5. Undersøkelse og rapportering
Tredje hvitvaskingsdirektiv kapittel 3 inneholder regler om rapporterings- og opplysningsplikt ved mistenkelige transaksjoner. Disse viderefører i stor grad reglene som følger av første og annet hvitvaskingsdirektiv. I motsetning til de foregående direktiver, åpner tredje hvitvaskingsdirektiv for visse unntak fra forbudet mot å opplyse overfor tredjepersoner at det er rapportert eller gitt opplysninger.
I tillegg til regler om rapporteringsplikt, inneholder norsk hvitvaskingslovgivning regler om undersøkelsesplikt ved mistenkelige transaksjoner. En slik plikt kan neppe utledes av direktivets bestemmelser, men har et visst motstykke i FATFs anbefalinger. Plikten ble innført på bakgrunn av første hvitvaskingsdirektiv artikkel 5.
Utover de endringer som følger av gjennomføringen av direktivet, er departementets forslag til endringer hovedsakelig av redaksjonell art.
Departementet viser til at utvalgets forslag vedrørende undersøkelsesplikt og rapportering i det vesentlige er en videreføring av reglene i gjeldende hvitvaskingslov, og slutter seg til utvalgets forslag. Det vises til lovforslaget §§ 17 og 18. Departementet foreslår at henvisningen til straffeloven i lovforslaget § 17 første ledd utvides til også å gjelde den foreslåtte bestemmelsen i straffeloven § 147 c. Se omtale om dette under punkt 4.2.5 i proposisjonen.
Departementet slutter seg videre til utvalgets nærmere omtale av forståelsen av bestemmelsene, og er således uenig med Advokatforeningen, Buypass og Revisorforeningen i at terskelen for når undersøkelsesplikt inntrer bør være høyere enn "mistanke".
Når det gjelder høringsmerknaden fra Posten, viser departementet til vurderingen under punkt 3.5.8.4 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at gjeldende forbud mot å gjennomføre mistenkelige transaksjoner før Økokrim er underrettet og unntakene fra forbudet bør videreføres med enkelte justeringer. Det legges til grunn at Økokrim mottar et betydelig antall meldinger som ikke leder til at det blir åpnet formell etterforskning etter straffeprosessloven. Hvorvidt formell etterforskning skal innledes vil imidlertid normalt først kunne tas stilling til etter at det er foretatt nærmere undersøkelser. Departementet deler derfor utvalgets oppfatning om at det bør presiseres at transaksjoner som medfører undersøkelsesplikt kan gjennomføres dersom unnlatelse av gjennomføring vil kunne redusere eller på annen måte vanskeliggjøre Økokrims mulighet til å foreta slike undersøkelser.
Departementet viser til lovforslaget § 19.
Departementet viser til at utvalgets forslag i det vesentlige er en videreføring av hvitvaskingsloven § 11. Departementet er enig i at hvitvaskingsloven § 11 første ledd videreføres. Det vises til lovforslaget § 20 første ledd.
Regelen i hvitvaskingsloven § 11 annet ledd om utveksling av nødvendige kundeopplysninger mellom finansinstitusjoner har ikke noe motsvar i direktivet. Regelen er omtalt i Ot.prp. nr. 72 (2002–2003) punkt 11.2 og innebærer at finansinstitusjoner kan foreta grundigere undersøkelser av mistenkelige transaksjoner. Kredittilsynet legger i rundskriv 9/2004 punkt 2.10 til grunn at regelen også er ment å omfatte utveksling mellom forsikringsselskaper. Utvalget foreslår at bestemmelsen videreføres, og utvides til uttrykkelig å omfatte forsikringsselskaper, jf. utvalgets lovforslag § 19 annet ledd. Utvalget kan ikke se at bestemmelsen bør utvides til å gjelde for andre rapporteringspliktige. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering. Det vises til lovforslaget § 20 annet ledd.
Hvitvaskingsloven § 11 tredje ledd innebærer en særregel om Økokrims adgang til å gi opplysninger av relevans for forebygging av terrorhandlinger og terrorfinansiering videre til andre offentlige myndigheter, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002–2003) punkt 11.3.4. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at regelen videreføres som en særskilt bestemmelse i lovens avslutningskapittel, jf. lovforslaget § 30. Departementet foreslår at henvisningen til straffeloven i lovforslaget § 30 utvides til også å gjelde den foreslåtte bestemmelsen i straffeloven § 147 c. Se omtale om dette under punkt 4.2.5 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag og foreslår å lovfeste et forbud mot at kunder eller tredjepersoner gjøres kjent med at det foretas undersøkelser, er gitt opplysninger til Økokrim eller er iverksatt etterforskning. Det vises til lovforslaget § 21 første ledd.
Videre støtter departementet forslaget om adgang til å i forskrift å fastsette unntak fra dette forbudet, og at unntaksreglene i direktivet artikkel 28 nr. 2 til 5 inntas i forskrift. Det vises til lovforslaget § 21 fjerde ledd.
Utvalgets forslag til § 20 annet ledd er en presisering av at forbudet mot å avsløre undersøkelser, rapportering eller etterforskning ikke er til hinder for at finansinstitusjoner og forsikringsselskaper utveksler nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det anses nødvendig som ledd i undersøkelser etter lovforslaget § 17. Departementet anser presiseringen som hensiktsmessig og slutter seg til utvalgets forslag. Det vises til lovforslaget § 21 annet ledd.
Departementet er enig med Advokatforeningen i at det er hensiktsmessig at presiseringen som gjelder for advokater, som følger av direktivet artikkel 28 nr. 6 inntas i loven. Det vises til lovforslaget § 21 tredje ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ny hvitvaskingslov §§ 17, 18, 19, 20, 21 og 30.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at en slik adgang til utveksling av opplysninger isolert sett både vil kunne være ressursbesparende og bidra positivt i kampen mot hvitvasking. Dette må imidlertid veies opp mot personvernhensyn som på dette området må være avgjørende. Det bør derfor ikke åpnes for en slik adgang til utveksling av opplysninger om kundekontrollnivå. Flertallet mener at en bestemmelse, som på bredt grunnlag gir unntak fra regler om personvern og taushetsplikt i finanskonsern, ikke kan innføres uten en grundig konsekvensutredning. Det vises i den forbindelse til at spørsmålet om adgang til utveksling av kundeopplysninger i konsern er vurdert av Banklovkommisjonen i NOU 2001:23 og også skal gjennomgås i Banklovkommisjonens planlagte samleutredning av ny finanslovgivning. En mer endelig avklaring av i hvilken grad utveksling av kundeopplysninger skal kunne skje i et konsern bør etter flertallets syn gjøres i forbindelse med oppfølgningen av samleutredningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i forslaget til ny lov skal de rapporteringspliktige i finanskonsernene inndele kundemassen etter en vurdering av risikoen for hvitvasking basert på følgende personopplysninger: Type kunde, kundeforhold, produkt og transaksjon. Formålet med de nye kravene er at kontrollressursene skal settes inn der risikoen for hvitvasking erfaringsmessig er størst.
Disse medlemmer konstaterer at loven dermed utløser en massiv spredning av personopplysninger som de rapporteringspliktige er pålagt å vurdere hver for seg. Samtidig konstaterer disse medlemmer at det enkelte selskap som inngår i finanskonsern ikke kan få informasjon om de kundeopplysninger som er innsamlet av andre selskaper i samme finanskonsern fordi disse kundeopplysninger er underlagt taushetsplikt av personvernhensyn.
Disse medlemmer mener at denne begrensningen er lite hensiktsmessig både i forhold til effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet og i forhold til fornuftig ressursutnyttelse innenfor det enkelte finanskonsern, og foreslår at det føyes til et tredje ledd i § 20 i forslaget til ny hvitvaskingslov.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 20 tredje ledd skal lyde:
Rapporteringspliktige som inngår i et finanskonsern, kan uten hinder av taushetsplikt utveksle valg av kundekontrollnivå i henhold til § 5 med andre rapporteringspliktige foretak i samme finanskonsern. Utlevering internt i finanskonsern av opplysninger og dokumenter som er nødvendige for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter etter § 5 annet ledd, medfører ikke brudd på lovmessig taushetsplikt. Kunden må informeres om at personopplysninger som nevnt i første og annet punktum utleveres."