1. Sammendrag
- 1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen
- 1.2 Beskrivelse av mesterbrevordningen
- 1.3 Gjeldende rett
- 1.4 Behovet for lovendring
- 1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Nærings- og handelsdepartementet legger med dette frem forslag til endring i lov av 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven). Endringen åpner for at misbruk av mestertittel og mestermerket kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Samtidig beholdes eksisterende sanksjonsmulighet med anmeldelse og bøtestraff som en sikkerhetsventil i de mer graverende tilfellene, samt ved gjentakelse og vedvarende misbruk/overtredelse av mesterbrevloven.
Forslaget er basert på erfaringen med mesterbrevloven siden den trådte i kraft 15. januar 1987. Den viser blant annet at det er vanskelig og svært tungvint å iverksette sanksjoner overfor overtredere med grunnlag i eksisterende hjemmel i mesterbrevloven, som forutsetter politianmeldelse og rettskraftig dom.
Det viktigste i mesterbrevloven er at den gir mestertittelen lovbeskyttelse, slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester. Videre åpner den for at nye fag kan søke seg inn. Det er i dag 65 forskjellige fag under ordningen. Totalt er det i dag ca. 17 000 mestere fordelt på de forskjellige fagene. Kvalifikasjonskravene for å få mesterbrev er avlagt svenneprøve/fagprøve, praksis og IKT-kunnskaper samt bestått eksamen i fagets mesterprøve.
Nærings- og handelsdepartementet har lovansvaret og oppnevner medlemmer og varamedlemmer til Mesterbrevnemnda etter forslag fra berørte organisasjoner. Mesterbrevnemnda har ansvaret for administrering, praktisering og utvikling av mesterbrevutdanningen og -ordningen. Nemnda utsteder og tilbakekaller mesterbrev, og fastsetter hvilke fag det kan utstedes mesterbrev i. Det er opprettet en egen klagenemnd og det er et eget sekretariat som iverksetter og følger opp vedtak.
Tilslutning til mesterbrevordningen er frivillig. Mesterbrevet er ingen betingelse for å drive næringsvirksomhet i vedkommende fag, men det er bare den som har mesterbrev som lovlig kan kalle seg og markedsføre seg som mester. Ordningen er selvfinansierende, og nemnda mottar ikke økonomisk støtte til driften verken fra Nærings- og handelsdepartementet eller andre offentlige myndigheter. Det betales et gebyr i forbindelse med søknad om mesterbrev. Videre betales et årlig gebyr for å beholde retten til å markedsføre seg som mester. Retten til å benytte mestertittel og -merket fornyes hvert år gjennom innbetaling av gebyret.
Siden 1987, da mesterbrevloven trådte i kraft, har Mesterbrevnemnda både trukket tilbake mesterbrev og anmeldt ulovlig bruk av mestermerket. Mens tilbakekall kan gjennomføres ved normal forvaltningsbehandling gjennom vedtak av nemnda og eventuell klagebehandling i klagenemnda, er man i misbrukstilfellene avhengig av politianmeldelse med påfølgende etterforskning, tiltalebeslutning og rettskraftig dom før den ulovlige bruken kan straffes og bringes til opphør. Dette er en møysommelig prosess som erfaringsmessig tar lang tid, i tillegg til at man er avhengig av at politi- og påtalemyndighet innenfor sine ressurser finner anledning til å prioritere disse sakene. Departementet kjenner kun til ett tilfelle der det er ilagt en bot for misbruk av mestermerket. Erfaringen er at i praktisk talt alle tilfeller som anmeldes blir anmeldelsen henlagt, og det straffbare forholdet kan fortsette. Dette illustrerer behovet for at mer hensiktsmessige og effektive virkemidler kan tas i bruk.
Et notat ble sendt på høring 15. juli 2008 med frist 1. oktober 2008. I høringsnotatet ble det redegjort for behovet for lovendringene. Det ble trukket frem at Mesterbrevnemnda har avdekket et økende antall tilfeller av misbruk av mestertittel og mestermerket. Mestermerket skal være et kvalitetsstempel. Det er derfor av stor betydning at Mesterbrevnemnda har hensiktsmessige virkemidler som kan tas i bruk effektivt for å slå ned på misbruk. Det er ødeleggende for de seriøse mesterne at urettmessige mestere "seiler under falskt flagg", samtidig som det bidrar til å underminere forbrukernes tillit til mestere og mesterutdanningen. Eksisterende straffesanksjon har i praksis vært lite forebyggende som et reelt "ris bak speilet". Dette bidrar til å ufarliggjøre overtredelsene.
Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser til endringsforslaget. Høringsinstansene som representerer nærings- og faginteressene innenfor mesterbrevfagene er udelt positive til forslaget om å innføre en hjemmel som gir adgang til å kunne ilegge overtredelsesgebyr i misbrukstilfellene. Justisdepartementet har hatt merknader av både substansiell og lovteknisk art til endringsforslaget. Disse har Nærings- og handelsdepartementet tatt hensyn til og innarbeidet i det fremlagte forslaget.
På denne bakgrunn foreslår Nærings- og handelsdepartementet endringer i mesterbrevloven slik at det åpnes for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved misbruk av mestertittel og mestermerket.
De nærmere regler om fastsettelse og ileggelse av overtredelsesgebyr fastsettes i forskrift til mesterbrevloven, som skal tre i kraft samtidig med lovendringen. Forskriften vil inneholde bestemmelser om størrelsen på gebyret, saksbehandlingsregler og adgang til å klage på ilagt gebyr til klagenemnda for mesterbrevordningen.
Ved innføring av muligheten for å ilegge overtredelsesgebyr må det påregnes at Mesterbrevnemnda må sette inn økte ressurser for å følge opp overtredelsene som avdekkes. I tillegg må det opprettes en oversikt/registreringsordning over dem som blir ilagt gebyr. Da mesterbrevordningen er selvfinansierende og ikke mottar støtte fra det offentlige, må de økte kostnadene dekkes inn gjennom økning av års- og behandlingsgebyret.
Ileggelse av overtredelsesgebyr vil være et effektivt virkemiddel for å stoppe misbrukstilfellene, i motsetning til politianmeldelse med påfølgende bøtestraff som ofte i praksis vil fremstå som en "tom trussel". Det må antas at misbrukssakene i all hovedsak vil bli løst før anmeldelse er et reelt alternativ. Det vil innebære en besparelse for politi- og påtalemyndigheten. Det antas derfor ikke at forslaget samlet sett vil føre til negative økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.