7. Interne rutiner og systemer mv.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag vedrørende kontroll- og kommunikasjonsrutiner med enkelte justeringer. Det foreslås at bestemmelsen om at rapporteringspliktige skal påse at kontroll- og kommunikasjonsrutiner er kjent for filialer og datterselskaper etablert i stater utenfor EØS flyttes til egen bestemmelse om slike filialer og datterselskaper i lovforslaget § 26.
Det understrekes at forhandlere er i en spesiell situasjon ved at de kun omfattes av loven når de utfører kontanttransaksjoner over 40 000 kroner, men de vil i disse tilfellene omfattes fullt ut. Forhandlere av gjenstander er en svært uensartet gruppe og krav til kontroll- og kommunikasjonsrutiner må tilpasses den enkelte forhandlers virksomhet. Sentrale deler av lovforslaget omhandler rapporteringspliktiges plikter der det foreligger etablerte kundeforhold. Dette vil i utgangspunktet ikke være aktuelt for forhandlere, i og med at de normalt kun utfører enkeltstående transaksjoner. Kravet til kontroll- og kommunikasjonsrutiner må tilpasses dette. For den "typiske" forhandler forventes det at foretaket minst har rutiner med hensyn til hvordan man skal håndtere situasjoner med kontantsalg dersom slike situasjoner oppstår. Rutiner og opplæring må minst omfatte bestemmelsene om plikt til å bekrefte identiteten ved legitimasjon og rapportering av mistenkelige transaksjoner til Økokrim.
Det vises til lovforslaget § 23.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre regelen om at finansinstitusjoner skal ha elektroniske overvåkningssystemer. Departementet slutter seg også til forslaget om at departementet har adgang til i forskrift å pålegge andre rapporteringspliktige å etablere elektroniske overvåkningssystemer. Det vises til lovforslaget § 24.
Utvalget foreslår at det innføres plikt for rapporteringspliktige som nevnt i lovforslaget § 4 første ledd å ha systemer som muliggjør raske og fullstendige svar på forespørsler fra Økokrim eller tilsynsmyndighet om hvorvidt de har eller i løpet av de siste fem år har hatt kundeforhold til konkrete personer og om kundeforholdets art, jf. utvalgets lovforslag § 24. Med tilsynsmyndighet menes her den myndighet som fører tilsyn med den rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, noe som i de fleste tilfeller vil være Kredittilsynet.
Utvalget legger til grunn at rapporteringspliktige vil ha stor frihet ved valg av løsninger for etablering av systemer som nevnt ovenfor. Det sentrale vil være at den rapporteringspliktige raskt kan fremskaffe den nødvendige informasjon om de aktuelle personer. Utvalget antar at den mest praktiske løsning normalt vil være søkbare, elektroniske databaser over kundeforhold. Slike elektroniske databaser anvendes allerede av en rekke rapporteringspliktige.
Departementet slutter seg til uvalgets forslag om systemer for oversikt over kundeforhold. Det vises til lovforslaget § 25.
Departementet slutter seg til uvalgets forslag om plikt for finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige som nevnt i forslaget § 4 første ledd til å påse at filialer og datterselskaper etablert i stater utenfor EØS anvender tilsvarende tiltak for kundekontroll, løpende oppfølging og oppbevaring. Det foreslås i tillegg at rapporteringspliktige skal påse at filialer og datterselskaper etablert i stater utenfor EØS er kjent med kontroll- og kommunikasjonsrutiner som beskrevet i lovforslaget § 23. Utvalget foreslo tilsvarende bestemmelse i utvalgets lovforslag § 22.
Det vises til lovforslaget § 26.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ny hvitvaskingslov §§ 23, 24, 25 og 26.