2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at etter at bidragsreformen ble innført 1. oktober 2003, ble Stortinget løpende holdt orientert om effektene av den nye reformen. I desember 2006 ble St.meld. nr. 19 (2006–2007) Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag lagt frem. Evalueringen viser at på noen punkter kunne reformen ha vært bedre, og at ved å endre på enkelte av disse punktene ville man også senke konfliktnivået noe.
Når det gjelder de endringene som ikke er kommentert nedenfor, slutter komiteen seg til forslagene i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at muntlige avtaler også skal kunne danne grunnlag for samværsfradrag i bidraget, og at det minste oppgitte samværet skal legges til grunn for fradraget. Både AFFO (Aleneforeldreforeningen), F2F (Foreningen 2 Foreldre) og Advokatforeningen støtter forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at etter gjeldende rett inngår ikke utgifter knyttet til barnets boutgifter hos samværsforelderen i samværsfradraget.
Flertallet viser til St.meld. nr. 19 (2006–2007) og Innst. S. nr. 185 (2006–2007) hvor komiteen ga sin støtte til å utvide ordningen med fradrag for samvær til også å ta hensyn til barnets boutgifter hos samværsforelderen under samvær.
Flertallet har merket seg at Regjeringens forslag begrenses til å gjelde samværsklasse 3 og 4, men ikke samværsklasse 2 slik komiteen gikk inn for i Innst. S. nr. 185 (2006–2007)
Flertallet er oppmerksom på at beregningen av de nye satsene for samværsfradraget viser uheldige fordelingseffekter i samværsklasse 2 som kan medføre negative konsekvenser for forsørgelsen av barnet, spesielt hvor familieøkonomien er vanskelig og samværet forholdsvis lite.
Flertallet er enig i at forslaget begrenses til samværsklasse 3 og 4, og flertallet legger vekt på at departementet vil følge nøye med på utviklingen og konsekvensen av forslaget og på bakgrunn av erfaringene vurdere om ordningen bør utvides.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det gjeldende samværsfradraget ikke har virket etter intensjonene, og at man nå forsøker å finne en måte å regne samværsfradraget ut på som ikke gjør at konfliktnivået øker mellom partene. Disse medlemmer støtter forslaget om at barn skal ha en skikkelig boligstandard også hos sine samværsforeldre. Disse medlemmer er derimot ikke enig i at man ikke skal kunne ta hensyn til barnets boutgifter i samværsfradraget, hvis man er i samværsklasse 2. Det er like viktig at barn, der man av en eller annen grunn ikke har muligheten til å være sammen med samværsforeldre mer enn 4–8 netter, har et bra botilbud, som barn i andre samværsklasser. Det vises ellers til komiteens merknader om dette spørsmålet i Innst. S. nr. 185 (2006–2007).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forskrifts form, sørge for at også samværsklasse 2 får hensyntatt barnets boutgifter i samværsfradrag."
Komiteen har merket seg at man her ønsker en automatisk justering av alle bidrag som fastsettes og kreves inn av det offentlige når barnet går inn i en ny aldersklasse. Mange bidragsavtaler blir gjort mellom to private parter og vil ikke bli omfattet av denne ordningen. Det bør ikke være statens oppgave å gripe inn i private avtaler.
Komiteen støtter at Regjeringen nå åpner for at reisekostnader for samværsforeldre skal legges til grunn i fordelingen av reiseutgifter. Dette vil styrke barnets mulighet til å få god kontakt med begge foreldrene sine, i tillegg til at det blir en mer rettferdig kostnadsfordeling, noe som forhåpentligvis vil dempe konfliktene mellom foreldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at proposisjonen også viser til viktige forhold som reguleres av forvaltningspraksis. Disse medlemmer ber om at slike forhold fortrinnsvis forankres enten i lov eller forskrift.