Departementets lovforslag gjelder demokratireformen i Den norske kirke, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, og den politiske avtalen 10. april 2008 mellom alle sju politiske partier om rettslig regulering av forholdet mellom stat og kirke. Avtalen, som gjelder ut stortingsperioden 2009–2013, forutsetter at det gjennomføres en reform som gir kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene, samt at reformen gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevig-utvalgets innstilling fra 2008, Styrket demokrati i Den norske kirke. Proposisjonen tar også opp en styrking av presesfunksjonen i Bispemøtet.

Departementet går inn for at det gjennomføres forsøk med nye valgordninger under de kirkelige valgene i 2009. Hva angår administrativ og økonomisk oppfølging av dette, vises til St.prp. nr. 39 (2008–2009).

Departementet foreslår en ny forsøkshjemmel i kirkeloven. Lovbestemmelsen gir rettslig grunnlag for utprøving av de konkrete ordningene som Kirkemøtet har vedtatt. Etter forslaget til et nytt siste ledd i kirkeloven § 24 heter det at

"Kirkemøtet kan gi regler om forsøk som innebærer at Kirkemøtet og bispedømmerådene skal velges og sammensettes på en annen måte enn det som følger av §§ 23 og 24. Slike regler skal godkjennes av departementet."

En slik hjemmel trengs fordi forsøkene også innebærer endret sammensetning av bispedømmerådene og Kirkemøtet.

I lovforslaget gis Kirkemøtet ansvaret for å vedta nærmere regler om valgordningsforsøk. Dette er i tråd med dagens ordning og myndighetsfordelingen mellom Stortinget og Kirkemøtet på dette feltet. Departementet viser til at demokratireformen bygger på kirkelige initiativ og ønsker, og at den gjennomføres i nært samarbeid med kirkelige organer. Forslaget er i samsvar med Bakkevig-utvalgets forslag, og Kirkemøtet har gitt det sin tilslutning.

Departementet mener i likhet med Bakkevig-utvalget at Kirkemøtets vedtak om valgregler bør gjøres betinget av godkjenning i departementet. Bakgrunnen for dette er at Kirkemøtet generelt ikke har adgang til å fatte vedtak som direkte pålegger stat og kommune økte økonomiske forpliktelser.

Departementet anfører at de foreslåtte endringene i kirkeloven i denne omgang kan sies å ha et teknisk preg. Når forsøkene i 2009 og 2011 er gjennomført og evaluert, kan en komme tilbake til hvordan de rettslige rammene for kirkelige valg skal fastlegges med et mer langsiktig siktemål.

Proposisjonen inneholder også en omtale av presesfunksjonen i Bispemøtet. Bakkevig-utvalget tok til orde for å styrke presesfunksjonen, for eksempel ved å opprette et tolvte bispeembete. Bispemøtet har bedt departementet ta initiativ til å etablere et tolvte bispeembete i Den norske kirke med presesfunksjonen som hovedoppgave, jf. Bispemøtets sak 03/09, og samtidig påpekt at det er mange spørsmål som må utredes nærmere. Kirkemøtet har uttrykt støtte til å styrke rammebetingelsene for preses og en vurdering av å opprette et tolvte embete, med henvisning til balansen mellom embete og råd i kirkeordningen og at oppgaven som preses er så arbeidskrevende at både bispetjenesten i eget bispedømme og selve presesfunksjonen blir skadelidende.

Departementet uttaler i proposisjonen at det er innstilt på å styrke presesfunksjonen, og at opprettelse av et tolvte bispeembete ikke krever endring i kirkeloven.