Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 2

Jeg viser til komiteens brev av 5. desember med nye spørsmål på bakgrunn av Metock-dommen. Jeg vil svare i samme rekkefølge som spørsmålene er stilt.

Rent teknisk er det mulig å fjerne reglene som kan gjelde familiemedlemmer fra tredjeland. Det vil innebære ulike endringer i minst åtte av kapitlets paragrafer – fra mindre språklige rettinger til fjerning av hele paragrafer. Etter en foreløpig vurdering synes slike endringer å gi en uoversiktlig og lite logisk lovtekst. Det viktigste er likevel at loven, etter endringene, ikke ivaretar forpliktelser Norge allerede har i dag.

Et viktig problem med så omfattende endringer vil være at de også vil ramme familiemedlemmer fra tredjeland som har en helt ordinær og uproblematisk bakgrunn for å komme inn i landet på den enklere måten som direktivet foreskriver.

Jeg er opptatt av å hindre misbruk og omgåelser av regelverket. Samtidig er det viktig å ikke hindre muligheter og rettigheter til dem vi ønsker skal få nyte godt av de nye reglene, og som direktivet i første rekke omhandler.

Jeg vil derfor som alternativ til bare å vedta deler av lovforslaget, foreslå at forskriftshjemmelen i forslagets § 110 om hvem kapittelet gjelder for, tydeliggjøres slik at det ikke er noen tvil om at den kan brukes til å gi nærmere bestemmelser om hvem som omfattes av annet ledd i samme paragraf, herunder familiemedlemmer fra tredjeland. Konkret foreslår jeg at § 110 femte ledd først punktum skal lyde:

Kongen kan gi nærmere bestemmelse i forskrift, herunder om hvem som omfattes av annet ledd, at også andre familiemedlemmer enn utlendinger som nevnt i tredje ledd, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet og om kravet til varig tilknytning og dokumentasjon som nevnt i tredje legg bokstav b." (Endringen er understreket.)

Forskrifter må naturlig nok holdes innenfor rammen av både direktiv 2004/38/EF og forordning (EØF) 1612/68 som allerede gjelder for Norge. Men etter min vurdering vil en forskriftshjemmel åpne for slike bestemmelser som Danmark har innført, og også for eventuelle justeringer/restriksjoner som kan følge etter Kommisjonens retningslinjer som etter planen skal legges fram i juni.

Det foreligger en EØS-komitebeslutning som er tatt med forbehold om konstitusjonelle prosedyrer (Stortingets samtykke). Beslutningen inneholder ingen tilpasning mht. de bestemmelsene som ligger til grunn for Metock-dommen. Dersom Norge etter en valgt gjennomføring meddeler at de konstitusjonelle vilkårene er oppfylt, vil beslutningen tre i kraft, og ESA og EFTA-domstolen vil være kompetent til å vurdere hvorvidt den norske gjennomføringen er i samsvar med en riktig tolkning av direktivet. Dersom man ikke kan meddele at de konstitusjonelle vilkår er oppfylt, er vilkårene for suspensjon av berørte deler av EØS-avtalen til stede. Må man legge til grunn at Stortinget ikke er rede til å godta forpliktelsene etter direktivet slik det nå foreligger, står man i prinsippet overfor en utøvelse av reservasjonsretten mht. den sentrale rettsakten for fri bevegelighet for personer. Jeg anser det som lite sannsynlig at Kommisjonen er villig til, eller i stand til, å gi EØS/EFTA-landene et lavere forpliktelsesnivå enn det som gjelder for EU-landene.

Blir dette betraktet som en utøvelse av reservasjonsretten på området fri bevegelse av personer, er det alvorlig. Selv om Metock dommen reiser spørsmål jeg er enig i bør følges nøye, kan jeg ikke se at dommens eventuelle konsekvenser er av en dimensjon som kan tolkes som at Norge er i mot fri bevegelighet av personer. Spesielt i en situasjon hvor Norge har profitert kraftig på tilgangen av arbeidskraft fra EØS området.

Som nevnt i mitt forrige brev til Komiteen, synes de bestemmelsene som EF-domstolen bygger på i Metock-saken å ligge også i dagens EØS-avtale. En innskjerping av lovutkastet vil derfor kunne berøre den faktiske rettslige situasjonen i Norge på en måte som ESA og EFTA-domstolen kan komme til er i strid dagens EØS-forpliktelser.

Det er det vanskelig å ha en entydig oppfatning av virkningen av de danske reglene ennå fordi det ikke har vært noen dom med bakgrunn i dem. Selv om regelendringene i Danmark er utarbeidet etter samråd med Kommisjonen, er det ingen garanti for at domstolen i en enkelt sak vil tolke dette på samme måte som danske myndigheter. Men reglene kan gi et bedre utgangspunkt for tolkingen og derfor være hensiktsmessige. Det er all grunn til å følge med på dette og å bidra i arbeidet med å få retningslinjer slik at misbruk forhindres.

Vi har vært i kontakt med de danske utlendingsmyndighetene som ikke kjente til at det er noen andre medlemsland som har gjennomført tilsvarende regelendringer. Samme opplysning er mottatt fra EU delegasjonen i Brussel.

Dersom det innarbeides en forskriftshjemmel for å gjennomføre restriksjoner for eksempel etter Kommisjonens retningslinjer som er planlagt å komme i juni, vil det kunne være på plass samtidig med lovens ikrafttreden. Forskrifter vil også kunne utarbeides raskt etter hvert som justeringsbehov oppstår og kan gjennomføres innenfor våre EØS-forpliktelser. Er vi avhengig av lovendringer, vil det ta lengre tid å endre regelverket.

Som nevnt, er Regjeringen opptatt av å hindre misbruk og å delta i de aktivitetene i EU som Metock-dommen har utløst. Dersom Kommunal- og forvaltningskomiteen i sluttbehandlingen av lovforslaget har flere spørsmål eller merknader, deltar jeg gjerne i et møte om dette.