Vedlegg
Jeg viser til familie- og kulturkomiteens brev 10. juni 2008 med anmodning om departementets vurdering av ovennevnte.
Formålet med helligdagsfreden er både å verne om formålet for helligdager, å bidra til at disse dagene er annerledes enn vanlige hverdager og å gi flest mulig anledning til å ha helgefri. Lovgivningen har derfor satt grenser for kommersiell aktivitet på helligdager, også etter at begrensningene i åpningstider på hverdager ble opphevet ved lov av 27. februar 2003 nr. 16. Utsalgssteder har fra 2003 i prinsippet kunne holde åpent fra mandag kl 00.00 ta lørdag kl 24.00, men på søndager skal det som hovedregel holdes stengt.
Det er likevel unntaksregler av hensyn til praktisk behov. Ved å opprettholde disse unntakene skal forbrukerne sikres tilgang til varer som det er særlige grunner for å tillate omsetning av. Unntakene i den tidligere åpningstidsloven av 1998 ble derfor videreført i helligdagsloven – herunder unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer.
Arbeidstakerorganisasjonen Handel og Kontor og LO har påpekt at det er viktig å beholde en dag i uken som er skjermet for kommersiell aktivitet – ikke minst av hensyn til de ansatte innen varehandelen. Dersom det ble overlatt til tilbud og etterspørsel alene å regulere åpningstidene, ville dette også kunne medføre et økt press om å holde åpent også på søn- og helligdager. Også butikkeiere vil kunne ha interesse av at det er fastsatt begrensninger omkring åpningstidene. I avveiningen mellom ulike hensyn må det blant annet legges vekt på arbeidstakernes interesser, som bør veie tungt og gjenspeiles i lovgivningen.
Politiet har mulighet til å gripe inn overfor den som bryter reglene i helligdagsloven. Arbeidstilsynet vil dessuten kunne ta stilling til om arbeidstiden er i samsvar med arbeidsmiljøloven når det gjelder søndagsarbeid. I tilsynsvirksomheten må Arbeidstilsynet da ta stilling til om det konkrete utsalgsstedet faller inn under noen av unntakene i helligdagsloven.
Når det særskilt gjelder unntaket om utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm., må en se hen til forhistorien. Åpningstidsloven av 1985 hadde unntak for kiosker, men ikke for dagligvaresalg. Dette skapte problemer både med hensyn til konkurransevridning og håndheving fordi vareutvalget utviklet seg slik at det langt på vei var det samme som i dagligvareforretninger. Av den grunn ble utsalgsstedets størrelse lagt til grunn for unntaket.