3. Opptjening av inntektspensjon
- 3.1 Innledning og sammendrag
- 3.2 Pensjonsbeholdning
- 3.3 Pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt
- 3.4 Pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste
- 3.5 Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
- 3.6 Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
- 3.7 Ikrafttredelse
- 3.8 Komiteens merknader
I Stortingets vedtak av 26. mai 2005 ble hovedprinsippene for opptjening av ny alderspensjon i folketrygden fastlagt. Det ble blant annet bestemt at alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon og at den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år skal fjernes.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) vedtok Stortinget 23. april 2007 nærmere regler for opptjening av ny alderspensjon i folketrygden:
Årlig inntekt mellom 0 og 7,1 G skal være pensjonsgivende.
Årlige pensjonsrettigheter skal tilsvare 1,35 pst. av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010.
Det gis pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid for barn tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G i inntil seks år pr. barn. Dagens ordning for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i ny alderspensjon, med pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G.
Regjeringen skal komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden.
Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
Pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger, forbedres.
Det foreslås at gjeldende definisjon av pensjonsgivende inntekt legges til grunn for opptjening av inntektspensjon i folketrygdens nye alderspensjon. Med enkelte særskilte unntak er pensjonsgivende inntekt det samme som personinntekt etter skatteloven. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid (lønn, honorar mv.) og ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt (sykepenger mv.). I tillegg regnes enkelte ytelser fra folketrygden (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad) som pensjonsgivende inntekt.
Etter gjeldende regler fastsettes det pensjonsgivende inntekt for hvert kalenderår fra og med det året man fyller 17 år til og med det året man fyller 69 år. Fordi dagens regel om 40 års opptjening erstattes av en regel der alle år teller med ved beregning av pensjon, foreslås det at aldersgrensene for pensjonsopptjening utvides. Etter arbeidsmiljøloven kan barn fra 13 år utføre lettere arbeid i begrenset omfang. Det foreslås derfor at nedre aldersgrense for pensjonsopptjening i ny alderspensjon settes til 13 år.
Et viktig hensyn bak utformingen av ny alderspensjon er at den skal motivere til arbeid. Det foreslås at det skal kunne fastsettes pensjonsgivende inntekt til og med det kalenderåret en fyller 75 år.
Det foreslås at ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning (teknisk hjelpestørrelse) gjennom pensjonsgivende inntekt eller annen pensjonsopptjening.
For å tjene opp pensjonsrettigheter i ny alderspensjon må den enkelte, som i dag, få fastsatt pensjonsgivende inntekt, eller være i en situasjon som gir rett til å få godskrevet pensjonsopptjening når vedkommende ikke har inntekt. I den nye opptjeningsmodellen hvor alle år skal telle med, vil perioder utenfor arbeidslivet eller perioder med lav inntekt påvirke pensjonsopptjeningen i større grad enn i dag. Det bør gis bedre muligheter for godskriving av pensjonsrettigheter for personer som av nærmere avgrensede årsaker står utenfor arbeidslivet i perioder av yrkeskarrieren.
Det foreslås at alderspensjon i folketrygden utformes slik at den enkelte opparbeider pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning (teknisk størrelse) som danner grunnlaget for beregning av utbetalt pensjon.
Pensjonsbeholdningen tilsvarer summen av årlig pensjonsopptjening som bygges opp i løpet av livet på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og omsorgsarbeid.
Årlig pensjonsopptjening skal tilsvare 18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. De ulike opptjeningsgrunnlagene skal ikke betraktes isolert, men opptjeningsgrensen skal også gjelde når pensjonsopptjeningen skjer på flere grunnlag.
Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid skal ikke legges sammen med de øvrige opptjeningsgrunnlagene. Slik opptjening skal tilsvare en pensjonsgivende inntekt på 4,5 G og vil være subsidiær i forhold til annen opptjening.
Opplysninger om inntekt fastsettes ved skattelikningen hvert år.
Opparbeidede pensjonsrettigheter reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Endret dødelighet i befolkningen vil ikke påvirke den enkeltes pensjonsbeholdning.
Prinsippet om alleårsopptjening tilsier at det ikke skal være aldersgrenser knyttet til pensjonsopptjening. I høringsnotatet ble det imidlertid foreslått enkelte avgrensninger.
Dagens alderspensjon kan gi store forskjeller i pensjon for personer med samme livsinntekt når de har fordelt inntekten ulikt gjennom yrkeskarrieren, noe som først og fremst skyldes besteårsregelen. Dette vil en unngå ved overgang til et system med alleårsopptjening. Her vil lik samlet inntekt gjennom livet gi lik pensjon.
Kravet om minst tre års opptjening for rett til tilleggspensjon foreslås ikke videreført.
Regelverket for pensjonsopptjening må ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens regler om at barn fra 13 år kan utføre lettere arbeid. Dette faller sammen med skattelovens bestemmelser om at personer som i likningsåret er 13 år eller eldre, og har egen inntekt, liknes særskilt. Det foreslås at nedre aldersgrense for pensjonsopptjening settes til 13 år.
I folketrygdens alderspensjon bør det være en øvre grense for å forhindre svært høye pensjonsnivåer, og det foreslås at det fastsettes pensjonsgivende inntekt til og med det året en fyller 75 år.
Opptjening fra første krone og en opptjeningsprosent på 18,1 gir høyere kompensasjon enn i dag for personer med lave inntekter og få opptjeningsår, fordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen i tillegg til grunnsikringen.
Videre gir en pensjonsopptjening på 18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt en høyere marginal pensjonsopptjening sammenliknet med dagens folketrygd. Selv om opptjeningstaket settes til 7,1 G, vil personer med høyere inntekter likevel kunne komme bedre ut med det foreslåtte pensjonssystemet enn de gjør i dag.
Det foreslås på denne bakgrunn at det gis pensjonsopptjening på 18,1 pst. av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G.
Departementet uttaler at forslaget har en god fordelingsprofil og innfrir Stortingets krav om at personer med jevn inntekt mellom 2 og 4 G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn i dag. Personer med jevn inntekt mellom 4 og 5 G i henholdsvis 40 og 43 år skal ha lik eller høyere pensjon enn i dag. Hvis det på tidspunktet for uttak av pensjon viser seg at pensjonsopptjeningen ikke har vært stor nok, vil den opptjente pensjonen bli supplert med en garantipensjon. Ved å stå lenger i arbeid vil imidlertid pensjonen for den enkelte øke.
Ved overgang til et pensjonssystem der alle år i arbeid skal telle ved beregning av pensjon, vil avtjent førstegangstjeneste få betydning for nivået på årlig pensjon.
Pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G gir en rimelig kompensasjon for manglende pensjonsopptjening på grunnlag av arbeidsinntekt.
Det foreslås å innføre ordningen med pensjonsopptjening for avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste fra 2010, og at den gjøres gjeldende for nye vernepliktige.
Med bakgrunn i at førstegangstjenesten varierer i tid, vil pensjonsopptjening skje på månedlig basis, det vil si med 1/12 av 2,5 G pr. måned (minimum seks måneder).
Med alleårsopptjening i ny alderspensjon er det rimelig at personer som mister arbeidet ikke taper pensjonsrettigheter, men likestilles med de som er i arbeid. Det foreslås at beregningsgrunnlaget for opptjening av pensjonsrettigheter i tiden som arbeidsledig settes til tidligere inntekt opp til 7,1 G.
Det foreslås at personer som mottar dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, får årlig pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 pst. av tidligere inntekt opp til 7,1 G.
Utbetalte dagpenger er personinntekt etter skatteloven § 12-2, og dermed pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. Dette innebærer blant annet at det gis rett til sykepenger og fødselspenger på grunnlag av utbetalte dagpenger. Forslag innebærer ingen forskjell i definisjonen av pensjonsgivende inntekt. For å unngå at det gis pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av tidligere inntekt, må det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, slik at det ikke gis "dobbel" pensjonsopptjening i perioder med dagpenger.
Det vil være nødvendig å etablere rutiner for innhenting og registrering av tidligere inntekt opp til 7,1 G for mottakere av dagpenger. Det foreslås at dette fastsettes i forskrift.
Departementet vil i 2009 foreta en nærmere utredning og vurdering av spørsmålet om pensjonsopptjening for ufrivillig deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger.
Når man nå går over til et pensjonssystem der alle år i arbeid teller ved utmåling av pensjon, er det viktig å legge til rette for at perioder med liten eller begrenset yrkesaktivitet på grunn av omsorgsoppgaver, gis en rimelig kompensasjon i pensjonssystemet. Det er derfor forutsatt at den garanterte pensjonsopptjeningen øker fra et nivå på 4 G i dag til 4,5 G.
Det legges til grunn at opptjeningsnivået på 4,5 G også skal gjelde ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.
Ordningen med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ble innført med virkning fra 1992. Det foreslås at ordningen med omsorgsopptjening for barn gis virkning også for år før 1992 for opptjening av pensjonsrettigheter i ny alderspensjon.
Det foreslås at opptjeningsnivået på 4,5 G og en maksimal periode for omsorgsopptjening på seks år pr. barn også skal gjelde for pensjonsopptjening i dagens alderspensjon fra 1. januar 2010. Justeringen er tilpasset skolestart fra seks år.
Det følger av ikrafttredelsesbestemmelsene i lovforslaget at endringene trer i kraft 1. januar 2010.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det i proposisjonen er foreslått at det hvert år tjenes opp rettigheter til inntektspensjon i form av en pensjonsbeholdning og at opptjeningen tilsvarer 18,1 pst. av inntekten fra første krone opp til 7,1 G, i tråd med Pensjonsforlik 2007. Flertallet slutter seg til dette.
I Pensjonsforlik 2007 ble det også vedtatt at det skal gis pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid for barn tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G i inntil seks år pr. barn og at dagens ordning for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede skal videreføres i den nye alderspensjonen med pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G. Flertallet registrerer at dette er fulgt opp i den foreslåtte opptjeningsmodellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at besteårsregelen vil bortfalle i forslaget til ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener dette vil medføre et pensjonstap for mange, særlig deltidsarbeidende og personer som har jobbet sporadisk gjennom mange år. Også personer med lang utdanning som begynner i arbeid sent, vil komme dårligere ut i ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener videre at dagens besteårsregel har en sterk sosial profil og er langt mer livsfasevennlig enn alleårsregelen.
Disse medlemmer viser til at man i dag har om lag 640 000 mennesker som over kortere eller lengre tid arbeider deltid, enten frivillig eller ufrivillig, og at besteårsregelen tar hensyn til dette. I tillegg vil mange av disse tape store pensjonsutbetalinger i det nye alderspensjonssystemet.
Disse medlemmer konstaterer at i de nye opptjeningsreglene som flertallet går inn for, vil bare ett år på deltid gi varig redusert pensjon.
Disse medlemmer konstaterer at en konsekvens av forslaget til ny alderspensjon slik det fremkommer i lovforslaget fra Regjeringen, er imidlertid at personer som ikke har en helsetilstand som gjør at yrkesdeltakelsen er stabil eller særlig langvarig, kommer ut som tapere.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å beholde dagens opptjeningsregler slik vi kjenner dem i nåværende folketrygd, med enkelte justeringer.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gikk inn for å utvide pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid, både i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen og behandlingen av ny alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005) og Innst. S. nr. 168 (2006–2008).
Disse medlemmer legger til grunn at "omsorgsarbeid" kan defineres som omsorg for egne barn opptil skolepliktig alder, samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor denne "egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt rett til offentlig finansiering.
Disse medlemmer legger til grunn gjeldende regler, men vil foreslå å øke pensjonsopptjeningen fra 3,00 til 3,50 pensjonspoeng for hvert år, til barnet fyller 7 år.
Disse medlemmer registrerer at avtjent verneplikt i mer enn seks måneder skal gi pensjonsopptjening basert på en inntekt på 2,5 G pr. år (175 640 kroner).
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag om at pensjonsopptjening for verneplikt skal innføres fra 2010, vil innebære at alle som har avtjent førstegangstjeneste i perioden 1982–2009 ikke vil få pensjonsopptjening, selv om de blir berørt av alle de øvrige opptjeningsreglene i ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener det ville vært naturlig at pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste hadde omfattet alle som omfattes av ny alderspensjon i folketrygden, og ikke begrenses til førstegangstjeneste avtjent fra og med 2010.
Disse medlemmer viser til gjeldende regler for gifte/samboende pensjonister. Når to som er gift med hverandre begge mottar pensjon fra folketrygden, utgjør full grunnpensjon 85 pst. av grunnbeløpet for hver. Begge vil få grunnpensjon beregnet etter egen trygdetid. De samme reglene gjelder for partnere av samme kjønn, samt samboere som har vært gift med hverandre tidligere eller har/har hatt felles barn. Også samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, får grunnpensjon etter ovennevnte regler.
Disse medlemmer går inn for å endre ovennevnte regler ved å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at garantipensjonen gis etter to satser. Høy sats vil ved første gangs fastsettelse tilsvare minstepensjonsnivået for enslige i dagens alderspensjon, mens ordinær sats vil tilsvare minstepensjonsnivået til gifte minstepensjonister.
Disse medlemmer vil påpeke at ny alderspensjon vil medføre at svært mange får opptjent sin pensjon basert på en inntektspensjonsbeholdning kombinert med en garantipensjonsbeholdning.
Disse medlemmer konstaterer at dette vil medføre at man også i fremtiden skal forskjellsbehandle pensjonister basert på sivilstand, og at det er gifte/samboende pensjonister med lav inntekt som vil bli de største taperne.
Disse medlemmer har videre merket seg at en annen konsekvens av forslaget til ny alderspensjon er at personer som ikke har en helsetilstand som gjør at yrkesdeltakelsen er stabil eller særlig langvarig, kommer ut som tapere.
Disse medlemmer registrerer at også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har påpekt den samme konsekvensen i sin høringsuttalelse.
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).