Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i energiloven knyttet til innføring av energimerking av bygninger og regelmessig energivurdering av kjeler og klimaanlegg. Ordningene som innføres, skal bidra til norsk gjennomføring av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygninger (bygningsenergidirektivet), jf. St.prp. nr. 79 (2003–2004), hvor det ble lagt fram tilråding om å slutte seg til EØS-komiteens avgjørelse om å innlemme bygningsenergidirektivet i EØS-avtalen, og Stortingets tilslutning i Innst. S. nr. 45 (2004–2005).

Det foreslås en utvidelse av virkeområdet i energiloven § 1-1, slik at energiloven også kommer til anvendelse på bruk av energi. Dette vil bringe lovens materielle virkeområde i samsvar med formålsbestemmelsen og lovens tittel. Det foreslås innført ordninger for energimerking av bygninger og boliger, og energivurdering av kjeler og klimaanlegg. Gjennomføringen av regelverket gjør det nødvendig å innføre to nye legaldefinisjoner i nåværende § 1-3 om definisjoner.

Det foreslås å innføre et nytt kapittel 8 i energiloven som omhandler bygningers energitilstand og energivurdering av tekniske anlegg til gjennomføring av bestemmelsene i direktivet. Som følge av dette foreslås det samtidig en omnummerering av nåværende kapittel 5A, 5B, 6, 7 og 8. Med tekniske anlegg menes kjeler, varmeanlegg med kjel og klimaanlegg i bygninger. Kjeler og klimaanlegg er tekniske installasjoner som krever regelmessig vedlikehold for å fungere optimalt. Lovforslaget innfører plikt til regelmessig energivurdering av kjelanlegg. Grensen vil bli satt ved nominell nytteeffekt over 20 kW.

Videre foreslås det en endring av straffebestemmelsen i nåværende § 7–5 som innebærer at brudd på nytt kapittel 8 til gjennomføring av direktivet, ikke medfører straffeansvar etter denne bestemmelsen.

Departementet viser til at energimerkingen av bygninger skal sikre bygningseiere, leietakere og andre aktører i eiendomsmarkedet grunnleggende informasjon om energitilstanden til bygningen. Bygningens energitilstand vil slik bli en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og leie. For at energimerkingen skal bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet, er det viktig å involvere de berørte aktivt og gjennom målrettet informasjonsvirksomhet bidra til at merkeprosessen anerkjennes som nyttig.

Departementet viser videre til at energibruken i bygningsmassen utgjør noe over 80 TWh per år. En forutsetning for å kunne utvikle mer energieffektive bygninger, er at kunnskap om bygningene og om mulige tiltak er tilgjengelig. Energimerking av bygninger skal gi kjøpere av bygninger, bygningseiere og leietakere informasjon om bygningens energitilstand. Energimerking vil være obligatorisk for yrkesbygninger over 1 000 m2, samt mindre bygninger eller boliger som selges eller leies ut. Yrkesbygninger omfatter også offentlige bygninger.

Innføringen av en energimerkeordning vil bidra til å bedre grunnlaget for å vurdere bygningenes energitilstand. Bygningen vil få en energiattest som blant annet rangerer bygningen etter behovet for levert energi. Attesten vil også inneholde en beskrivelse av bygningens oppvarmingssystem med en tilhørende indikator for hvor mye av varmebehovet og varmtvannsbehovet som kan dekkes med fornybar energi og lave klimagassutslipp.

Energimerkeordningen skal være et supplement til andre ordninger som stimulerer til mer effektiv energibruk. Dette påpekes også av flere høringsinstanser som viser til behovet for en kostnadseffektiv gjennomføring av ordningene. I dag finnes det ikke ordninger som sikrer en systematisk gjennomgang av bygningers energitilstand.

Forvaltningen av energilovens bestemmelser om bygningers energitilstand skal ligge hos NVE. Det vil være naturlig å samordne prosessen med energimerking av nye bygninger med den kommunale byggesaksbehandlingen og det regelverket bygningsmyndighetene forvalter. Energivurderingen av klimaanlegg bør samordnes med miljømyndighetenes tiltak. Det legges opp til at informasjonsvirksomheten skal koordineres med Enovas informasjonsvirksomhet. Dersom det innføres en obligatorisk tilstandsvurdering ved salg av boliger, tas det sikte på å samordne energimerkingen med denne.

Departementet viser til at lovforslaget innebærer krav om at bygningseiere må legge fram energiattest ved salg eller utleie av bygning og dessuten krav til regelmessig merking av yrkesbygg uavhengig av salg og utleie.

Departementet mener at overtredelsesgebyr er hensiktsmessig som sanksjon. Administrativt overtredelsesgebyr står etter departementets oppfatning i et rimelig forhold til de overtredelser det kan være snakk om på dette området, og at det er mer egnet enn bøtestraff.

Manglende eller feilaktig energimerking ved salg eller utleie av bygning vil være et spørsmål som må løses mellom partene ut fra privatrettslige regler. Manglende energimerking vil hovedsakelig kunne gi kjøper eller leietager grunnlag for krav på privatrettslig grunnlag etter for eksempel avhendingslova og husleieloven.

Det er lagt opp til at nye bygninger og bygninger som rehabiliteres skal energimerkes i forbindelse med byggesaksprosessen. Den ansvarlige må dokumentere at bygningen tilfredsstiller energikravene i teknisk forskrift. Det legges til grunn at tilsvarende dokumentasjon vil være tilstrekkelig også for energimerkingen. Det forventes derfor svært små tilleggskostnader knyttet til energimerkingen av slike bygninger.

Energivurdering av tekniske anlegg vil også medføre kostnader for bygningseier. Dette gjelder imidlertid først og fremst for den delen av bygningsmassen hvor det i dag ikke gjennomføres slike energivurderinger.