1. Sammendrag
- 1.1 Innledning og bakgrunn
- 1.2 Fortsatt tidsbegrenset uførestønad i påvente av behandling av krav om ny tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven kapittel 12
I proposisjonen foreslås endring av folketrygdloven § 12-9 første ledd slik at den som har en tidsbegrenset uførestønad og har fremsatt nytt krav om uføreytelse, kan gis fortsatt stønad inntil saken er avgjort. Vedkommende gis rett til fortsatt stønad dersom kravet fremsettes innen tre måneder før utløpet av vedtaksperioden. Samtidig foreslås at det gis adgang til å treffe vedtak av kortere varighet enn dagens minsteperiode på ett år.
Proposisjonen må ses i sammenheng med St.prp. nr. 51 (2008–2009) om redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten. Forslaget inneholder det elementet som krever lovendring.
I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) ble ordningen med arbeidsavklaringspenger vedtatt. Det ble her lagt inn lovbestemmelser som sikrer at ingen skal bli stående uten inntektssikring i påvente av vedtak om overgang til uførepensjon. Som følge av utsettelsen av innføringen av arbeidsavklaringspenger foreslås det at tilsvarende ordning lovfestes for dem som i dag mottar tidsbegrenset uførestønad. Tilsvarende endringer gjennomføres i forskrift for mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger. Det er uholdbart at de som i god tid har satt frem krav om fornyet uføreytelse og ikke har fått behandlet kravet før den opprinnelige vedtaksperioden er utløpt, skal stå uten inntektssikring grunnet lang saksbehandlingstid. Arbeids- og velferdsetaten har i dag ikke hjemmel til å utbetale fortsatt stønad i ventetiden frem til nytt krav om uføreytelse er behandlet.
Permitteringsregelverket gir bedriftene mulighet til å redusere arbeidskraftkostnadene blant annet når etterspørselen svikter. Etter de forrige endringene, om forlengelse av permitteringsperioden til 52 uker med virkning fra 1. februar i år, og antall lønnspliktdager som er redusert fra ti til fem dager med virkning fra 1. april i år, har det kommet ytterligere innspill.
Partene i arbeidslivet har vært enige i de endringene som er gjennomført, men har ønsket ytterligere endringer for å øke fleksibiliteten ved bruk av permitteringer.
Permittering er i stor grad regulert i avtaleverket som gjelder mellom partene i arbeidslivet. Etter gjeldende regler vil avbrudd i en permitteringsperiode på grunn av arbeid i mer enn fire uker innebære ny permittering. Dette medfører blant annet nye lønnspliktdager etter lønnspliktloven. På bakgrunn av hva som anses som en ny permittering, gjelder tilsvarende regler om adgang til å gjenoppta dagpengeperioden etter avbrudd i permitteringen. Etter avbrudd som har vart i mer enn fire uker, må det fremmes nytt krav om dagpenger, med ny prøving av vilkår, nye ventedager osv. For at arbeidsgiver skal kunne fordele hele og delvise permitteringer på flere personer over lengre perioder uten å bli belastet med kostnadene med nye lønnspliktdager, vil avbruddsperioden bli vurdert utvidet til seks uker. Permitterte vil da kunne gjenoppta dagpengeperioden uten nye ventedager.
Departementet har ifølge folketrygdloven § 4-7 tredje ledd fullmakt til å gi forskrifter om rett til dagpenger under permittering, og vil fastsette forskrift om at kravet til arbeidstidsreduksjon skal være 40 prosent for permitterte. Utvidelse av avbruddsperioden, fastsettes ved endring av dagpengeforskriften § 6-4. Det vil være opp til partene i arbeidslivet å vurdere tilpasninger i Hovedavtalen på dette punktet. Endringene vil tre i kraft snarest mulig og ikke senere enn 1. juli 2009.
Etter folketrygdloven § 12-9 kan tidsbegrenset uførestønad gis i en periode fra ett til fire år. Stønadsmottaker vil på ny kunne fremsette krav om uføreytelse, enten ny periode med tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon.
Enkelte mottakere av tidsbegrenset uførestønad som i god tid har satt frem nytt krav om uføreytelse har opplevd at de ikke har fått behandlet kravet før den opprinnelige vedtaksperioden er utløpt. De det gjelder får etterbetaling dersom kravet blir innvilget. Det er imidlertid i dag ikke hjemmel til å gi ytelse i påvente av avgjørelse i ny sak.
Det er uheldig at lang saksbehandlingstid i noen tilfeller har medført at stønadsmottakere ved utløpet av vedtaksperioden har blitt stående uten ytelse inntil nytt krav er blitt behandlet.
Det foreslås at den som har en tidsbegrenset uførestønad og har fremsatt nytt krav om uføreytelse innen tre måneder før utløpet av vedtaksperioden, skal få rett til fortsatt stønad på uendrede vilkår inntil kravet er avgjort.
De som fremsetter krav senere enn tre måneder før utløpet av vedtaksperioden, kan ikke forvente at saken vil bli behandlet før stønaden opphører. Lang saksbehandlingstid gjør likevel at det vil kunne være behov for å ivareta også disse tilfellene. Etaten bør få hjemmel til å kunne gi fortsatt stønad frem til vedtak i ny sak foreligger. Slik stønad bør kunne gis fra utløpstidspunktet for vedtaket selv om nytt krav er fremsatt noe senere. Etter folketrygdloven § 22-13 tredje ledd vil en uføreytelse som hovedregel kunne gis for inntil tre måneder før krav ble fremsatt. De samme frister og vilkår for etterbetaling som gjelder kravet, må gjelde for fortsatt tidsbegrenset uførestønad i påvente av behandling av saken.
Det bør åpnes for mulighet til vedtak med kortere varighet enn ett år og det kan være hensiktsmessig at tidsperioden som innvilges tilpasses ikraftsettingstidspunktet for ordningen med arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009).
En fortsatt tidsbegrenset uførestønad i påvente av avgjørelsen i den nye saken vil ikke medføre økte kostnader mht. dem som får innvilget ytelse på ny. Når det gjelder dem som viser seg ikke å fylle vilkårene for en ny ytelse, vil en fortsatt stønad medfører økte kostnader. Det vil imidlertid ikke dreie seg om mange. De fleste krav om ny uføreytelse behandles før utløpet av gammel stønad, og de fleste tilfeller av tidsbegrenset uførestønad blir i dag forlenget med ny tidsbegrenset stønad eller varig uførepensjon. Endringene vil kun gjelde frem til arbeidsavklaringspenger er innført, og rettstilstanden vil da være i tråd med forslaget.
Når stønadsmottaker gis fortsatt stønad, vil det medføre færre henvendelser til etaten, slik at færre ressurser brukes på å administrere sakene.