1.1 Innledning

I brev av 14. januar 2009, jf. vedlegg, ber Styret for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter (Pensjonsstyret) Presidentskapet ta initiativ til å endre § 10 i lov om pensjon for stortingsrepresentanter slik at ansvaret for å administrere pensjonsordningen overføres fra styret til Statens Pensjonskasse. Bakgrunnen for anmodningen er kritikken som er fremsatt i rapporten fra Ekspertutvalget til å gjennomgå utbetalinger fra Stortingets pensjonsordning Utvalg nedsatt av Presidentskapet 4. september 2008., der det påpekes flere mangler ved administreringen av ordningen. (se pkt. 1.3 nedenfor)

I brevet viser Pensjonsstyret til at Ekspertutvalget har påpekt manglende tilsyn og kontroll, samt at pensjonsordningen mangler tilstrekkelig kompetanse og robusthet. Styret anbefaler at ansvaret for å administrere ordningen snarest overføres til Statens Pensjonskasse. Det fremholdes at man på denne måten vil medvirke til å sikre en kvalitativ og objektiv behandling av sakene i kjølvannet av Ekspertutvalgets rapport.

1.2 Gjeldende rett

Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter er regulert i en egen lov – lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter (heretter betegnet som stortingspensjonsloven).

Lovens § 10 fastsetter hvordan ordningen skal administreres og lyder:

"Pensjonsordningen administreres av et styre på 5 medlemmer som med varamedlemmer velges av og blant Stortingets medlemmer på første Storting etter nytt valg for 4 år om gangen. Formannen velges av Stortinget.

Styret kan treffe avtale med Statens pensjonskasse om delvis overtakelse av de arbeider som er knyttet til utbetalingsordningen.

Styret legger senest 1/2 år etter regnskapsårets slutt fram melding og regnskap for Stortingets presidentskap."

Inntil 1. januar 1951 hadde man ingen pensjonsordning for stortingsrepresentanter. I 1948 ble det første gang tatt initiativ til å etablere en pensjonsordning under henvisning til at en rekke land, herunder våre nordiske naboland, hadde fått pensjonsordninger for medlemmene av sine nasjonalforsamlinger. Forslaget ble ikke ferdigbehandlet i første omgang, men ble – med enkelte endringer – fremsatt på nytt i 1950 Jf. Dokument nr 13 (1950) fremsatt av representantene Oscar Torp, Hj. Larsen m.fl., og Innst. O. nr. 148 1950) fra administrasjonskomiteen.. Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter ble vedtatt 15. desember 1950 og trådte i kraft 1. januar 1951.

I tråd med forslaget ble det bestemt at ordningen skulle administreres av et styre valgt av Stortinget og blant stortingsrepresentantene. I forslaget ble det anført at pensjonsordningen ikke ville kreve noe stort administrasjonsapparat "da det her ikke kan bli tale om noe særlig stort antall pensjonister. Det skulle derfor ikke være noe i veien for at Stortingets kontor kan overta administrasjonen av pensjonsordningen." Valget av den administrative organiseringen er ikke nærmere drøftet verken i forslaget eller i innstillingen fra administrasjonskomiteen.

Pensjonsstyret fatter vedtak i medhold av loven og iverksetter disse. Loven inneholder regler om rett til alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon og barnepensjon, samt en bestemmelse om ventegodtgjørelse. Det er ikke gitt regler om klageadgang over styrets vedtak, men som Ekspertutvalget påpeker vil vedtak med hjemmel i stortingspensjonsloven i prinsippet kunne ankes inn for Trygderetten.

Da pensjonsordningen ble revidert og en ny pensjonslov vedtatt i 1981, ble reglene om hvordan pensjonsordningen skulle administreres ikke endret, og følgelig heller ikke kommentert nærmere.

Avtale om bistand fra Statens Pensjonskasse ble inngått i 1963. Der fremgår at Pensjonsstyret treffer vedtak om å innvilge pensjon og fastsetter størrelsen på pensjonen iht. stortingspensjonsloven. Statens Pensjonskasse foretar eventuell samordning etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957, og sørger for utbetaling av pensjonene. Pensjonskassen skal i henhold til avtalen sende gjenpart av anvisningsbrevene til Stortingets pensjonsordning, og underrette pensjonsordningen om utløp av bevilgningsfrister for uførepensjoner mv. I praksis har man i stedet for å oversende gjenparter av anvisningsbrevene sendt Pensjonsstyret oversikter over utbetalingene til enhver tid. Pensjonskassen skal også foreta årlige regnskapsoppgjør med pensjonsordningen, samt gi oversikt over pensjonistene og løpende pensjoner til bruk for pensjonsordningens årsmelding og budsjettforslag.

1.3 Ekspertutvalget til å gjennomgå utbetalinger fraStortingets pensjonsordning nedsatt av Presidentskapet 4. september2008

I forbindelse med at Riksrevisjonen i 2007 foretok en revisjon av utbetalinger av alders- og uførepensjon fra Statens Pensjonskasse, ble det også kontrollert en del pensjoner, fra tidligere storingsrepresentanter utbetalt med hjemmel i stortingspensjonsloven. Riksrevisjonens rapport, fremlagt 25. juni 2008, påpekte svakheter ved gjeldende pensjonsordning for stortingsrepresentantene, og konkluderte med at det i flere konkrete tilfeller hadde forekommet feil utbetalinger av pensjon knyttet til den såkalte 75-års-regelen i stortingspensjonsloven § 2 fjerde leddRegelen fastsetter at stortingsrepresentanter på visse vilkår har rett til pensjon når alder og opptjeningstid til sammen utgjør 75 år..

Presidentskapet fant på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport grunn til å nedsette en gruppe av uavhengige eksperter for å gjennomgå utbetalinger fra Stortingets pensjonsordning. Ekspertutvalget bestod av professor Asbjørn Kjønstad, (leder), studierektor Bror Petter Gulden og direktør Anne Käte Grøholt og utvalget fikk følgende mandat:

"Utvalget skal foreta en full gjennomgang av alle de forhold som er brakt opp i Riksrevisjonens rapport av 25. juni 2008 når det gjelder utbetaling av alderspensjon etter "75-årsregelen" i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Herunder skal utvalget gjennomgå den forståelse og praktisering av loven som har vært lagt til grunn av Pensjonsstyret, samt de administrative rutiner som har vært fulgt ved behandlingen av de enkelte saker. Gjennomgangen skal omfatte alle utbetalinger av pensjon som er foretatt etter den aktuelle regelen i løpet av de 10 siste år og for øvrig i den utstrekning utvalget finner grunn til det. Utvalget kan også ta opp andre forhold som deres undersøkelser måtte avdekke.

Rapport med forslag til oppfølging avgis til Stortingets presidentskap snarest mulig og senest innen utgangen av 2008. Utvalget kan avgi rapport om deler av sin gjennomgang dersom det finner grunn til det."

Ekspertutvalgets rapport ble avgitt 8. januar 2009. Utvalget fant at Riksrevisjonen ikke har hatt tilstrekkelig grunnlag for sine konklusjoner om at flere angitte tidligere representanter har fått utbetalt pensjon uten å være berettiget til det. Etter en gjennomgang av alle aktuelle saker i tråd med mandatet konkluderte imidlertid også Ekspertutvalget med at det i noen tilfeller har forekommet feil ved utbetalinger av pensjon etter stortingspensjonslovens 75-års-regel. Utvalget peker også på mangler og uklarheter ved lovgrunnlaget og praksis som har vært fulgt i Pensjonsstyret.

I likhet med Riksrevisjonen påpeker dessuten Ekspertutvalget flere forhold det anser som problematiske når det gjelder administreringen av pensjonsordningen, spesielt knyttet til manglende rutiner for kontroll og oppfølging av vedtakene i tilfeller der det er innvilget inntektsavhengig pensjon. Utvalget uttaler bl.a.:

"Etter utvalgets mening er det viktig å skille mellom respekt for og støtte til stortingsrepresentantene på den ene siden og kontroll med pensjonister som mottar offentlige midler på den andre siden. Det ser ut til at "respekt- og støttetenkingen" som er viktig for arbeidet i nasjonalforsamlingen, har smittet over til et område der "administrativ kontrolltenking" ellers har en betydelig plass i vårt samfunn."

Utvalget fremhever at det er uforsvarlig at vedtakskompetansen i enkeltsaker om pensjon ligger i et styre som ikke har pensjonsrettslig kompetanse. Det har ikke vært mulig å bygge opp en slik kompetanse med den ressursbruk som har vært ordningen til del.

Ekspertutvalget påpeker videre at det har vært manglende oppmerksomhet knyttet til det forhold at arbeidet i Pensjonsstyret har dreid seg om store og vanskelige oppgaver. Det har for eksempel vært nødvendig for utvalget selv å utrede mange pensjonsrettslige spørsmål. Utvalget mener det burde vært vurdert om Statens Pensjonskasse, eventuelt andre, skulle overtatt flere administrative oppgaver knyttet til pensjonsordningen.

Blant utvalgets tilrådinger er følgende:

"Utvalget anbefaler at Presidentskapet – etter samråd med Pensjonsordningens styre og Stortingets administrasjon – snarest tar stilling til hvordan Pensjonsordningen bør administreres. Utvalget er klar over at dette kan falle inn under Johnsen-utvalgets tilleggsmandat av 4. september 2008, men det haster med å ta stilling til dette spørsmålet, og den foreliggende utredning gir viktig grunnlagsmateriale for å kunne gjøre det."

Og videre:

"Utvalget anbefaler at det allerede nå bør settes i verk noen strakstiltak: Pensjonsordningen bør få bistand til å vurdere tilbakesøkningskravene. Dessuten bør det settes i verk kontrollrutiner i forhold til løpende pensjoner. Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse og/eller Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV kontroll og innkrevning) kan være aktuelle samarbeidspartnere."