11. Økonomiske og administrative konsekvenser
Et bærekraftig pensjonssystem innebærer at pensjonssystemet over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive, og at det motiverer til arbeid. Utformingen av pensjonssystemet påvirker både arbeidstilbudet i det enkelte år og hvor lenge den enkelte velger å stå i arbeid.
Det redegjøres i proposisjonen for de beregninger som ble foretatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007).
Det er foretatt nye beregninger av utgiftene til alderspensjon. Utgiftene til folketrygdens alderspensjon i 2050 ved videreføring av dagens alderspensjon er nå anslått til 271 mrd. 2008-kroner. Den sterke økningen sammenliknet med beregningene i St.meld. nr. 5 (2006–2007), skyldes i hovedsak at beregningene er foretatt i 2008-kroner, noe som bidrar til å øke utgiftsanslagene med 11,2 pst. I tillegg innebærer de nye befolkningsframskrivingene at både arbeidsstyrken og antall alderspensjonister er anslått å øke mer i de nye befolkningsfremskrivingene enn i fremskrivingene fra 2005, blant annet som følge av økt innvandring.
Utgiftene til alderspensjon som følge av Stortingets vedtak 2007 og basert på de nye befolkningsfremskrivningene er nå anslått til 234 mrd. 2008-kroner. Etter Stortingets vedtak er det videre foreslått endringer som har betydning for utgiftene. Regjeringens forslag om konkret gjennomføring av levealdersjusteringen anslås nå å redusere utgiftene med om lag 9 mrd. 2008-kroner i 2050.
I forbindelse med lønnsoppgjøret 2008 meddelte statsministeren Riksmeklingsmannen at Regjeringen var innstilt på å foreslå for Stortinget en gradvis innfasing av levealdersjusteringen for dem som omfattes av dagens opptjeningsregler. Merutgiftene av forslaget, som følges opp i denne proposisjonen, ble anslått til om lag 1 mrd. 2008-kroner i 2050.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2007–2008) Om trygdeoppgjeret 2008 å regulere folketrygdens grunnbeløp med lønnsveksten i 2008. Etterslepet fra året før, som de siste årene også har blitt tatt hensyn til ved reguleringen av grunnbeløpet, ble i stedet benyttet til å heve den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 til 94 pst. av G fra 1. mai 2008. Minstepensjonen for enslige ble 1,94 G. Det ble videre enighet i trygdeoppgjøret om en plan for å trappe opp minstepensjonen for enslige til 2 G frem mot 2010. Merutgiftene som følge av heving av minsteytelsen er anslått til om lag 3 mrd. 2008-kroner i 2050.
Samlede utgifter til alderspensjon i 2050 med forslagene i denne proposisjonen anslås nå å bli redusert fra 271 til 229 mrd. kroner. Utgiftene i 2050 er nå anslått å være 5 mrd. lavere enn det som følger av Stortingets vedtak våren 2007. Dette skyldes at utgiftsreduksjonene som følge av konkretiseringen av levealdersjusteringen i 2050 er anslått å være noe større enn den økningen av utgiftene som følger av økt minstepensjon og gradvis innfasing av levealdersjusteringen.
Utfordringene knyttet til finansiering av folketrygden fremover antas ikke å øke sammenliknet med tidligere beregninger, selv om utgiftene til alderspensjon med de nye beregningene anslås å komme opp på et høyere nivå. Årsaken er at arbeidsstyrken er anslått å bli vesentlig større enn tidligere beregnet. I de nye beregningene anslås denne såkalte bidragsraten i 2050 å bli litt lavere enn i tilsvarende beregninger til St.meld. nr. 5 (2006–2007).
I St.meld. nr. 5 (2006–2007) ble utgiftene til folketrygdens alderspensjon som andel av Fastlands-BNP med videreføring av dagens alderspensjon anslått å øke fra dagens nivå på 6 pst. til 15 pst. i 2050. Med forslagene til ny alderspensjon i St.meld. nr. 5 (2006–2007) ble utgiftene anslått til om lag 12 pst. av Fastlands-BNP i 2050. Med de nye befolkningsfremskrivingene kan andelen ved å videreføre dagens alderspensjon anslås til om lag 14 pst. i 2050. Dette skyldes at arbeidsstyrken øker relativt sett mer enn antall alderspensjonister, blant annet som følge av forventet økt innvandring frem mot 2050. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringen og i innvandreres yrkesaktivitet i tiden fremover. Virkningene av ny alderspensjon på folketrygdens utgifter og på verdiskapingen gjennom økt sysselsetting er anslått å være om lag den samme som i beregningene i St.meld. nr. 5 (2006–2007). Det betyr at folketrygdens utgifter til alderspensjon som andel av Fastlands-BNP anslås å bli redusert med 3 prosentpoeng til om lag 11 pst. i 2050.
Fleksibiliteten i ny alderspensjon vil på lang sikt ikke påvirke folketrygdens utgifter i særlig grad fordi pensjonen beregnes med sikte på at den samlede pensjonsutbetalingen til den enkelte skal være uavhengig av uttaksalder. Muligheten til å ta ut alderspensjon før 67 år fra 2011 kan imidlertid gi flere alderspensjonister i folketrygden og økte utgifter de første årene, som følge av at pensjonsutbetalingene skyves frem i tid. Dette vil imidlertid motsvares av lavere pensjonsutbetalinger senere. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor mange mellom 62 og 66 år som kommer til å ta ut full eller delvis alderspensjon fra folketrygden når fleksibel alderspensjon innføres. Reformen vil også gjøre det gunstigere å stå i arbeid etter 67 år, og flere kan dermed komme til å utsette pensjonsuttaket. Selv om valg av tidspunkt for pensjonsuttak ikke har så stor betydning for folketrygdens utgifter til alderspensjon over tid, vil høyere uttaksalder gi en større arbeidsstyrke.
Pensjonsreformen innebærer betydelige administrative forberedelser i Arbeids- og velferdsetaten. Det må blant annet etableres nye IKT-systemer og nye rutiner for håndtering av pensjoner. I forbindelse med pensjonsreformen legges det økt vekt på automatisering av saksbehandlingen og selvbetjeningsløsninger. Den enkelte skal kunne få en oversikt over sine opparbeidede pensjonsrettigheter, samt kunne beregne egen forventet pensjon basert på forutsetninger om blant annet framtidig inntekt og tidspunkt for pensjonsuttak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det i arbeidet med proposisjonen er gjennomført nye beregninger av fremtidige utgifter til alderspensjon i folketrygden, basert på Pensjonsforlik 2007. Flertallet har ingen merknader til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i denne innstillingen, samt til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).