1. Bakgrunn
Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser i proposisjonen til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og forarbeida til lova i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007). Departementet legg no fram forslag til eit tillegg til denne lova: Kapittel 13 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om oppretting av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen). Departementet foreslår også ein heimel for å kunne setje i verk forpliktingane etter direktiv 2004/38/EF heilt eller delvis innafor gjeldande utlendingslov, lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og rettingar i gjeldande utlendingslov § 37 om identifisering. For å kunne skilje mellom dei to utlendingslovene, vil dei her bli omtalte som 2008-lova og 1988-lova.
24. oktober 2007 sende departementet eit forslag til særlege reglar for utlendingar som er omfatta av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, på høyring. I proposisjonen er det gjort greie for innhaldet i høyringsfråsegnene.
Prinsippa i EØS-avtalen artikkel 1 om fri personmobilitet omfatter retten til innreise, opphald og arbeid i eit anna medlemsland for borgarar av eit EØS-land og familiemedlemmene deira. Innafor utlendingsretten er det først og fremst prinsippa om fri mobilitet for arbeidstakarar og ytarar og mottakarar av tenester som er sentrale, men også fri etableringsrett er viktig.
Prinsippa i EØS-avtalen og nærmare reglar om dei fire fridommane må sjåast i samanheng med dei grunnleggjande formåla og prinsippa i avtalen. Proporsjonalitetsprinsippet krev eit rimeleg forhold mellom det målet ein ønskjer å nå, og dei midla som blir tekne i bruk for å nå dette målet. Ikkje-diskrimineringsprinsippet forbyr forskjellsbehandling av borgarar frå dei ulike EØS-landa på grunnlag av nasjonalitet.
I tillegg til EØS-avtalen er også EFTA-konvensjonen, som vart revidert i 1999, viktig for utlendingsregelverket og reglane om fri personmobilitet. På grunn av at Island, Liechtenstein og Noreg er medlemmer i EØS, har den reviderte EFTA-konvensjonen først og fremst verknad for forholdet mellom desse landa og Sveits.
Den nordiske avtalen om ein felles arbeidsmarknad av 22. mai 1954 mellom Danmark, Finland, Noreg og Sverige og seinare også Island inneber at det generelle kravet i 1988-lova om arbeids- og opphaldsløyve ikkje gjeld nordiske borgarar. Ved inngåinga av EØS-avtalen vart det teke atterhald om ei vidareføring av ordningane for nordiske statsborgarar. Dei er også førte vidare i 2008-lova.
Direktivet gjeld retten til å kunne ferdast fritt for EØS-borgarar og familiemedlemmene deira. Det samlar og erstattar tidlegare forordningar og direktiv på området.
Direktivet samlar og erstattar i det alt vesentlegaste fleire rettsakter om at personar kan ferdast fritt. I tillegg blir mykje av den rettsutviklinga som er skjedd gjennom fortolkingane til EF-domstolen, regelfesta. Direktivet klargjer EØS-retten og inneber også nokre materielle endringar og administrative forenklingar, særleg om retten til innreise og opphald.
EØS-komiteen vedtok 7. desember 2007 å innlemme direktiv 2004/38/EF i EØS-avtalen, jf. avgjerd nr. 158/2007 forutsett at Stortinget samtykka i det.
St.prp. nr. 42 (2007–2008) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 158/2007 er no behandla i Stortinget som gav sitt samtykke 23. mai 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Silvia K. Kosmo, Inger Løite, Arild Stokkan-Grande og Karin Yrvin, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) foreslår hvordan direktiv 2004/38/EF kan gjennomføres i norsk rett. Flertallet viser til at direktivet opphever og endrer en rekke rettsakter knyttet til innreise og opphold. Flertallet viser til at Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) kommer som en oppfølging av komiteens arbeid i forbindelse med resten av utlendingsloven i Innst. O. nr. 42 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007), der forhold knyttet til EØS-borgere ikke ble drøftet. Flertallet viser til at Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) også har relevans i forhold til tjenestedirektivet og tjenestemobilitet for EØS-borgere og tredjelandsborgere, og flertallet vil i den forbindelse vise til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 24 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 7 (2007–2008) om offentlige anskaffelser.
Flertallet viser til at departementet legger til grunn at det ikke ligger noen folkerettslig plikt til å inkludere sveitsiske borgere i forslaget, siden EØS-avtalen ikke gjelder for Sveits. Flertallet viser til at Sveits skal ha en folkeavstemning våren 2009 om landet skal påta seg pliktene som følger av direktivet, og flertallet støtter at sveitsere gjennom forskrift får de samme rettighetene som gjelder for andre EØS-borgere. Flertallet mener det er riktig med en positiv tilnærming til Sveits i denne sammenheng, blant annet fordi Norge og Sveits kan ha felles interesser overfor EU.
Flertallet har en positiv holdning til arbeidsinnvandring fra både nye og gamle EU-land.
Flertallet viser til brev til komiteen fra statsråd Dag Terje Andersen av 28. november 2008 og 8. desember 2008. Brevene er vedlagt innstillingen. Flertallet er kjent med at EF-domstolens avgjørelse i "Metock-saken" har skapt reaksjoner i flere land. Flertallet er videre kjent med at saken følges opp ved at EU-kommisjonen nå vil utarbeide retningslinjer for hvordan direktivet skal tolkes. Retningslinjene ventes å bli lagt frem i juni 2009.
Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå en presisering av forskriftshjemmelen i § 110 femte ledd første punktum for eventuelle justeringer/restriksjoner som følge av kommisjonens retningslinjer for tolkning av direktivet.
Flertallet ber Regjeringen vurdere om det er behov for regelendringer for å unngå misbruk av EØS-avtalens bestemmelser, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Flertallet mener det er viktig å sikre at det er det norske regelverket som ligger til grunn i slike saker også fremover.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"§ 110 femte ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan gi nærmere bestemmelse i forskrift, herunder om hvem som omfattes av annet ledd, at også andre familiemedlemmer enn utlendinger som nevnt i tredje ledd, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet og om kravet til varig tilknytning og dokumentasjon som nevnt i tredje ledd bokstav b."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, støtter i utgangspunktet intensjonen i direktiv 2004/38/EF, men vil samtidig vise til at Metock-dommen har avdekket et utilsiktet smutthull som kan benyttes av tredjelandsborgere for å omgå nasjonale familieinnvandringsregler innenfor EU/EØS. Disse medlemmer viser til at denne dommen ikke er omtalt i Ot.prp. nr. 72 (2007–2008), og at en samlet komité i to omganger derfor har sendt brev til arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen for å få klarlagt konsekvensene og prosessen fremover. Disse medlemmer påpeker at det i svarene kommer frem at Regjeringen heller ikke kjenner de endelige konsekvensene av Metock-dommen, men at de uansett ønsker å få implementert direktivet så fort som mulig. Disse medlemmer påpeker at dette i beste fall er uansvarlig.
Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for Metock-dommen er at Irland hadde gitt avslag på oppholdstillatelse til fire tredjelandsborgere som hadde inngått ekteskap med unionsborgere bosatt i Irland. I motsetning til irsk høyesteretts vurdering, fastslo EF-domstolen at dette var i strid med direktiv 2004/38/EF. De fire tredjelandsborgerne hadde tidligere søkt asyl i Irland, fått avslag på sine asylsøknader, og deretter giftet seg med henholdsvis to briter, en tysker og en polakk, hvorav alle fire unionsborgere oppholdt seg i Irland. Disse medlemmer viser til at dommen setter nasjonale familiegjenforeningsregler i EU/EØS ut av spill, og derfor har også ti EU-land protestert høylytt mot dommen, blant andre Tyskland, Storbritannia, Nederland, Hellas, Finland og Tsjekkia.
Disse medlemmer viser til at Metock-dommen undergraver flere av Regjeringens 13 nye såkalte asyltiltak, samt gjeldende norsk familieinnvandringspolitikk, herunder forsørgerkravet. Disse medlemmer vil også påpeke at dommen undergraver de effektive tiltakene i Fremskrittspartiets eget utkast til utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), blant annet 24-årsgrense og tilknytningskrav i forbindelse med familiegjenforening.
Disse medlemmer håper EU rydder opp i grensedragningen mellom nasjonal familiegjenforeningslovgivning og oppholdsrett etter direktiv 2004/38/EF, men vil ikke være med på å vedta paragrafer i norsk utlendingslov som man per dags dato ikke kjenner virkningen av. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen har avvist Danmarks ønske om å endre direktivet. Disse medlemmer ønsker derfor å sende saken i retur til Regjeringen, slik at Regjeringen får utredet både Metock-dommens konsekvenser for norsk innvandringspolitikk, samt EUs nye retningslinjer for fortolkning av direktivet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) sendes tilbake til Regjeringen."
Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av Metock-dommen, og vil stemme imot Regjeringens forslag dersom disse medlemmers utsettelsesforslag ikke får flertall.