1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmer Landbruks- og matdepartementet endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) for bl.a. å implementere direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Direktivet vil få virkning for alle lovregulerte yrker i EØS-området. Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for området gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og koordineringen av det nye direktiv 2005/36/EF. Landbruks- og matdepartementet har ansvar for å implementere nye bestemmelser i direktivet som ikke er dekket av dagens regler i dyrehelsepersonelloven.

Etter dyrehelsepersonelloven § 16 er det bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i medhold av loven som har rett til å bruke en beskyttet tittel. Direktivets bestemmelser i art. 7 nr. 3 fører til at veterinærer også skal kunne bruke tittelen veterinær i Norge ved midlertidig tjenesteyting uten norsk autorisasjon. Dyrehelsepersonelloven § 16 må derfor endres for at det skal være lovlig for veterinærer fra EØS-området å kalle seg veterinær i Norge når de har rett til å arbeide her midlertidig uten norsk autorisasjon. Videre presiseres det i § 16 at dyrehelsepersonell som ikke er veterinærer og som har rett til å arbeide her midlertidig uten norsk autorisasjon, må benytte sine utenlandske titler. Disse rettighetene skal gis gjennom forskrifter ved implementeringen av direktivet.

Definisjonen av dyrehelsepersonell i lovens § 2 bør endres. De som skal kunne yte tjenester her midlertidig uten norsk autorisasjon, bør kunne bli definert som dyrehelsepersonell. Det foreslås en tilføyelse i § 2 slik at de som har rett til å arbeide her midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon, også blir definert som dyrehelsepersonell.

Når definisjonen av dyrehelsepersonell endres, bør det også gjøres endringer i §§ 13 og 19. I disse bestemmelsene beskrives hvem som er dyrehelsepersonell. Etter endringen i definisjonen av dyrehelsepersonell, bør det stå bare dyrehelsepersonell i §§ 13 og 19 i stedet for at det beskrives hvem som er dyrehelsepersonell.

I lovens § 6 om internasjonale avtaler er det en forskriftshjemmel for å kunne gi nærmere regler om autorisasjon, lisens og godkjenninger. Etter direktivets utvidede bestemmelser, blir ikke hjemmelen helt dekkende. Rettigheter i forbindelse med midlertidig tjeneste er ikke tilstrekkelig hjemlet. Videre bør forskriftshjemmelen utvides med hjemmel for å gi bestemmelser om kontroll og plikter. Det foreslås derfor en tilføyelse slik at kontroll, plikter og rettigheter kommer med i forskriftshjemmelen.

Norsk tittel for dyrehelsepersonell kan bare brukes av dem som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter dyrehelsepersonelloven. Bestemmelsen i nåværende § 16 vil være dekkende og i tråd med direktivets bestemmelser for fiskehelsebiologer og dyrepleiere, men den vil ikke være dekkende for veterinærer.

Norsk tittel som veterinær skal etter unntaket i direktivets artikkel 7 nr. 3, kunne benyttes av veterinærer fra EØS-området uten norsk autorisasjon når de har rett til å yte midlertidig tjeneste her. Etter dette vil lovens bestemmelse derfor være i motstrid med det nye direktivet når dette kommer inn i EØS-avtalen.

Veterinærer kommer inn under bestemmelser i tidligere direktiver der veterinærutdannelsene i EØS har felles minimumskrav og ut fra dette grunnlaget gjensidige godkjenningsordninger. Felles minimumskrav til utdannelsen gir grunnlaget og bakgrunnen for større rettigheter ved midlertidig tjenesteyting.

Departementet foreslår etter dette en tilføyelse til § 16 første ledd. Veterinærer fra EØS-området som kommer inn under reglene om gjensidig godkjenning, vil da ha rett til å benytte norsk tittel og kalle seg veterinær når de yter midlertidig tjeneste her. En presisering i loven av at andre enn veterinærer som har rett til å arbeide her midlertidig uten autorisasjon, skal bruke sin utenlandske tittel, foreslås som nytt annet ledd i § 16.

1.2 Bakgrunn for lovforslaget

Ett nytt fellesdirektiv; Direktive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications. Norsk versjon: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner erstatter til sammen 15 direktiver, herunder de to sektordirektivene for veterinærer og de to generelle direktivene som gjelder bl.a. for dyrepleiere og fiskehelsebiologer. Direktivet trådte i kraft i medlemslandene 20. oktober 2007.

Utenriksdepartementet fremmet St.prp. nr. 29 (2007–2008) 21. desember 2007 for å få Stortingets godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 142/2007 av 26. oktober 2007 og endring av vedlegg VII i EØS-avtalen. Stortinget ga sitt samtykke i møte 12. februar 2008.

Fri bevegelse av personer er en av de fire frihetene innenfor EØS-avtalen. Direktivet fjerner hindringer for den frie bevegelighet for personer og tjenesteytere og gir en mer ensartet, gjennomsiktig og fleksibel ordning for godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner. Direktivet viderefører i stor grad dagens regler også når det gjelder muligheten til å yte midlertidig tjeneste. Det er imidlertid direktivets nye bestemmelser om bruk av tittel ved midlertidig tjeneste som gjør at dagens dyrehelsepersonellov ikke er dekkende.

Den direkte implementeringen av direktiv 2005/36/EF vil skje gjennom forskrifter som hjemles i dyrehelsepersonelloven. Direktivets enkelte bestemmelser vil bli behørig behandlet i forskriftsarbeidet.

1.3 Høring mv.

Landbruks- og matdepartementet sendte lovutkastet på høring 26. november 2007 med høringsfrist 1. mars 2008. I høringsforslaget ble det omtalt hva det var nødvendig å endre i loven for at direktivet skulle kunne bli implementert. Det videre forskriftsarbeidet med implementering av direktivet ble lite omtalt.

Justis- og politidepartementet peker i sitt høringssvar på flere forhold som angår detaljer i direktivet og som de mener bør behandles nærmere. De skriver:

"De foreslåtte endringene i dyrehelsepersonelloven knytter seg til at direktivet fastsetter at tjenesteytere som er etablert i et annet EØS-land, midlertidig skal kunne utføre tjenesteyting i Norge uten at det stilles krav om norsk autorisasjon. I det videre arbeid bør man komme inn på hvordan dette nærmere bør reguleres.

Herunder bør det blant annet tas stilling til

• om det skal gis en definisjon eller veiledning for hva som regnes som midlertidig tjenesteyting, jf for eksempel direktivet art. 5 nr. 2 andre avsnitt

• kontrollmuligheter, jf for eksempel direktivet art. 7 nr. 1 og art. 7 nr, 4 ff.

• innhenting og utveksling av informasjon, jf for eksempel direktivet art. 8

• mulighet for å kreve registrering i yrkesorganisasjon

• generelle plikter for den tjenesteytende, jf. for eksempel direktivet art. 9

• språkkunnskaper, jf. direktivet art. 53

• sanksjonsmuligheter"

Det bør også tas stilling til om slike regler mest hensiktsmessig inntas i loven selv eller i forskrift, og eventuelt om nåværende dyrehelsepersonellov gir tilstrekkelig hjemmel for å foreta slike reguleringer i forskrift.

Blant annet på bakgrunn av merknadene er det blitt tatt inn et eget punkt i proposisjonen om behov for forskriftsendringer. Forskriftshjemmelen i § 6 er ytterligere utvidet og vil være dekkende for det videre arbeidet med forskrifter. Både kontroll og plikter er føyd til i forskriftshjemmelen.

Departementet anser at det fortsatt bør være opp til den enkelte yrkesutøver om de vil organisere seg eller ikke. En egen hjemmel for organisasjonskrav anses unødvendig. I fremtiden kan det om nødvendig reguleres under plikter i forskriftshjemmelen.

Mye av bestemmelsene i direktivet er en videreføring av gjeldende bestemmelser. For dyrehelsepersonell er det små endringer, men noe mer detaljer i forhold til bestemmelser som allerede gjelder. Departementet velger på denne bakgrunn å overlate en gjennomgang av direktivets detaljerte bestemmelser til forskriftsarbeidet.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Etter departementets vurdering medfører lovforslaget ingen målbare økonomiske eller administrative konsekvenser.

Direktivet vil bli videre implementert gjennom en ny forskrift som er under arbeid og som vil bli gjenstand for separat høring.