Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at det i proposisjonen fremmes forslag til endringer i energiloven knyttet til innføring av energimerking av bygninger og regelmessig energivurdering av kjeler og klimaanlegg. Ordningene som innføres, skal bidra til norsk gjennomføring av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygninger (bygningsenergidirektivet).

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 79 (2003–2004) la frem tilråding om å innlemme bygningsdirektivet i EØS-avtalen, og at Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 45 (2004–2005).

Komiteen viser til at energimerking av bygninger skal gi eiere, leietakere og bygningskjøpere informasjon om energibruken i bygninger de disponerer. Komiteen legger til grunn at dette vil gi større interesse for å gjennomføre konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse selges eller leies ut. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning.

Komiteen viser til at energibruken i bygningsmassen utgjør noe over 80 TWh pr. år. Det er derfor etter komiteens mening et betydelig potensial for energisparing gjennom mer effektiv energibruk i bygninger. En forutsetning for å kunne utvikle mer energieffektive bygninger er at kunnskap om bygningene og om mulige tiltak er tilgjengelige.

Komiteen mener at energitilstanden i bygningen er en viktig verdiindikator ved en bygning eller bolig i forbindelse med salg eller utleie, i likhet med andre opplysninger i takstdokumenter for bygningen eller boligen. I dag gir tilstandsrapporter og takstdokumenter normalt et visst grunnlag for å bedømme energitilstanden, men det gis sjelden en systematisk og pedagogisk oppbygget vurdering. Innføring av en energimerkeordning vil bidra til å bedre grunnlaget for å vurdere bygningers energitilstand. Bygningen vil få en energiattest som blant annet rangerer bygningen etter behovet for levert energi. Attesten vil også inneholde en beskrivelse av bygningers oppvarmingssystem med en tilhørende indikator for hvor mye av varmebehovet og varmtvannsbehovet som kan dekkes med fornybar energi og lave klimagassutslipp.

Komiteen forstår dette slik at oppvarmingsmerket skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass.

Komiteen viser til at energimerkingen skal resultere i at alle boliger og yrkesbygninger under 1 000 m2 som selges eller leies ut, får en energiattest. Likeså skal alle yrkesbygninger over 1 000 m2 alltid ha en energiattest. Yrkesbygninger omfatter også offentlige bygninger. Energiattesten gir en samlet fremstilling av de egenskaper ved bygningen, oppvarmingsløsningen og ventilasjonssystemet som har størst betydning for bygningers behov for levert energi ved et standardisert bruksmønster. De bygningsspesifikke dataene danner grunnlaget for energimerket, tiltakslisten og oppvarmingsmerket som er en indikator for andel fornybar energi som kan benyttes til oppvarming og vannvarming.

Komiteen har merket seg at departementet foreslår å legge levert energi til grunn for energimerket, og slutter seg til dette. Levert energi er en beregnet størrelse som angir nødvendig energimengde levert til bygningen. Levert energimengde er den indikator for energimengde som ligger nærmest det som en etter et standardisert bruksmønster må kunne påregnes å kjøpe.

Komiteen mener det er viktig at energimerkingen gjennomføres på en enkel og ubyråkratisk måte, og at det er viktig å velge et energimerke som lett kommuniserer bygningers energitilstand. Komiteen har merket seg at departementet legger opp til å basere energimerket for bygninger på det samme symbolet som er kjent fra energimerking av hvitevarer. Pilenes lengde og farge, sammen med bokstavkarakteren, indikerer karakteren. Karakter A er den beste karakteren. Komiteen mener at departementet har valgt en fornuftig løsning ved å benytte allerede kjente og innarbeidede symboler for energimerking.

Komiteen mener at det er viktig at beregningene av bygningers og boligers energitilstand skal skje slik at energiattestene er mest mulig sammenlignbare og at vurderingene, inkludert karakteren, gir tillit i markedet. Beregningene av bygningers energitilstand vil i all hovedsak skje med den nye standarden NS 3031 "Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data", og på den måten sikre at de samme prinsipper for beregning brukes for forskjellige bygninger, og at grunnlaget for energimerkingen og vurderingen av byggeforskriftenes energikrav langt på vei er de samme. Komiteen har videre merket seg at et felles web-verktøy også vil sikre at utstedelse av energiattester skjer fra ett sted og at de lagres i en felles database. Et annet viktig mål for web-verktøyet er å gjøre det mulig både for lekfolk og eksperter å gjennomføre energimerkingen uten store kostnader. Eieren vil selv stå som ansvarlig for de data som rapporteres inn i systemet, og vil i prosessen bekrefte at disse opplysningene er riktige.

Komiteen har merket seg høringsuttalelsen fra Huseiernes Landsforbund der det fremheves at de mener det er positivt at man ved innføring av energimerking av bygninger foreslår at en løsning med web-basert verktøy skal tas i bruk der nødvendig dokumentasjon skal legges inn. Dette kan ifølge Huseiernes Landsforbund tyde på at en i forslaget til lovendring søker etter rimelige og ubyråkratiske løsninger på kravet om energimerking i EUs direktiv. Komiteen slutter seg til disse vurderingene.

Komiteen viser til at de nye reglene om bygningers energitilstand og energivurdering av tekniske anlegg foreslås tatt inn som et nytt kapittel i energiloven, og slutter seg til dette.