2.1 Spørsmål om overføring av administrasjonen av stortingspensjonsloven til Statens Pensjonskasse

Presidentskapet viser til at spørsmålet om man bør få en annen administrativ organisering av Stortingets pensjonsordning har vært tatt opp tidligere, bl.a. av et utvalg nedsatt av Presidentskapet i 2003 for å foreta en gjennomdrøfting av ulike forhold og godtgjørelser knyttet til vervet som stortingsrepresentant, jf. Dokument nr. 17 (2002–2003).

Presidentskapet vedtok 8. mars 2007 mandat for et pensjonsutvalg som skulle fremlegge forslag til et nytt pensjonssystem for stortingsrepresentantene, regjeringsmedlemmer, Høyesterett, Sivilombudsmannen og Riksrevisor. I mandatet for utvalget heter det bl.a.:

"Utvalget skal også legge frem forslag til hvordan pensjonsordningene for de aktuelle gruppene skal administreres og organiseres, herunder forholdet til Stortingets lønnskommisjon."

Etter fremleggelsen av Riksrevisjonens rapport sommeren 2008 har presidentskapet ytterligere presisert mandatet overfor utvalget i brev av 4. september 2008. I brevet bes utvalget

"vurdere en ordning der stortingspensjonene administreres utenfor og uavhengig av Stortinget."

Utvalget, som ledes av fylkesmann Sigbjørn Johnsen, ventes å avgi sin rapport i løpet av inneværende sesjon slik at Stortinget skal kunne behandle og ta stilling til en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Det er således klart at Stortinget vil komme til å foreta en vurdering både av hvilke materielle regler som skal gjelde for stortingsrepresentantenes pensjoner, og hvordan en fremtidig pensjonsordning skal organiseres på grunnlag av det arbeidet Johnsen-utvalget er i gang med.

Presidentskapet viser til rapporten av 8. januar 2009 fra Ekspertutvalget som ble nedsatt for å gjennomgå utbetalinger fra Stortingets pensjonsordning. Ekspertutvalget understreker i rapporten at det haster med å ta stilling til spørsmålet om administreringen av pensjonsordningen. At Pensjonsstyret selv også vurderer det slik at en overføring av styrets ansvar er ønskelig nå, styrker dette synspunktet.

Presidentskapet er opptatt av å skape tillit til pensjonsordningen. Dette er av stor betydning både for Stortinget som institusjon og for de som omfattes av pensjonsordningen. Det gjelder også de som ifølge Ekspertutvalget ikke har oppfylt vilkårene om rett til pensjon etter 75-års-regelen i hele perioden pensjonsutbetalingen har funnet sted, og der det nå bl.a. skal tas stilling til spørsmål om tilbakesøkning av for mye utbetalt pensjon. Det er svært viktig at den endelige vurdering av disse sakene, herunder tilbakesøkningsspørsmålet, blir foretatt i en profesjonell pensjonsfaglig sammenheng, og med de rettssikkerhetsgarantier for de enkelte pensjonssøkere som ligger i etablerte saksbehandlingsrutiner basert på forvaltningslovens regler. Når det spesielt gjelder spørsmålet om tilbakesøkning, peker presidentskapet på at slike krav for de nevnte tilfellene må vurderes ut fra ulovfestede prinsipper om rett til tilbakesøkning. Det forutsettes for øvrig at man tar utgangspunkt i den praksis som følges av Pensjonskassen i tilsvarende saker for andre grupper.

Presidentskapet er enig i at Statens Pensjonskasse er et naturlig valg som behandlingsinstans. Pensjonskassen innehar den nødvendige pensjonsfaglige ekspertise, og er allerede i noen grad kjent med Stortingets pensjonsordning ved at den har stått for utbetaling og beregning av pensjoner etter stortingspensjonsloven. I denne sammenheng peker presidentskapet på at Pensjonskassen også administrerer pensjonsordningen for regjeringsmedlemmene iht. lov om pensjonsordning for statsråder av 14. desember 1951 nr 11. Pensjonskassen har for øvrig også ressurser, fullmakter og rutiner som kan gi en bedre oppfølging og kontroll av pensjonene enn det Pensjonsstyret i praksis har hatt mulighet til, og har dermed bedre forutsetninger for å følge opp Ekspertutvalgets kritikk også på dette punkt.

Presidentskapet understreker at en endelig vurdering av en fremtidig administrasjonsmodell for en ny pensjonsordning vil måtte utstå til behandlingen av Johnsen-utvalgets rapport foreligger, og at dette utvalget fortsatt på fritt grunnlag skal vurdere hvilken administrasjonsordning man mener bør foretrekkes.

Presidentskapet peker på at overføring til Pensjonskassen innebærer at de saksbehandlingsregler som gjelder for Pensjonskassens behandling av andre pensjonssaker nå vil bli gjeldende også for saker knyttet til stortingspensjonsloven. Dette betyr bl.a. at offentleglova og forvaltningslovens regler kommer til anvendelse. Det antas ellers at de administrative rutiner Pensjonskassen benytter ved saksbehandlingen for andre pensjonsordninger blir lagt til grunn også i saker etter stortingspensjonsloven så langt ikke annet følger av denne loven.

Pensjonsstyrets brev av 14. januar 2009 med forslag om overføring av pensjonsordningen til Pensjonskassen har vært forelagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet for eventuelle kommentarer. I brev av 29. januar d.å. stiller departementet seg i prinsippet positiv til en overføring som nevnt. Det vises ellers bl.a. til Ekspertutvalgets uttalelse om at loven om pensjonsordningen kun gir svar på et fåtall av de rettsspørsmålene det må tas stilling til ved administrering av loven. Departementet uttaler at dette må avklares før en eventuell overføring av pensjonsordningen til Pensjonskassen finner sted. Det vises for øvrig til at ansvaret for pensjonsordningen vil medføre utgifter for Pensjonskassen og at departementet vil komme tilbake til budsjettbehovet forvaltningen av ordningen medfører.

Presidentskapet viser til at stortingspensjonsloven er knapt og generelt formulert. Det forutsettes at Pensjonsstyrets innarbeidede praksis videreføres der dette ikke reiser spørsmål i forhold til lovgrunnlaget i påvente av en totalrevisjon av hele pensjonsordningen. Presidentskapet forutsetter også at de forhold som påpekes av Ekspertutvalget vil bli tatt hensyn til i den videre behandling av søknader om pensjon, og at Pensjonskassen vil sørge for avklaring av eventuelle gjenværende uklarheter i gjeldende regelverk eller praksis med utgangspunkt i eksisterende lovgrunnlag. Spørsmål som måtte oppstå om endringer i selve loven, vil kunne tas opp og vurderes i forbindelse med Stortingets behandling av Johnsen-utvalgets rapport.

Når det spesielt gjelder spørsmålet om statsrådstid skal medregnes som opptjeningstid etter 75-årsregelen, forutsetter Presidentskapet at Pensjonsstyrets faste og langvarige praksis legges til grunn og videreføres inntil lovgrunnlaget eventuelt blir endret.

Lovendringene medfører behov for å gjøre enkelte justeringer i Instruks for Statens Pensjonskasse. Presidentskapet forutsetter at dette følges opp av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

2.2 Enkelte særlige spørsmål

Årlig beretning til Stortinget om pensjonsordningen

I henhold til stortingspensjonsloven § 10 tredje ledd skal Pensjonsstyret senest et halvt år etter regnskapsårets slutt, legge frem melding og regnskap for Stortingets presidentskap. Melding og regnskap trykkes som eget dokument i Stortingets dokumentserie og behandles som andre saker i Stortinget i en av Stortingets faste komiteer (kommunal- og forvaltningskomiteen) og debatteres deretter i plenum.

Presidentskapet viser til at Pensjonskassen også administrerer pensjonsordningen for statsråder. Tidligere ble årsberetning om virksomheten i denne pensjonsordningen lagt fram for Stortinget med hjemmel i statsrådspensjonsloven § 9. Etter hvert inngikk rapporteringen om pensjonsordningen for statsråder som en del av årsberetningen fra Statens Pensjonskasse. På denne bakgrunn ble bestemmelsen om fremleggelse av en egen beretning ikke lenger ansett for å være nødvendig, og statsrådspensjonsloven § 9 andre ledd ble opphevet i 2000Jf. Ot.prp. nr. 94 (1998–1999) Om lov om endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse og i enkelte andre lover..

Presidentskapet ser at det kan være naturlig om rapporteringen fra de to pensjonsordningene skjer på samme måte, men er kommet til at plikten til å fremlegge en særskilt årsberetning om stortingspensjonsordningen for Stortinget bør videreføres, men i noe endret form. Stortinget har fortsatt et overordnet ansvar for pensjonsordningen, og et særlig ansvar for å følge opp dette regelverket. Det bør derfor legges til rette for en bedre oppfølging av pensjonsordningen også i Stortinget, og de årlige beretninger vil være et viktig grunnlag i så måte.

Presidentskapet fremmer etter dette forslag til endring av lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 10 som følger:

"§ 10 skal lyde:

Pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse med unntak av saker om ventegodtgjørelse i henhold til § 7 som behandles av Stortingets presidentskap.

Pensjonskassen legger senest 1/2 år etter regnskapets slutt fram en beretning om virksomheten i siste regnskapsår. Beretningen blir gjennom vedkommende departement å forelegge Stortinget."

2.3 Saker om ventegodtgjørelse

Ventegodtgjørelse er en ytelse av en annen karakter enn de øvrige ytelsene i stortingspensjonsloven. Da ventegodtgjørelsen ble innført ble den bl.a. ut fra sitt formål betegnet som førtidspensjon, men ytelsen har over år fått et noe videre anvendelsesområde. Ventegodtgjørelsen er skjønnsbasert, og skiller seg på den måten ut fra de rettighetsbaserte pensjonsordningene. Pensjonsstyret har gitt retningslinjer for hvilke momenter som skal vektlegges ved skjønnsutøvelsen i tråd med de innstrammingene som ble vedtatt i ordningen i 2003.

Pensjonskassen administrerer ikke fra før denne typen ordninger. Vedtak om ventelønn i staten iht. forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. § 11 treffes av Arbeids- og velferdsetaten eller den Arbeids- og administrasjonsdepartementet bemyndiger, i samråd med den enkelte virksomhet.

Presidentskapet viser til at ventegodtgjørelsen tar sikte på å dekke ulike situasjoner. Dels er den aktuell for eldre representanter som har problemer med å skaffe seg nytt arbeid en periode før ordinær pensjonsalder, dels kan den tenkes benyttet for yngre representanter som i spesielle tilfeller har behov for støtte i en overgangsperiode. Den typen vurderinger som skal foretas her er i større grad knyttet til arbeidsgiveransvaret enn til trygderettslige forhold, og presidentskapet går inn for at ordningen skal ivaretas av Stortinget selv. Presidentskapet foreslås som beslutningsinstans når Pensjonsstyret nedlegges. Det vises ellers til at når ny pensjonsordning skal drøftes, vil også eventuelle fremtidige regler om ventegodtgjørelse bli et tema – både når det gjelder vilkår og administrativ organisering.