1. Innledning
Det er blitt stadig enklere og raskere å overføre penger både innenlands og over landegrensene. Det stiller økte krav til effektive tiltak mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag som skal gjøre det vanskeligere å utnytte det finansielle system til hvitvaskingsformål. Kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering er viktige byggesteiner i arbeidet med å skape et tryggere samfunn og begrense økonomisk kriminalitet. Lovforslaget skal sikre at Norge bidrar til den internasjonale kampen mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering.
Departementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om tiltak mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme som skal erstatte gjeldende hvitvaskingslov. Lovforslaget viderefører de sentrale elementene i gjeldende hvitvaskingslov, med krav om at finansinstitusjoner og enkelte andre skal gjennomføre kundekontroll etter kjenn-din-kunde-prinsippet og melde mistenkelige transaksjoner til Økokrim. På enkelte sentrale punkter foreslår departementet å utvide tiltakene mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme i tråd med internasjonale forpliktelser og anbefalinger, blant annet ved å styrke kjenn-din-kunde-prinsippet.
Etter departementets vurdering tar lovforslaget hensyn til at den håndteringen av personopplysninger som loven forutsetter, skjer på en måte som ikke uforsvarlig krenker sentrale personverninteresser.
Lovforslaget bygger på forslag fremmet i NOU 2007:10 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Utredningen ble avgitt i august 2007 av et lovutvalg som ble oppnevnt ved kgl.res. i november 2006.
Etter lovforslaget skal hvitvaskingsloven utvides til å omfatte ervervsmessige tilbydere av virksomhetstjenester. Det omfatter foretak og personer som har som virksomhet å opprette selskaper for andre, blant annet de som tilbyr norske virksomheter å opprette et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Foretak og personer som er rapporteringspliktige etter gjeldende regelverk skal fortsatt omfattes av den nye loven, blant annet finansinstitusjoner, verdipapirforetak, advokater og revisorer.
Blant andre Danmark og Frankrike har unntatt forhandlere av gjenstander fra hvitvaskingsreglene og i stedet innført et forbud mot at forhandlerne kan motta kontant betaling på beløp over 15 000 euro. Departementet har, i samsvar med utvalgets vurdering, kommet til at en slik ordning ikke bør innføres i Norge før en eventuelt har sett gode erfaringer med dette fra andre land. Etter lovforslaget skal forhandlere av gjenstander fortsatt omfattes av hvitvaskingsloven ved kontanttransaksjoner på 40 000 kroner eller mer. Av hensyn til å begrense de administrative byrdene ved loven, følger departementet ikke opp et forslag fra lovutvalget om at forhandlerne må utføre kundekontroll ved alle kontanttransaksjoner over 40 000 kroner. Dette skal fortsatt bare gjelde i de tilfeller der transaksjonen er mistenkelig. Ellers må forhandlere kun utføre kundekontroll ved transaksjoner over 100 000 kroner.
Departementet foreslår at dagens regler om identifikasjon av kunder erstattes av mer omfattende og detaljerte krav til kundekontroll. Samtidig bør kravene til kundekontroll være tilpasset risikoen for hvitvasking av penger og terrorfinansiering. I samsvar med dette foreslås det både krav om forsterkede kontrolltiltak og forenklet kundekontroll. Risikobasert kundekontroll etter lovforslaget medfører rett og plikt til å vurdere risikoen for hvitvasking og å tilpasse kundekontrollen ut fra risikovurderinger. Departementet avviser ut fra personvernhensyn å gjøre unntak fra taushetsplikt på generelt grunnlag for å bidra til mer effektive risikovurderinger innen konserner. Forslaget åpner for at kundekontroll kan utføres av nærmere angitte tredjeparter eller utkontrakteres, og det vil innenfor disse rammene åpnes for utveksling av informasjon og unntak fra taushetsplikt.
Det foreslås krav om forsterkede kontrolltiltak overfor blant andre såkalte "politisk eksponerte personer" og korrespondentbankforbindelser. "Politisk eksponerte personer" omfatter etter forslaget fysiske personer som innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge, samt nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere til slike personer. Nærmere regler gis i forskrift. Det foreslås at rapporteringspliktige skal ha til rådighet egnede risikobaserte framgangsmåter for å fastslå om kunden er en politisk eksponert person. Videre skal den rapporteringspliktige, i forbindelse med kundeforhold med eller transaksjoner for politisk eksponerte personer, iverksette særskilte kontrolltiltak, blant annet påse at beslutningstaker innhenter samtykke fra overordnet før etablering av kundeforhold og treffe egnede tiltak for å fastslå opprinnelsen til kundens formue og den kapital som inngår i kundeforholdet eller transaksjonen.
Utvalget foreslår bestemmelser som pålegger kredittinstitusjoner forsterkede kontrolltiltak overfor korrespondentbankforbindelser. Det foreslås blant annet at kredittinstitusjoner skal vurdere korrespondentinstitusjonens kontrolltiltak for forebyggelse og bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Videre foreslås det et forbud mot at kredittinstitusjoner inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser med tomme bankselskaper, samt treffe egnede tiltak for å sikre at de ikke inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser med finansinstitusjoner som er kjent for å tillate at deres konti brukes av tomme bankselskaper.
Det foreslås unntak fra kravene til kundekontroll (forenklet kundekontroll) for kunder som i praksis ikke kan opptre under falsk identitet. Lovforslaget åpner for forenklet kundekontroll blant annet dersom kunden er finansinstitusjon, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forsikringsselskap, forsikringsmeglingsforetak eller selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering på regulert marked i EØS. Unntaket gjelder ikke for plikten til å foreta kundekontroll ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.
Etter lovforslaget skal de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven ha plikt til løpende å følge opp eksisterende kundeforhold. Det skal utføres ny kundekontroll dersom det er tvil om tidligere innhentede opplysninger om kunden er korrekte eller tilstrekkelige.
Det foreslås et nytt krav om at rapporteringspliktige skal bekrefte identiteten til den som eier eller kontrollerer kunden (reelle rettighetshavere). For eksempel der et aksjeselskap vil opprette konto eller ta opp lån, må banken bekrefte identiteten til aksjeeiere som kontrollerer selskapet.
Det foreslås å klargjøre at en rapporteringspliktig ikke kan etablere et kundeforhold eller utføre transaksjoner dersom kundekontroll ikke kan gjennomføres.
Det foreslås å skjerpe kravene til registrering av opplysninger og bekreftelse av identitet for juridiske personer som ikke er registrert i offentlig register.
Det kan i enkelte tilfeller være ressursbesparende om rapporteringspliktige kan legge til grunn kundekontroll utført av andre rapporteringspliktige. For eksempel kan dette være aktuelt der en kunde har et kundeforhold med et selskap i et finanskonsern, og senere ønsker å opprette kundeforhold med et annet selskap i konsernet. Et annet eksempel er situasjoner hvor et utenlandsk selskap ønsker å foreta oppkjøp i Norge, og engasjerer et norsk revisjonsselskap tilknyttet et internasjonalt revisjonsnettverk for finansiell due diligence. Det norske revisjonsselskapet vil da naturlig kontakte revisjonsnettverkets kontor i selskapets hjemstat for gjennomføring av kundekontroll. Lovforslaget legger til rette for at kundekontroll kan gjennomføres av nærmere angitte tredjeparter. Den rapporteringspliktige skal fortsatt ha ansvaret for kundekontroll utført av en slik tredjepart, og det forutsettes at opplysninger som fremkommer ved kundekontrollen blir utlevert til den rapporteringspliktige. Kunden skal informeres om slik utlevering av informasjon.
Departementet foreslår at rapporteringspliktige kan inngå avtale med andre rapporteringspliktige om at de kan foreta kundekontroll på deres vegne (utkontraktering). Departementet anser ikke at det vil være forsvarlig å åpne for utkontraktering til hvem som helst, slik utvalget foreslo. Det kan imidlertid være forsvarlig å utvide adgangen noe, og departementet foreslår å utvide adgangen til postoperatører med offentlig konsesjon. Departementet foreslår en adgang til å i forskrift åpne for ytterlige utvidelse.
Det foreslås å gjøre det klart at kundekontroll skal gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon. Det foreslås samtidig enkelte unntak fra denne hovedregelen for visse tilfeller der etterkontroll anses forsvarlig.
Departementet legger vekt på at det bør legges til rette for elektronisk kundeidentifikasjon uten at det skal være nødvendig for kunden å møte personlig hos den rapporteringspliktige for å få kontrollert identiteten. Etter lovforslaget skal kundens identitet bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon. Det foreslås en adgang til å fastsette forskrift med nærmere regler om gjennomføring av kundekontroll, herunder hva som anses som gyldig legitimasjon. Det legges opp til at de nærmere kravene til gyldig elektronisk legitimasjon fastsettes i forskrift.
Departementet foreslår at det lovfestes et forbud mot at kunder eller tredjepersoner gjøres kjent med at det foretas undersøkelser, er gitt opplysninger til Økokrim eller er iverksatt etterforskning. Videre foreslås det unntak fra dette forbudet, blant annet unntak ved meddelelse av opplysninger til påtalemyndighet og tilsynsmyndighet, ved utveksling av opplysninger mellom revisorer, regnskapsførere og advokater innen samme juridiske person eller nettverk
Lovforslaget gjennomfører EØS-regler som svarer til direktiv 2005/60/EF (tredje hvitvaskingsdirektiv) og til enkelte tilhørende EF-rettsakter. Departementet har i lovforslaget også tatt i betraktning anbefalinger vedtatt av Financial Action Task Force (FATF).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 3 (2008–2009) Om lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven).
Komiteen viser ellers til at det generelt bare er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er referert nedenfor under de enkelte punkt. Bakgrunnen for lovforslaget, gjeldende norsk rett, EØS-rett, lovutvalgets forslag, høringsinstansenes merknader m.m. knyttet til de enkelte vurderingene og forslagene, er nærmere redegjort for i nevnte odelstingsproposisjon.
Komiteen viser ellers til sine merknader nedenfor under de enkelte punktene.