Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til lov om endringer i tobakksskadeloven. Forslaget gjelder endringer i reglene om reklame og vil medføre endringer i forskrift 15. desember 1995 nr. 989 om forbud mot tobakksreklame m.v. (reklameforskriften). Forslagets hovedinnhold er et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr på utsalgssteder.

I tillegg foreslås enkelte mindre endringer i tobakksskadeloven som i hovedsak er kodifiseringer av gjeldende rett som foreslås for at lovteksten i størst mulig grad skal gjenspeile dagens rettstilstand. Det foreslås også at loven omstruktureres, og at det inntas overskrifter til hver enkelt bestemmelse.

Som bakgrunn for forslaget vises det til at Regjeringen i "Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010" har satt som mål at andelen unge som røyker, skal halveres i løpet av fem år, og at økningen i snusbruk skal stanses. I strategiplanen heter det at et forslag om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder bør utredes som et mulig salgsbegrensende tiltak.

Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) har utredet forslaget og kom med sin anbefaling i en rapport av 1. november 2006. Av rapporten framgår det at direktoratet mener at dagens godt synlige utstilling av tobakksvarer på utsalgsstedene fungerer som reklame. Direktoratet konkluderer med at et forbud mot synlig oppstilling vil føre til at tobakkspakkenes reklamefunksjon reduseres. Etter direktoratets vurdering vil et slikt forbud ha en særlig gunstig forebyggingseffekt overfor unge som ikke røyker eller snuser, og overfor personer som forsøker å slutte eller har sluttet å bruke tobakksvarer. Direktoratet mener derfor at et forbud mot synlig oppstilling vil være et hensiktsmessig og effektivt tobakksforebyggende tiltak særlig for ungdom.

Tobakksskadeloven oppstiller i § 2 et totalforbud mot reklame for tobakksvarer. Det samme gjelder for piper, sigarettpapir og sigarettrullere. Ved forskrift 15. desember 1995 nr. 989 (reklameforskriften) § 8 nr. 5 er det gjort unntak for "oppstilling av tobakksvarer inne i utsalgslokalet i den utstrekning slik plassering er hensiktsmessig for en rasjonell omsetning". Videre er følgende unntak gjort i reklameforskriften § 9 annet ledd: "Piper, munnstykker, sigarettpapir, sigarettrullere, askebegere og annet røykeutstyr, samt imitasjoner av tobakksvarer og røykeutstyr kan kun stilles ut i butikk/forretning når vilkårene i forskriftens § 8 nr. 5 er oppfylt."

Det redegjøres for reguleringer i Island, Irland, Australia, Canada og Thailand.

Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet et høringsnotat der det ble foreslått inntatt en egen bestemmelse i tobakksskadeloven om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder og enkelte andre endringer i tobakksskadeloven. Forslaget ble sendt på høring i mars 2007 med høringsfrist i juni samme år. Det innkom 47 høringssvar med merknader.

Departementet legger på bakgrunn av en kunnskapsoppsummering fra SIRUS til grunn at tilgjengelig kunnskap om reklame og reklamens effekt har overføringsverdi til synlig oppstilling av tobakksvarer. Departementet mener synlig oppstilling utgjør en ikke ubetydelig kjøpspåvirkning, og at forbud mot synlig oppstilling vil være et egnet virkemiddel for å hindre slik påvirkning.

Siden en fremdeles har begrenset kunnskap om effekten av et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer, mener departementet at det bør gjennomføres en evaluering av tiltaket.

I høringsnotatet ble det foreslått at forbudet mot synlig oppstilling skulle gjelde på utsalgssteder. Spesialforretninger for tobakk ble foreslått unntatt fra forbudet.

Departementet mener at alle steder hvor tobakksvarer og/eller røykeutstyr selges, skal omfattes av begrepet "utsalgssted", dvs. at også andre utsalgssteder enn de tradisjonelle, slik som konserter, utstillinger og festivaler som er arenaer hvor særlig ungdom samles, omfattes av forbudet. Forbudet omfatter også midlertidige utsalgssteder og utsalgssteder som ikke er knyttet til lokaler, transportmidler eller lignende.

Det foreslåtte forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr på utsalgssteder innebærer ingen endring i rettstilstanden når det gjelder forbudet mot reklame for tobakksvarer på Internett. Når det gjelder røykeutstyr, blir det imidlertid nå helt klart at man heller ikke kan reklamere for denne typen varer på Internett.

I høringsnotatet ble spesialforretninger for tobakk beskrevet som utsalgssteder "som hovedsakelig selger tobakksvarer og røykeutstyr". Slike utsalgssteder ble foreslått unntatt fra forbudet. Det uttales at kriteriet om at utsalgsstedet "hovedsakelig" må selge slike varer, må tolkes strengt, og at dersom utsalgsstedet på grunn av sitt varesortiment i mer enn ubetydelig utstrekning må forventes benyttet av andre enn kunder som har til hensikt å kjøpe tobakksvarer eller røykeutstyr, er ikke utsalgsstedet å betrakte som en spesialforretning i lovens forstand. Departementet vil vurdere behovet for en nærmere regulering av rekkevidden av unntaket for spesialforretninger i forskrift.

Departementet understreker at forslaget om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder også omfatter taxfree-utsalg ved flyplasser.

Departementet foreslår at forbudet mot synlig oppstilling skal gjelde for tobakksvarer og røykeutstyr, imitasjoner av slike varer og for automatkort. Begrepet "tobakksvarer" skal forstås på samme måte som i tobakksskadeloven § 1, som varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såframt de helt eller delvis består av tobakk.

At synlig oppstilling av tobakksvarer forbys, innebærer at reklameforskriften § 8 nr. 5 må oppheves idet denne bestemmelsen gjør unntak fra reklameforbudet for oppstilling av slike varer.

At røykeutstyr omfattes av forbudet, innebærer at reklameforskriften § 9 annet ledd må oppheves idet denne bestemmelsen gjør unntak fra reklameforbudet for oppstilling av slike varer.

Etter departementets vurdering vil kostnadene og de praktiske utfordringene knyttet til omlegging av vareplassering som følge av det foreslåtte forbudet være overkommelige for utsalgsstedene.

Etter departementets vurdering bør det gis en overgangsperiode som gir utsalgssteder som ønsker å gjøre forholdsvis omfattende endringer, mulighet til dette. En overgangsperiode på seks måneder vil etter departementets vurdering gi utsalgsstedene tilstrekkelig tid til både å finne og gjennomføre hensiktsmessige løsninger.

Det blir i proposisjonen gjort en vurdering av hvorvidt det aktuelle rettsområdet er regulert i EØS-rettslig sekundærlovgivning, og en vurdering av forholdet til EØS-avtalens artikkel 11, artikkel 13, EØS-avtalens konkurranseregler og retten til ytringsfrihet etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10.

Det konkluderes med at de foreliggende forslagene ikke er i strid med gjeldende EØS-regelverk.

Departementet ønsker å gjøre tobakksskadeloven mer brukervennlig ved hjelp av overskrifter til hver enkelt bestemmelse, og ved å endre noe på strukturen i loven. Departementet foreslår også presiseringer av enkelte bestemmelser for å avhjelpe uklarheter knyttet til den gjeldende lovteksten.

Departementet foreslår at tobakksskadeloven § 5 tredje ledd, som forbyr salg av tobakksvarer fra automat, skal skilles ut fra § 5 for øvrig og tas inn som en egen paragraf. Departementet foreslår videre en justering av ordlyden for å tydeliggjøre at forbudet mot salg fra automat kun gjelder for selvbetjente automater og ikke for løsninger der kunden kjøper automatkort e.l. i kassen og deretter selv henter tobakksvarene fra en automat. Det foreslås også en presisering av at automatkort må gis en nøytral utforming. Endelig foreslås det at departementet gis adgang til å gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av den foreslåtte bestemmelsen ved forskrift.

For å unngå tolkningstvil og for å gjøre tobakksskadeloven mer brukervennlig mener departementet at det er hensiktsmessig å endre ordlyden i tobakksskadeloven § 2 slik denne omfatter også "annet røykeutstyr" og at en definisjon av "røykeutstyr" tas inn i loven.

Departementet foreslår at forbudet mot gratis utdeling av tobakksvarer presiseres og skilles ut i en egen bestemmelse.

Departementet foreslår å innta en ny bestemmelse i tobakksskadeloven som forbyr bruk av spesielle rabatter ved salg av tobakksvarer til forbruker.

Det er i dag Helsedirektoratet som fører tilsyn med at reklameforbudet og reglene om merking av tobakksvarer etterleves, jf. tobakksskadeloven § 8. Det er etter departementets vurdering hensiktsmessig at direktoratet på samme måte gis ansvar for å føre tilsyn med forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder, forbudet mot gratis utdeling av tobakksvarer til forbruker, forbudet mot omsetning av tobakksvarer med rabatt og forbudet mot salg av tobakksvarer fra selvbetjent automat. Det foreslås derfor at direktoratet får tilsynsansvar for samtlige av de ovennevnte forbud.

Det foreslås at tobakksskadeloven § 8 annet til fjerde ledd som gir Helsedirektoratet hjemmel til å pålegge retting og fastsette tvangsmulkt ved brudd på reklameforbudet og merkebestemmelsene, utvides til også å omfatte brudd på de øvrige forbud som foreslås.

Forslaget om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr innebærer at de fleste utsalgssteder må flytte, bygge om eller på annen måte tilpasse eksisterende utstillingsmontre og oppbevaringsløsninger for tobakksvarer og røykeutstyr. Størrelsen på kostnadene dette medfører for det enkelte utsalgssted avhenger i stor grad av hvilken løsning utsalgsstedet velger for å etterleve forbudet. Etter departementets vurdering kan imidlertid forbudet etterleves med enkle virkemidler og lave kostnader for de aller fleste utsalgssteder. Det forventes ikke at forslaget vil medføre administrative konsekvenser av betydning for utsalgsstedene.

Forslaget om at automatkort må være nøytralt utformet, kan medføre visse kostnader for utsalgssteder som har tatt slike kort i bruk.

De øvrige endringsforslagene vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning ettersom disse er presiseringer av eksisterende bestemmelser som ikke innebærer endringer i rettstilstanden.

Den utvidelsen av anvendelsesområdet for straffebestemmelsen som lovforslaget innebærer, vil, slik departementet ser det, ikke innebære noen økning av betydning når det gjelder arbeidsmengde for politi- og rettsmyndigheter.