1. Innledning
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår i proposisjonen lovendringer som skal legge til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning i kommuner og fylkeskommuner.
Kommunene er berørt av de allmenne, samfunnsmessige utfordringene knyttet til etikk og samfunnsansvar. Departementets arbeid med etikk i kommunesektoren og lovforslagene som fremmes i proposisjonen, har også sin bakgrunn i uheldige enkelthendelser i kommuner de siste årene. Departementet understreker at forslagene i proposisjonen ikke bygger på en forventning om at lovendringer alene kan hindre uheldige hendelser i framtiden, men gjennom hensiktsmessig regelverk kan staten legge til rette for etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet. Samtidig er det grunn til å understreke at god etisk praksis i kommunal virksomhet er kommunenes eget ansvar.
I august 2006 satte departementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle kartlegge regler av betydning for etiske forhold i kommunesektoren. Arbeidsgruppens rapport ble lagt fram i mars 2007. Denne rapporten var utgangspunktet for høringsnotatet som proposisjonen bygger på. Departementet mottok 112 realitetsuttalelser.
Departementet inviterte i august 2006 utvalgte eksperter og organisasjoner til å delta i "Forum for etikk i kommunesektoren". Med forumet ble det skapt en møteplass for å dele erfaringer, synspunkter og forslag til tiltak knyttet til etikk i kommunesektoren.
Gjennom de mange aktivitetene i enkeltkommuner og -fylkeskommuner og i regi av KS, blir det etter departementets vurdering tydelig at kommunesektoren er i stand til å ta det ansvaret den har for å arbeide mot misligheter og uetisk atferd.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har varslet at det vil legge fram en stortingsmelding om forvaltningspolitikken som blant annet vil ta opp spørsmål rundt forvaltningens verdigrunnlag. Departementet har også varslet at det vil bli lagt fram en stortingsmelding om offentlige anskaffelser. Begge disse meldingene vil ha relevans for kommunal sektor.
Habilitetsbestemmelsen i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e har et unntak som innebærer at ledere og styremedlemmer i offentlig eide selskaper ikke blir inhabile i samme utstrekning som personer med tilsvarende tilknytning til privateide selskaper. Departementet foreslo i høringsnotatet å oppheve unntaket i § 6 første ledd bokstav e for selskaper som er helt ut eid av stat eller kommune. Selv om et flertall i høringen gikk inn for å oppheve unntaket, høstet forslaget også motstand. På bakgrunn av høringen ser departementet behov for å avklare nærmere de praktiske konsekvensene av forslaget om å oppheve unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e, særlig knyttet til i hvilke tilfeller inhabilitet vil inntre. Departementet vil derfor ikke fremme noe forslag i denne omgang, men vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte på et senere tidspunkt.
Departementet vil også komme tilbake til spørsmålet om revidering av kommunelovens bestemmelser om møteoffentlighet på et senere tidspunkt.
Departementet foreslo i høringsnotatet en mindre endring om at den som reviderer for kommunen skulle gis innsynsrett overfor kommunens private avtaleparter i samme utstrekning som kommunen selv kan kreve innsyn. Forslaget bygget på bestemmelsen i lov om Riksrevisjonen § 12 fjerde ledd. Departementet har ikke funnet å ville følge opp forslaget i høringsnotatet nå fordi det er behov for klarhet med hensyn til hvordan en eventuell innsynsrett skal avgrenses.
I forbindelse med drøftelsen i høringsnotatet av forslaget om strengere habilitetsregler, ba departementet om høringsinstansens syn på hvorvidt det burde innføres valgbarhetsbegrensninger for ordfører og varaordfører til styret i kommunalt eide selskaper. Departementet merker seg at et flertall av høringsuttalelsene gikk imot valgbarhetsbegrensninger. Etter departementets vurdering kan rolleklarhet oppnås på andre måter enn ved innføring av valgbarhetsbegrensninger. Departementet vil dermed ikke foreslå de nevnte valgbarhetsbegrensningene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) foreslår lovendringer som skal legge til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Komiteen vil peke på at regjering og storting har et ansvar for at regelverket inneholder nødvendige og hensiktsmessige reguleringer. Samtidig må det understrekes at kommunene selv har et ansvar for god etisk praksis i sin virksomhet. Komiteen har merket seg at en undersøkelse viser at nesten 3 av 4 kommuner har etiske retningslinjer for sin virksomhet og at 15 av 17 fylkeskommuner som svarte på undersøkelsen har slike retningslinjer.
Komiteen støtter Regjeringens vurderinger rundt habilitetsregler for ledere og styremedlemmer i kommunalt eide selskaper og valgbarhet til styret i kommunalt eide selskaper.
Komiteen viser til at det ble avholdt komitéhøring i saken 4. februar 2009.