Vedlegg
- Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 26. november 2008
Jeg viser til brev av 21. november 2008, der det bes om oppklarende opplysninger når det gjelder de foreslåtte endringer i folketrygdloven § 21-4 første ledd, som gir hovedreglene om innhenting av opplysninger under en trygdesak.
Etter den aktuelle bestemmelsen kan Arbeids- og velferdsetaten bare kreve nødvendig informasjon, dvs. informasjon som kan bidra til å avklare om en person har rett til en ytelse fra folketrygden. Hva som er nødvendig informasjon, vil variere fra sak til sak, både ut fra hvilken ytelse saken gjelder og ut fra situasjonen. I saker hvor det er mistanke om at medlemmet har gitt uriktige opplysninger eller det foreligger mistanke om trygdemisbruk, vil det være nødvendig å innhente flere opplysninger enn i en ordinær stønadssak. Det er Arbeids- og velferdsetaten som til enhver tid må vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige ut fra saksforholdet.
De personer/instanser som er nevnt i § 21-4 første ledd, forutsettes å skulle gi opplysninger innenfor sitt fagområde/kunnskapsfelt. Plikten til å gi opplysninger kan ikke strekkes lengre enn dette. En barnehage eller dagmamma vil etter den foreslåtte hjemmelen kunne stilles spørsmål om barnet er i barnehagen og eventuelt hvor hyppig og hvem som henter/bringer, men ikke spørsmål om barnets helsetilstand eller andre forhold. Dersom det av en eller annen grunn skulle være behov for opplysninger om familieforhold eller adferd utover dette, vil det korrekte være å innhente sosialrapport, jf. folketrygdloven § 21-5. Helseopplysninger får man fra leger mv., og det kan eventuelt rekvireres en særskilt undersøkelse av barnet med henblikk på dette.
Loven gir i dag hjemmel til å innhente opplysninger fra banker og forsikringsselskaper.
Aktuelle opplysninger vil særlig være informasjon om lønn, regelmessige innskudd av kontanter og overføring av større beløp til utlandet. I proposisjonen foreslås at hjemmelen blir utvidet til å omfatte finansinstitusjoner generelt på bakgrunn av at alle økonomiske opplysninger er viktige i saker om trygdemisbruk.
Hjemmelen i § 21-4 vil ikke innebære noen plikt for finansinstitusjoner til å gi "taushetsbelagte helseopplysninger" om klienter. Opplysninger kan som nevnt bare kreves innenfor vedkommendes fagområde. Det kan for øvrig være uklart om "private finansrådgivere" omfattes av hjemmelen i § 21-4 første ledd. Forutsetningen for dette vil være at virksomheten omfattes av finansieringsvirksomhetsloven.
Opplysninger innhentet i strid med de grenser for opplysningsplikten som er angitt ovenfor, for eksempel helseopplysninger innhentet fra en dagmamma, vil ikke kunne benyttes i saksbehandlingen eller som grunnlag for vedtak. Dersom etaten mot all formodning likevel skulle gjøre dette, vil det etter omstendighetene kunne påføre staten erstatningsansvar. En person/institusjon som blir pålagt å gi opplysninger utenfor sitt område, vil også kunne nekte å gi slike opplysninger.