Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i kommunehelsetjenesteloven. Endringsforslaget vil gi hjemmel til å innføre en inspeksjonsordning for virksomheter med innretninger som utgjør en større risiko for negativ helsepåvirkning.

Det vises til at legionellautbruddet i Østfold forsommeren 2005, der 10 personer døde, avdekket mangelfull kjennskap til regelverket for innretninger som kan spre legionella. Det påpekes at mange virksomheter hadde for dårlige rutiner for kontroll og vedlikehold og liten kunnskap om smittekilder og smittefare. Kommunene har også vært usikre på hvilken aktivitetsplikt de har overfor meldepliktige virksomheter.

I etterkant av utbruddet fastsatte Sosial- og helsedirektoratet (nåværende Helsedirektoratet) med hjemmel i smittevernloven en midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av legionella via aerosol.

Høsten 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å foreta en grundig gjennomgang av gjeldende regelverk, herunder dagens tilsynsordning, med utgangspunkt i problemstillinger som reiste seg i forbindelse med utbruddet i mai 2005. Arbeidet resulterte i flere forslag til tiltak, og de tiltakene som forutsetter endringer i regelverket, ble sendt på høring med høringsfrist i mai 2007. Departementet har mottatt 67 høringsuttalelser.

Det redegjøres for relevante bestemmelser i gjeldende rett slik de framkommer i kommunehelsetjenesteloven, forskrift om miljørettet helsevern, forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu og smittevernloven. Videre redegjøres det for lovgivning der private ordninger supplerer offentlig tilsynsorgan, som akvakulturloven med tilhørende forskrift, forskrifter knyttet til krav om periodisk kontroll av kjøretøyer (EU-kontroll) og forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) der det er gitt nærmere bestemmelser om kontroll med heiser og andre løfteinnretninger.

Det redegjøres også for regulering av virksomheter som kan spre legionella, i Sverige, Finland, Danmark, Island, England og Nederland og for relevant EU-regelverk.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å styrke kontrollen med de innretninger som har høyest risiko for å spre legionella via aerosol. Innføring av en inspeksjonsordning for kjøletårn og luftskrubbere vil etter departementets vurdering bidra til å sikre et mer stabilt kompetansenivå hos tilsynsmyndigheter og virksomheter. Departementet mener at gjennom en ordning der de innretningene med størst smitte- og spredningspotensial i tillegg får en nærmere vurdering fra akkrediterte inspeksjonsorganer, vil man bedre kunne forebygge større utbrudd av legionella.

Departementet foreslår at kommunehelsetjenesteloven endres slik at den gir hjemmel for å pålegge at nærmere bestemte virksomheter får plikt til å innhente vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan. Innføring av en inspeksjonsordning forutsetter at det gis nærmere regler i forskrift. En inspeksjonsordning vil bli et supplement til de øvrige kravene og virkemidlene i loven og skal kun benyttes for de virksomhetene som utgjør større helserisiko. Kommunen skal fortsatt ha tilsynsansvaret.

Det framholdes at hvorvidt inspeksjonsorganets arbeid skal resultere i en inspeksjonsrapport eller et inspeksjonssertifikat, vil ha betydning for forholdet mellom inspeksjonsorganet og kommunen. Departementet går inn for at den foreslåtte ordningen for kjøletårn og luftskrubbere skal resultere i en inspeksjonsrapport. Departementet mener at selv om løsningen med inspeksjonssertifikat kan være en mindre ressurskrevende løsning for kommunene enn inspeksjonsrapport på kort sikt, vil dette kunne ha negative konsekvenser på lengre sikt. Med inspeksjonsrapport vil kommunene ha en mer aktiv rolle overfor de virksomhetene som har høyest sprednings- og smittepotensial, enn om inspeksjonen skal resultere i et inspeksjonssertifikat. Videre vil en oppfølging av en rapport ha nær tilknytning til den rollen kommunen har som tilsynsorgan med myndighet til å pålegge granskning, retting, stansing og tvangsmulkt i henhold til kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a.

Departementet foreslår at kommunen gis hjemmel i kommunehelsetjenesteloven § 4a-7 til å pålegge virksomhet å innhente tredjepartsvurdering, dersom dette vurderes å være nødvendig og forholdsmessig.

Forslagene i proposisjonen har ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser, da loven kun gir hjemmel for å gi nærmere forskrifter om akkrediterte inspeksjonsorganer. Det framholdes at dersom ordningen innføres for virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere, vil disse måtte kjøpe inn kompetanse fra en aktør som er akkreditert for oppdraget. I henhold til Helsedirektoratets vurderinger er det avhengig av type innretning anslått en kostnad per gang på 20 000 kroner for innretninger som kjøletårn og luftskrubbere. Helsedirektoratet har utført beregninger som tilsier at tiltakene med overveiende sannsynlighet er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det påpekes at kommunene som tilsynsorgan ikke kan påregne at innføring av akkrediterte inspeksjonsorganer vil innebære noen ressursbesparelse, siden kommunen fortsatt skal være tilsynsorgan, og ordningen skal komme i tillegg til dagens system.