ble foreslått videreført.
Det legges opp til at pensjonsnivået ved fylte 67 år minst må tilsvare garantipensjonssatsen for at en skal kunne ta ut pensjon før 67 år. Garantipensjonen er gjort fleksibel ved at en kan ta den ut før fylte 67 år, men det er også mulig å vente med uttak til etter 67 år. Garantipensjonen skal også være nøytral med hensyn til uttakstidspunkt.
Det foreslås at Kongen i statsråd skal fastsette garantipensjonssatsene, og at disse skal reguleres årlig i samsvar med lønnsutviklingen justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer.
Reglene om garantipensjon trer i kraft 1. januar 2010, men gradvis innføring av ny alderspensjon innebærer at de første som vil motta garantipensjon, vil være personer født i 1954, se § 20-19.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Pensjonsforlik 2005 og Pensjonsforlik 2007 der det fremkommer at alderspensjonen skal tjenes opp av den enkelte gjennom hele ens yrkesaktive liv, og at alderspensjonen samtidig skal sikre alle en minsteinntekt i form av en garantipensjon. Flertallet slutter seg til den foreslåtte ordningen for garantipensjon og viser til at garantipensjonen i den nye alderspensjonen som system avløser minstepensjonen i dagens alderspensjon. Flertallet ser det som viktig å videreføre folketrygdens viktigste omfordelende element i form av en grunnsikring som gis til alle uavhengig av tidligere inntekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår at garantipensjonen fortsatt skal differensieres med bakgrunn i sivilstand. Dette gjøres ved at det foreslås at garantipensjonen gis etter to satser. Høy sats vil ved første gangs fastsettelse tilsvare minstepensjonsnivået for enslige i dagens alderspensjon, mens ordinær sats (lav sats) vil tilsvare minstepensjonsnivået til minstepensjonister som er gift med en tilleggspensjonist.
Disse medlemmer vil videre påpeke at Fremskrittspartiet også tidligere har tatt til orde for at det som omtales som "minstepensjonsfella" må fjernes, og mener det er rimelig at alle som har vært i arbeid og hatt opptjening får noe mer pensjon enn de som ikke har rett til mer enn garantipensjonen.
Disse medlemmer foreslår derfor at det gjøres endringer i dagens opptjeningsregler slik at garantipensjonen avkortes med 80 pst. av opptjent inntektspensjon.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag som innebærer at garantipensjonen økes til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget i dagens folketrygd økes fra 74 pst. (lav sats gjelder pensjonister som er gift med pensjonist med rett til tilleggspensjon) til 100 pst. av G, og fra 94 pst. (høy sats gjelder enslige pensjonister) til 100 pst. av G.
Disse medlemmer vil vise til at en slik modell vil sikre at fremtidens minstepensjonister vil kunne oppnå en verdig livssituasjon ved at de ikke trenger å leve under fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).